oss 100 kroner!
Av Thor K. Aalberg.
I slutten av mai sendte NRK1 denne franske dokumentaren. Undertittelen var «Utsyn til profitt eller omsyn til pasienten? Den lukrative legemiddelindustrien får mer makt til å setje agendaen». I programmet kommer det frem at i realiteten er det fem store firmaer som styrer det hele: to i USA, to i Sveits og ett i Frankrike. For staten i disse landene betyr inntektene fra denne industrien mye. Derfor kvier de seg for å regulere den. De få som lar seg intervjue legger ikke skjul på at deres oppgave er å sørge for mest mulig utbytte for aksjonærene.
Industrien har spesialisert seg på smale sykdommer som gjør at de kan øke prisene fra noen få dollar til flere tusen. På remdevisir, medisin brukt i behandling mot Covid 19, var et amerikansk selskap i ferd med å sikre seg monopol. Det gjorde de da få var rammet av korona og påberopte seg at det dreide seg om en smal sykdom. Da ville selskapet fått enerett i syv år i 70 land. Det kom frem i programmet at den delen av FDA som godkjenner nye medisiner er finansiert av legemiddelindustrien.
Det er ingen grunn til å tro at de farmasøytiske selskapene har en annen agenda enn profitt når det gjelder vaksiner. Ifølge Aftenposten kom det frem at da svineinfluensaen ble erklært som en pandemi, hadde flere i WHO, egeninteresse av at det skjedde. Avisen henviste til lederen av Europarådets helsekomité, den tyske doktor og spesialist på influensa, Wolfgang Wodarg. Han mente at håndteringen av svineinfluensapandemien var århundrets skandale. Det hele dreide seg om en falsk pandemi som var satt i scene av den farmasøytiske industri godt hjulpet av WHO og myndighetene. De farmasøytiske firmaene har delt markeder mellom seg og sammen med forskningsinstitutter og offentlige helseinstanser har de skremt myndighetene for bedre å kunne selge sine vaksiner og medisiner. Han oppdaget at det for første gang var inngått en hemmelig avtale med den farmasøytiske industri hvor den forlangte at landene selv måtte ta risikoen ved eventuelle bivirkninger. Avtalen var først bindende når WHO erklærte influensaen som en pandemi.
Lite har trolig endret seg fra da til håndteringen av Covid-19 vaksinene. Det europeiske legemiddelbyrået EMA har nå hastegodkjent Pfizer/Biontechs koronavaksine til barn. Folkehelseinstituttet (FHI) opplyser om at de vurderer om den skal tas i bruk i Norge. Det blir en avveining mellom nytteeffekt og bivirkninger. Næringslivet, spesielt de multinasjonale selskapene er gode på kost-nytte(benefit)-analyser. Barn med en underliggende sykdom vil antagelig ha god nytte av den. For friske barn kan det ha liten hensikt, siden de neppe blir alvorlig syke, hvis de skulle bli smittet. Hvis FHI tenker på samme måte når det gjelder barnevaksinasjonsprogrammet, ville helsestasjonene få mye mer tid til å drive forebyggende helsearbeid på andre områder. Det kan dreie seg om rus, fedme og psykiske plager hos barn og ungdom.
