oss 100 kroner!
USA har raslet med våpen og sterke uttalelser. NATO har i gang en omfattende militærøvelse i Svartehavet og langs Russlands grenser. Samtidig har Ukraina kommet med klare trusler om og forberedelser til et angrep på de sjølerklærte republikkene i Donbass. Russland har svart med en massiv mobilisering av egne styrker – på eget territorium, og har demonstrert at landet er klart til å ta imot hva som måtte komme. Spørsmålet som hang i lufta var: Vil USA risikere storkrig over Ukraina?
Nå vet vi svaret, og det er Nei!
Professor Glenn Diesen kommenterer besøket til USAs utenriksminister Antony Blinken i Kiev, og han trekker en krystallklar konklusjon:
Ville USA gå i krig med Russland over Ukraina? Etter hvert som spenningen eskalerer mellom Moskva og Kiev, har noen advart om at sistnevntes ‘allianse’ med Washington kan føre til en konflikt mellom de to viktigste kjernefysiske supermaktene.
Bortsett fra, selvfølgelig, at det ikke er noen allianse mellom USA og Ukraina. Denne uka skrinla USAs utenriksminister Antony Blinken ideen om at Ukraina har vestlige støttespillere som er klare til å tre inn på et øyeblikk hvis det blir angrepet.
Blinken ble presset i et intervju med MSNBC til å svare på om amerikanske styrker kunne sendes i kamp mot russiske tropper for å støtte Kiev i tilfelle krig, og svarte bare at Washington er forpliktet til å «hjelpe Ukraina med å forsvare seg.»
Med andre ord, nei. Faktisk, med disse ordene, støttet Blinken mistankene i Moskva om at Washington står klar til å bekjempe Moskva til den aller siste ukraineren, men aldri vil risikere sine egne tropper.
Diesen bemerker at USA lenge har opprettholdt det som kalles strategisk tvetydighet, som består i å med vilje sende ut motstridende og tvetydige signaler om sine egne «røde linjer» for på den måten å skape uskkerhet hos motstanderen. Det kan være et effektivt hjelpemiddel, skriver Diesen, men bare så lenge det ikke blir gjennomskuet. Vladimir Putins svært tydelige svar på de vestlige truslene har avslørt Washingtons bløff. Som vi skrev tidligere, og ble sitert på i russiske medier: Joe Biden åpnet sjakkspillet med kongebonden E2-E4, men Putin svarte med siciliansk forsvar. Ved å ikke gå inn på Bidens falske forhandlingsinvitt midt oppe i trusler og sanksjoner, men heller vise fram Russlands militære muskler og forsvarsvilje, nøytraliserte Putin Biden uten å sette Russland i fare.
Diesen kommenterer:
Det er vanskelig å overvurdere viktigheten av utenriksministerens svar, som effektivt har avsluttet en kalkulert politikk med strategisk tvetydighet over Ukraina. I mange år har utenriksdepartementet vært tilbakeholdne med å klargjøre hvor langt det ville gå for den østeuropeiske nasjonen, og om den ville sende sine egne soldater i kamp for sin antatte allierte.
Det faktum at masken nå har falt, endrer hele den grunnleggende situasjonen. Dette kommer samtidig som Det hvite hus tilsynelatende også har dreid sin utenrikspolitikk i regionen ved å revidere et avsnitt i en offisiell transkripsjon for å dempe utsiktene til at Ukraina kan bli med i NATO. Etter å ha vendt seg til Vesten etter Maidan i 2014, har Kiev bygd sin legitimitet på EU og USA, og understreket viktigheten av sine ‘allianser’ og sin rolle som en fortropp mot antatt russisk aggresjon mot Sentral-Europa. Dette argumentet er nå basert på stadig mindre bevis.
Strategisk tvetydighet har slått feil
«Strategisk tvetydighet mislyktes i Ukraina fordi den skapte urealistiske forventninger,» skriver Diesen. «Politikken var ikke ment å avskrekke en russisk invasjon, men å gjøre det mulig for Kiev å forhandle om et gunstigere politisk oppgjør for å slåss i Donbass, mellom dets styrker og de som var lojale mot de to selvutnevnte folkerepublikkene.»
Den nylige mobiliseringa av ukrainske tropper mot kontaktlinja med Donbass var ment å være toppen av presset på Russland for å reforhandle Minsk-avtalen på gunstigere vilkår for Kiev. Imidlertid ødela den russiske militære oppbygginga langs grensa hele Kievs strategi. Moskva signaliserte tydelig at det vil opprettholde sine røde linjer uavhengig av kostnadene, av den enkle årsaken at NATOs fortsatte ekspansjon blir ansett som en eksistensiell trussel.
Uvillige til å gå i krig mot Russland, har G7-landene siden i stedet bekreftet at Minsk-avtalen er den eneste løsningen på konflikten. Uten muligheten for å reforhandle pakten, står Ukraina i et veiskille. Et angrep på Donbass ville nesten helt sikkert resultere i nederlag og til og med potensielt føre til ødeleggelse av Ukraina som stat, mens å overholde Minsk-avtalen ville gjøre landets president, Volodymyr Zelensky, sårbar for høyreekstreme nasjonalister som kunne styrte ham inn nok en angivelig ‘demokratisk revolusjon’.
Vil USA og NATO opprettholde sine angivelige garantier for Ukrainas territoriale integritet (som er kode for å erobre Donbass og Krim) med det det betyr av krig med Russland? Dette spørsmålet er nå besvart, og svaret er klart og tydelig: Nei!
Alexander Mercouris i The Duran omtaler også Antony Blinkens besøk i Kiev, og trekker de samme konklusonene som Glenn Diesen:
