Frekt forslag om koronapass fra Solberg og Høie

0

Av Erik Plahte.

Regjeringa vil innføre et koronasertifikat som kan brukes til å dokumentere at eieren er vaksinert, har hatt covid-19 eller nylig testa negativt. Dette haster åpenbart, for forslaget om en midlertidig endring av smittevernloven ble sendt på høring 5. mai med ekstremt kort høringsfrist, bare én uke, til 12. mai. Når dette skrives (11. mai kveld) har det kommet 8350 høringssvar, praktisk talt alle negative etter det jeg kan se.

I høringsnotatet legger ikke Regjeringa skjul på at forslaget skal «legge til rette for innføring av en kommende EU-forordning». EU arbeider å etablere et tilsvarende regelverk for å lette den frie bevegeligheten, en av EUs grunnleggende fire friheter. Så lenge EU-regelverket eksisterer vil norske borgere trenge et koronasertifikat som EU godkjenner om de skal reise til andre EØS-land. Dette er temmelig uproblematisk. Vaksinesertifikat til bruk ved utenlandsreiser har eksistert i lange tider, og mange land krever fortsatt at du har vaksinasjonsattest mot visse sjukdommer for å slippe deg inn over grensa.

Men i tillegg ønsker Regjeringa å bruke sertifikatet innenlands for å «bidra til å legge til rette for en gradvis og kontrollert gjenåpning av samfunnet». «Bruk av koronasertifikat kan bidra til en raskere gjenåpning nasjonalt, og til at kommuner med kommunale eller regionale tiltak kan klare å slå ned utbrudd med mindre strenge tiltak enn uten bruk av koronasertifikat.»

Dette er derimot ikke like greit. Et vaksinasjonspass eller koronasertifikat er et smitteverntiltak, og må være basert på og i samsvar med smittevernloven. Regjeringa foreslår å løse dette ved en ny, midlertidig paragraf i smittevernloven.

Slik er forslaget om den innenlandske bruken av koronasertifikatet (§ 4A-2):

Ingen kan forskjellsbehandles på grunnlag av at de ikke kan fremvise koronasertifikat, med mindre bestemmelser i eller i medhold av lov gir adgang til dette.

Departementet kan gi forskrifter for hele eller deler av landet om bruk av koronasertifikat. Bestemmelser om at koronasertifikat er eneste aksepterte dokumentasjon på vaksinasjonsstatus, immunitet etter gjennomgått covid-19 og negativt testresultat, kan bare fastsettes når det etter en smittevernfaglig vurdering anses nødvendig med effektiv og sikker verifikasjon, og det etter smitteverntiltakets art og forholdene ellers ikke vil være uforholdsmessig.

Med andre ord: Regjeringa og den alene kan vedta at folk skal forskjellsbehandles. Noe mer detaljert om hva forskriften skal inneholde eller hva den skal bygge på, blir stortinget ikke invitert til å fastsette.

Forslaget til den nye paragraf 4A legger opp til at innføring og bruk av koronasertifikatet skal fastsettes gjennom forskrifter. En forskrift fastsettes av regjeringa, uten vedtak i stortinget. Det er helt i tråd med Erna Solberg og Bent Høies generallinje i koronapolitikken: 1) mest mulig makt og myndighet til Regjeringa og Helsedirektoratet, og 2) smittevernhensyn trumfer sosiale forhold, vanlige folks økonomi og folkehelsa i vid forstand.

Smittevernloven gir ingen hjemmel

Ikke overraskende mener Regjeringa at verken smittevernloven, hensynet til menneskerettigheter eller Grunnloven er til hinder for slik bruk av et koronasertifikat. Paragraf 1-5 i smittevernloven sier:

Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.

Gir ikke dette en hjemmel for å innføre koronasertifikat? Nei, sier Hans Petter Graver, Mona Naomi Lintvedt, Anna Nylund og Kristin Bergtora Sandvik (GLNS). Med unntak av Lintveit som er stipendiat, er alle professor i juss. I en ekspertkommentar på 18 sider skriver de:

I utgangspunktet er det neppe et inngrep å utstyre en person som er vaksinert med et dokument i fysisk eller elektronisk form som bekrefter dette. Staten trenger ikke hjemmel i lov for å utstede offentlige bekreftelser eller dokumenter. Som eksempel på dette kan nevnes det europeiske helsetrygdkort. Når en slik bekreftelse eller dokument skal fungere som betingelse for å utøve visse rettigheter eller å oppnå visse fritakelser, så kan svaret bli et annet.

GLNS skriver videre:

Det er uansett klart at § 1-5 ikke kan ses som en hjemmelsbestemmelse. Bestemmelsen sier uansett at det skal foretas en helhetsvurdering, noe som innebærer at man ikke kan se spørsmålet om lettelse av restriksjoner utelukkende fra et smittevernfaglig perspektiv.

Paragraf 1-5 gjør det også klart at det er forskjell på «smittevernfaglig» (Regjeringas uttrykk) og «medisinskfaglig». Medisinfaget omfatter som kjent også folkehelse i vid forstand. Paragrafen gjør det klart at vurderingsgrunnlaget i lovforslaget er for snevert.

Den midlertidige paragrafen 4-3a om Forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv. er ikke til hjelp for regjeringa siden den oppheves 1. juli i år.

Men hva med Smittevernloven § 3-8, gir ikke den tilstrekkelig hjemmel? Den lyder:

Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert a) må oppholde seg innenfor bestemte områder, b) skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, f.eks. i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler, c) må ta nødvendige forholdsregler etter kommunelegens nærmere bestemmelse.

«Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom» er definert i § 1-3 som «et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak». I tvilstilfeller er det opp til Helsedirektoratet å avgjøre om et slikt utbrudd foreligger.

Om denne paragrafen skriver GLNS bl.a.:

Bestemmelsen knytter seg til «utbrudd» av en sykdom. Det gir bestemmelsen karakter av å være en bestemmelse for akutte situasjoner, noe som taler i mot at den gir hjemmel for innføring av koronasertifikat i den nåværende situasjonen.

Nå er det 14 måneder siden epidemien starta. Etter en kortvarig topp i mars–april er nå antall innleggelser pr dag under 10 (se info fra FHI). Omtrent 1,5 millioner har fått første vaksinasjonsdose. «Reproduksjonstallet viser at epidemien er i en synkende fase med et estimat på gjennomsnittet av reproduksjonstallet siden 12. april på 0,7 (95 % CI 0,6–0,9) og sannsynligheten for at reproduksjonstallet er høyere enn 1 er < 1 %», står det i FHIs ukerapport for uke 17. Vi er langt fra en slik situasjon som Smittevernloven § 3-8 forutsetter.

Det er også rimelig klart at loven forutsetter at så drastiske inngrep i folks fundamentale rettigheter bare kan nyttes i en relativt kortvarig, akutt situasjon.

Etter en lang diskusjon for og mot konkluderer GLNS:

Konklusjonen er at smittevernloven slik den nå er utformet ikke gir hjemmel til å innføre en ordning med koronasertifikat. Da det heller ikke finnes hjemmel for dette i annen eksisterende lov, blir konklusjonen at en slik ordning bare kan innføres om Stortinget vedtar en lovhjemmel for det.

Om den foreslåtte paragrafen, som overlater alt til regjeringa, gir slik lovhjemmel, får juristene vurdere. Jeg synes det ser tvilsomt ut.

Er det Danmark som frister? Har ikke medaljen en bakside?

Ifølge det nylig vedtatte danske regelverket kan restauranter og kafeer nå holde åpent. Det samme gjelder museer, kunstutstillinger, bibliotek, og en rekke andre institusjoner og virksomheter. Men – bare for gjester med koronapass.

Et oppslag i NRK gir en entusiastisk framstilling av lykkelige dansker som kan vifte med koronapasset og slippe inn overalt.

Alle kan tenke seg hvordan dette arter seg for alle dem som av en rekke forskjellige grunner ikke har eller kan få koronasertifikat. Men forslaget om koronasertifikat har også en prinsipiell side.

Grunnloven sikrer oss visse grunnleggende demokratiske rettigheter som forsamlingsfrihet og fri bevegelighet. Ifølge smittevernloven kan myndighetene midlertidig innskrenke disse rettighetene «når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført» (§ 4-1).

Smittevernloven er ikke basert på å innrømme lettelser for dem som er vaksinerte eller immune. Forutsetninga i loven er at «lettelsene» er der allerede i form av Grunnlovens bestemmelser om fri bevegelighet, forsamlingsfrihet m.m. Smittevernloven gir bestemmelser om midlertidige begrensninger i disse frihetene i en akutt situasjon. Høringsnotatet snur dette på hodet ved at det åpenbart er Regjeringas hensikt å gi lettelser i koronatiltakene til dem som ikke er smitteutsatt. Å innføre et koronasertifikat som gir adgang til steder der de uten sertifikat ikke slipper inn, er det samme som å stenge disse ute på reint og skjær mistanke om at de ikke er smittefrie. Dette er i strid med hele grunntanken i smittevernloven.

Regjeringa har lagt fram et frekt forslag. Smittevernloven gir ikke noen åpning for å innføre et koronapass til innenlands bruk slik Regjeringa antyder. Likevel foreslår den at regjeringa skal få fullmakt til å innføre et slikt pass og fastsette retningslinjer for bruken i en forskrift – det vil si, uten å måtte legge retningslinjene fram for stortinget. Dette trass i at Regjeringa verken i høringsnotatet eller i lovforslaget presenterer noen detaljerte planer eller ideer om hvordan vaksinasjonspasset kan brukes, bare allmenne vendinger som f.eks. «Bruk av koronasertifikat kan bidra til en raskere gjenåpning nasjonalt, og til at kommuner med kommunale eller regionale tiltak kan klare å slå ned utbrudd med mindre strenge tiltak enn uten bruk av koronasertifikat.» (Høringsnotatet s 6)

Innvendinger fra FHI

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ba Helsedirektoratet om å gjennomføre «en vurdering av bruk og utforming av vaksinedokumentasjon». Det er påfallende at HOD ikke ba om noen vurdering av hvordan et vaksinasjonspass kan bli brukt innenlands. Departementet var bare interessert i hvordan nåværende vaksinasjonskort på helsenorge.no kan videreutvikles, ulike tekniske og sikkerhetsmessige aspekter og forhold som gjelder personvernet. Et så snevert perspektiv er ikke i tråd med smittevernloven, som sier at smitteverntiltak skal «fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering».

Svaret fra Helsedirektoratet forelå 28. januar i år. Det inneholder bl.a. noen «overordnede vurderinger fra FHI» (Folkehelseinstituttet). Der peker FHI på en rekke betenkeligheter og problemer og konkluderte med foreløpige anbefalinger i seks punkter, «selv om dette er utenfor oppdragets mandat». De to første punktene er:

  • medisinske forhold må komme før økonomiske og andre forhold.
  • Det er for tidlig å gi vaksinerte lettelser i tiltak som er ment å redusere smitte, og dermed også for tidlig å åpne for vaksinepass med slike rettigheter.

Da lurer jeg på når det etter FHIs mening vil være noen hensikt med et vaksinepass. Det blir jo stadig færre smitteutsatte, og reproduksjonstallet er godt under 1. Da skulle en tro behovet vil bli mindre og mindre.

Men Erna Solberg og Bent Høie vil ha frie tøyler – nå!

Europakommisjonen la i mars 2021 fram et forslag om å opprette et europeisk koronasertifikat. Som nevnt innledningsvis legger ikke departementet skjul på at grunnen til at den kommer med forslaget om vaksinepass, er dette initiativet fra EU-kommisjonen. «Hovedformålet er å legge til rette for fri personbevegelse under pandemien, noe som ligger i kjernen av EØS-avtalen.» De to rettsaktene – én Schengen-relevant og én EØS-relevant – skal etter planen vedtas og tre i kraft i EU i løpet av juni måned. Vi veit ennå ikke hva slags bestemmelser som kan komme til å følge av EØS-avtalen, bare at de vil bli innført ved inkorporasjon, dvs uten norske endringer eller tilpasninger.

Dette er åpenbart grunnen til Regjeringas hastverk. Da passer det åpenbart Solberg og Høie bra å hasteinnføre i samme omgang en lovendring som gir dem fullmakt til å bruke det samme sertifikatet innenlands og sjøl fastsette retningslinjene for bruken. Dette er det god grunn til å protestere mot, som så mange allerede har gjort. Slutt opp om protesten mot koronapasset! Du kan sende inn høringssvaret her. Men nå haster det. Siste frist er 12. mai.


Artikkelen til GLNS inneholder et stort antall referanser til utenlandske nettoppslag om vaksinepass. Det samme gjelder en annen artikkel på Juridika av Anne Nylund: Dette er de rettslige utfordringene med «innenlandske vaksinepass».

Forrige artikkelForslaget om «koronasertifikat» må forkastes: Høringssvar
Neste artikkelUSA har sluttet å late som om de vil risikere krig for Ukraina