oss 100 kroner!
Batteripakka til en Tesla Model S er i virkeligheten intrikat ingeniørkunst. Tusenvis av sylindriske celler med komponenter fra hele verden forvandler litium og elektroner til nok energi til å drive bilen hundrevis av kilometer, igjen og igjen, uten utslipp av avgasser. Men når batteriet når slutten av levetiden, forsvinner de grønne fordelene. Hvis det havner på et deponi, kan cellene frigjøre problematiske giftstoffer, inkludert tungmetaller. Og resirkulering av batteriet kan være en farlig virksomhet, advarer materialforsker Dana Thompson fra University of Leicester. Skjær for dypt inn i ei Tesla-celle eller på feil sted, og den kan kortslutte, forbrenne og frigjøre giftig røyk.
Dette skriver Ian Morse i magasinet Science, og fortsetter:
Det er bare ett av de mange problemene som forskere står overfor, inkludert Thompson, som prøver å takle et framvoksende problem: hvordan resirkulere de millioner av elektriske kjøretøybatterier (EV) som produsenter forventer å produsere i løpet av de neste tiårene. Nåværende EV-batterier “er egentlig ikke designet for å bli resirkulert,” sier Thompson, stipendiat ved Faraday Institution, et forskningssenter med som jobber med batterispørsmål i Storbritannia.
Det var ikke mye av et problem da elbiler var sjeldne. Men nå tar teknologien fart. Flere bilprodusenter har sagt at de planlegger å fase ut forbrenningsmotorer i løpet av få tiår, og bransjeanalytikere spår at minst 145 millioner elbiler vil være på veien innen 2030, opp fra bare 11 millioner i fjor. «Folk begynner å innse at dette er et problem,» sier Thompson.
Regjeringer i mange land er på vei mot å kreve en eller annen form for resirkulering. I 2018 innførte Kina nye regler for å fremme gjenbruk av EV-batterikomponenter. EU forventes å innføre sine første krav i år. I USA har den føderale regjeringa ennå ikke kommet frem til gjenvinningskrav, men flere stater, inkludert California – landets største bilmarked – vurderer å fastsette sine egne regler.
Det vil ikke være enkelt å overholde. Batterier har vidt forskjellig kjemi og konstruksjon, noe som gjør det vanskelig å lage effektive resirkuleringssystemer. Og cellene holdes ofte sammen med svært kraftig lim, noe som gjør dem vanskelige å ta fra hverandre. Dette har bidratt til ei økonomisk hindring: Det er ofte billigere for batteriprodusenter å kjøpe nyutvunnede metaller enn å bruke resirkulerte materialer.
Det kan ta to timer å demontere Nissans rektangulære Leaf-batterimodul. Teslas celler holdes sammen av den nesten totalt ikke-nedbrytbare polyuretansementen. Disse stoffene utgjør allerede i dag en «urimelig helserisiko» for produksjonsarbeiderne sier US Environmental Protection Agency.
