oss 100 kroner!
– et nærmere blikk på USAs ekspansjon av krigføring med kunstig intelligens i Vest-Afrika.
Av Scott Timcke.
Niami, Niger (Africa is a Country) – Et slående trekk med USAs militære tilstedeværelse i Vest-Afrika er mangelen på en synlig strategi for å nå et tydelig definert mål. På papiret er USAs deltakelse i regionens kompliserte konflikter motivert av samarbeid med afrikanske stater om sikkerhetsspørsmål for å forbedre terrorberedskap, og for å gi beskyttelse til lokalsamfunn som de afrikanske landene ikke selv klarer å gi tilstrekkelig beskyttelse. Samtidig er USA den diplomatiske partneren disse landene signerer flesteparten av sine bilaterale avtaler med.
Resultatet er at det amerikanske militæret gir offentlig legitimitet til svake stater, ad hoc, fra krise til krise. Uavhengig av hva årsakene måtte være er sannheten at det er lite støtte i det amerikanske folket for å gjennomføre slike oppdrag: rundt 60% av amerikanske borgere ser ikke på disse konfliktene som en trussel mot rikets sikkerhet, og mer enn 90% er imot okkupasjon av andre nasjoner, selv der masseødeleggelsesvåpen tas i bruk. «For første gang på lenge», skriver John Mearsheimer og Stephen Walt, som forsker på amerikansk utenrikspolitikk, «stiller store mengder amerikanere seg skeptisk til sitt lands overordnede utenrikspolitisk mål». Selv innenfor Forsvarsdepartementet kommer skepsisen til overflaten fra tid til annen. Tidligere forsvarsminister Mark Esper vitnet for House Armed Services Committee i februar 2020 hvor han sa at konvensjonelle styrker i Niger, Tjad og Mali «må trekke seg ut så de kan forberede seg på konkurranse mellom stormaktene». «På grunn av krigstretthet har USA startet å outsource de strategiske og operasjonelle byrdene ved krig til menneskelige og teknologiske surrogater», og har dermed skapt noe forskere kaller «surrogate warfare». Et eksempel på slik «outsourcing av krig til maskiner» er et verktøy skapt av Defense Innovation Unit som er tatt i bruk ved Al Udeid, en luftforsvarbase i Qatar, i 2017. Det ble brukt til å overvåke og hurtig kombinere informasjon fra sosiale medier i Syria før den videresendte informasjonen til piloter og bakkestyrker, som så brukte det til å identifisere, spore og ramme mål i det operasjonsområdet. General Joseph Votel, daværende sjef for US Central Command skrøt av verktøyets suksess og antydet at det vil bli brukt i «fremtidige operasjoner».
For å forberede seg på kamp mellom stormaktene moderniserer det amerikanske militæret sin luftbårne etterretning, overvåkning og oppklaring (ISR) ved å utforske bruken av kunstig intelligens og maskinlæringsteknikker for identifisering av mål. Det endelige målet er å «knytte ISR-sensorer fra alle krigsområder (verdensrommet, luft, land, hav og cyber) direkte til kommandører og våpensystemer, og dele informasjon lynraskt.» I Niger har dette prosjektet startet ved at de har tatt i bruk en ny variant av dronen kalt MQ-9 Reaper kalt Block 5 variant som først ble brukt i Syria i 2017. Hovedforskjellene med Block 5 innebærer evnen til å integrere og kombinere flere forskjellige informasjonsdatabaser eller «feeds», i tillegg til å behandle informasjon raskere. Siden 2018 har USA bevæpnet dronene sine i Niger på denne måten. Dermed har Vest-Afrika og Syria blitt åstedene for denne nye bølgen av ISR-teknologi.
ISR-moderniseringsprogrammet kommer i etterkant av at det amerikanske militæret har investert i regionen gjennom prosjekter som Trans-Saharan Counterterrorism Partnership, en militær bistandspakke på 350 millioner dollar. For øyeblikket forsøkes det å lovfestes i kongressen en Trans-Sahara Counterterrorism Partnership Program Act, H. R. 192 med støtte fra både demokrater og republikanere. I 2015 startet det amerikanske militæret å bygge en militærflyplass i Agadez, Niger, ved siden av en nigeriansk militærbase. Med en prislapp på 110 millioner dollar er Agadez «et attraktivt valg som mulig base for ISR-droner på grunn av sin nærhet til trusler i regionen og på grunn av kompleksiteten med å drive operasjoner i det langstrakte Afrika» skriver Nick Turse, en ledende «watchdog»-journalist med fokus på militære relasjoner mellom USA og Afrika. Amerikanske styrker er ikke ment å utføre kampoppdrag i Niger, men deres ISR-rolle betyr at de skal støtte lokale styrker i antiterror-operasjoner mot Boko Haram og andre lignende grupper. Denne støtten har ført til et offentlig kjent taktisk oppdrag der liv gikk tapt.
Disse militære initiativene føyer seg inn i rekken av eksperimenter på det afrikanske kontinentet som har foregått i koloni- og postkolonitiden. I nyere tid, siden publiseringen av Berg Report, har Afrika vært et øvingsområde for det nyliberale tankegodset som gjennomsyrer u-landene og som argumenterer for strukturtilpasningsprogrammer mens mesteparten av direkte utenlandsk investeringer konsentreres om den delen av økonomien som handler om å hente ut ressurser fra afrikansk jord. Denne tankegangen har som oftest pleid å unngå spørsmålet om kolonitidens negative konsekvenser for kontinentet. Nigers erfaringer med kolonitiden er særs grusomme, da det franske militæret ble brukt til å «skape fred» i området. Denne trenden fortsatte i opptakten til Nigers uavhengighet i 1960 da Frankrikes styrker undertrykte all motstand mens den franske staten tok kontroll over Niger uranressurser mellom 1957 og 1967, samt andre nyttige mineraler som er nødvendige innenfor høyteknologiske industrier. I dag står uran fra franske gruver for omtrent 70% av Nigers eksport, men unntak fra skattelovene gjør at lite av overskuddet kommer myndighetene og dens innbyggere til gode.
Det er denne historiske bakgrunnen som gjør at Niger er et godt sted å studere møtet mellom et fattig lands utfordringer og amerikansk militær tilstedeværelse. De fleste nigerianere driver med selvbergingsjordbruk og deres rettigheter til å eie land er begrensede. Landet opplever ofte tørke og alvorlig matmangel, noe som har blitt forverret av klimaendringer. Per 2004 var 9% av nigerianere (omtrent 870 tusen mennesker) fanget i moderne slaveri som gjeldslaver. Fordi det er få formelle politiske kanaler eller arenaer for å løse konflikter ligger forholdene til rette for opprør på landsbygdene. Disse opprørene er preget av religion, og fiendtlige overfor en stat som ikke klarer å levere stabile tjenester over tid. Opprørsgruppene opptrer gjerne som legitime alternativer til den svekkede nigerianske staten. Men for USA er det å hjelpe den nigerianske staten med å slå ned disse opprørene det samme som å bedrive antiterrorisme, en retorisk øvelse som overser de grunnleggende behovene blant de som gjør opprør, samtidig som de støtter de samme kreftene som opprørerne kjemper mot.
En måte å se USAs militære operasjoner i Niger på er å se på det som et krigslaboratorium der ny type overvåkning og målidentifisering overses av den amerikanske statens altseende algoritmer, mens det dødelige maskineriet er bygd av de samme materialene og mineralene som hentes ut av Nigers gruver. Man kan si at på grunn av mangelen på strategisk overblikk er Vest-Afrika en perfekt vert for å prøve ut disse våpensystemene, og for oss å bedømme hvordan disse komplekse systemene for overgrep utgjør et nettverk som dekker store deler av verden.
Scott Timcke har studert rase, klasser og ulikhet. Hans andre bok, Algorithms and The End of Politics ble utgitt i februar 2021.
Artikkelen er oversatt av Martin Langvad for steigan.no.
