Den militære opptrappinga fra Ukrainas side har vært synlig lenge, men har også US European Command (USEUCOM) høynet sitt «trusselnivå» i Europa til «potensielt umiddelbar krise». Dette skriver blant annet American Military News. Det var sjefen for USEUCOM, General Tod D. Wolters som kom med denne erklæringa. Dette er også omtalt i en artikkel i New York Times (bak betalingsmur).
USEUCOM skylder på Russland og sier at trusselnivået er hevet på grunn av et russisk militær aktivitet, på russisk side av grensa mot Ukraina.
Ingen analyse og ingen informasjoner tilsier at Russland skulle forberede noen militæraksjon mot Ukraina. Derimot kan de russiske troppebevegelsene være et signal og en advarsel til regjeringa i Kiev mot å angripe utbryterrepublikkene Lugansk og Donetsk. Det Moskva antakelig ønsker å gjøre den ukrainske regjeringa klar over er at Russland ikke vil tillate noe angrep på de to republikkene som setter deres eksistens i fare.
De siste ukene har Ukraina kjørt fram tyngre militært utstyr og flere soldater til kontaktlinja mot utbryterrepublikkene og har i realiteten trukket sin støtte til Minsk-avtalen. Ukrainske styrker bomber nå daglig områdene øst for kontaktlinja og den trepartsgrupa for å opprettholde våpenhvilen har Ukraina stilt ultimatum om at Donbass-republikkene ikke skal være en del av forhandlingene om en løsning.
Ukraina håper på å få støtte fra sine vestlige allierte dersom de provoserer fram en full krig, og det gjør de nok, men Southfront skriver ironisk at soldatene til deres «polske allierte» marsjerer mens de synger sanger om å gjenerobre Vilnius (i Litauen) og Lviv (i Vest-Ukraina).
Første viseformannen i forsvarskomiteen i den russiske statsdumaen, Alexander Sherin, sier at Russland er klar til å forsvare de to republikkene.
“Vi vil reagere raskt og hardt hvis noen prøver å ignorere Minsk-avtalene, for å bryte våpenhvilen. Og selvfølgelig, hvis det er et forsøk på å overta territoriet til DPR og LPR, må Russland være bestemt, vise seg å reagere raskere og på forhånd,” avsluttet han.
Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba kunngjorde i mars at landets nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd har vedtatt en strategi som tar sikte på å gjenerobre Krim, og reintegrere den strategisk viktige halvøya inn i landet.
Kuleba kunngjorde regjeringas trekk på Twitter, der han skrev: «Signalet er klart: Vi ber ikke bare verden om å hjelpe oss å få returnert Krim, Ukraina gjør også sin egen dedikerte og systemiske innsats under president [Volodymyr] Zelenskyjs lederskap.»
USAs utenriksminister Antony Blinken uttalte 31. mars at USA «gir sin fulle støtte til Ukrainas suverenitet og territoriale integritet overfor Russlands pågående aggresjon». Men det er ikke påvist noen slik aggresjon fra russisk side.
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tar til orde for en økt militær virksomhet fra NATOs side i Svartehavet. På en pressekonferanse med Ukrainas statsminister Denis Shmigal sa Stoltenberg at NATO har økt sin militære virksomhet i Svartehavet.
29. mars 2021 gjennomførte NATO en flymanøvre som omfattet over Nord-Atlanteren, Nordsjøen, Svartehavet og Østersjøen. NATO-fly gikk på vingene for å punktmarkere russiske militærfly. Vi kalte det avskjæringsmanøvre, men det var nok en for dramatisk karakteristikk. Like fullt må denne store flyaksjonen sees i samband med den totale militære situasjonen i Europa, ikke minst når USEUCOM har reist trusselnivået til «potensielt umiddelbar krise».