Krigsinvestorer truer med å saksøke Pentagon

0
Pentagon. Foto: Shutterstock

Kontraktører truer med å saksøke Pentagon hvis USA trekker seg ut av Afghanistan. Fred er et uakseptabelt kontraktsbrudd for amerikanske krigsprofitører.

Terje Alnes

Av Terje Alnes.

For de som investerer i krig er fred det verste som kan inntreffe. Private investorer frykter for at lukrative kontrakter vil bli kansellert dersom USA trekker seg ut av Afghanistan. Disse har nemlig inngått kontrakter verdt mange milliarder for å være i landet, og nå frykter de for store økonomiske tap om USA trekker styrkene ut. Pentagon kan i tilfelle vente seg en rekke søksmål for økonomiske tap.

Et tydeligere bilde på den amerikanske kapitalismens krigsdreven økonomi er det knapt mulig å forestille seg. Afghanistankrigen føres i dag helt i samsvar med nyliberal ideologi, der mest mulig med fordel kan overføres til markedet. Faren for fred gjør imidlertid forretningsjus og kontraktsrett til et nytt minefelt for det amerikanske Forsvarsdepartementet.

Tildeler kontrakter i strid med Doha-avtalen

Ifølge avtalen mellom USA og Taliban, som ble inngått i Doha 29. februar i fjor, skulle alle amerikanske militære styrker, allierte og koalisjonspartnere, inkludert alt ikke-diplomatisk sivilt personell, private sikkerhetsentreprenører, instruktører, rådgivere og støttetjenestepersonell, være ute av Afghanistan innen 1. mai 2021. Uttrekning innen 1. mai vil ikke skje, men Joe Biden har ymtet frempå om at USA kan forlate landet i løpet av neste år.

Til tross for Doha-avtalen har det amerikanske Forsvarsdepartementet inngått minst 18 kontrakter på til sammen 931 millioner dollar relatert til Afghanistan etter at avtalen ble undertegnet, med fullføringsdatoer som overskrider uttaksfristen 1. mai 2021. Noen av kontraktene gjelder for flere år fremover og er dermed uforenelig med at USA trekker seg ut.

De fleste kontraktene ble signert under Trump-administrasjonen, som reduserte antall soldater veldig raskt etter signeringen av Doha-avtalen med Taliban. I løpet av ett år minket antall amerikanske soldater i Afghanistan fra omtrent 13.000 til dagens nivå på 2.500. Trump hadde en reell intensjon om å forlate Afghanistan fullstendig innen 1. mai 2021, mens Biden hele tiden har sagt at det ikke lar seg gjøre. Det dreier seg selvsagt om politisk vilje, men for krigsindustrien og parasittene rundt den er det også snakk om store penger.

Noen av kontraktene kan bli kansellert under det som kalles «Termination for Convenience of the Government», der kontraktene avsluttes «i regjeringens interesse». Kontraktøren kan da godta et forlik med regjeringen, eller saksøke hvis de ikke er enige om et forlik. Pentagon kan potensielt måtte betale hundrevis av millioner dollar i erstatning eller se frem til årelange rettssaker.

Krig er forretningsområde

Det er for tiden rundt 18.000 kontraktører i Afghanistan, hvorav 6.350 er amerikanske statsborgere. Til sammenlikning har USA altså kun 2.500 militære personell igjen i landet. Okkupasjonen av Afghanistan er i stor grad konkurranseutsatt og blitt et offentlig-privat samarbeidsprosjekt der offentlige bevilgninger sluses ned i private lommer.

Dette illustrerer hvordan krigen i stigende grad privatiseres, ved at kommersielle aktører overtar oppgaver som tidligere har vært utført av militære. Krig er blitt et voksende, profitabelt marked for private investorer. Globalt omsatte private militær- og sikkerhetstjenester for 223 milliarder dollar i 2020, og det beregnes en årlig vekst i dette markedet på 7,4 % det neste tiåret. For disse er muligheten for fred rett og slett «bad for business».

En konsekvens av privatiseringen av krigføringen er at flere amerikanske kontraktører tilknyttet ulike sikkerhetsfirmaer er drept i Afghanistan, Irak og Syria enn amerikanske soldater. Ifølge «Afghanistan Papers» hadde 3.814 kontraktører blitt drept i Afghanistan frem til slutten av 2019, mens tallet på drepte militært personell var ca. 2.300.

Kilder:

“Pentagon could open itself to costly litigation from contractors if US pulls out of Afghanistan this year”, cnn.com 29.03.21, “US and Taliban sign historic agreement”, cnn.com 29.02.20, “Private Military & Security Services Market to Total $457.3 Bn in 2030”, ASDNews19.02.20

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.