Derfor er jeg ikke lenger koronatroende

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av Bjørn Nistad.

I likhet med minst 95 prosent av befolkningen støttet jeg våren 2020 – under inntrykk av dramatiske reportasjer om massedød i Italia og andre steder – myndighetenes korona-tiltak. I en situasjon der ingen kunne vite hvor farlig korona var, mente jeg at en nedstenging av store deler av samfunnet og strenge smittevernstiltak var det eneste ansvarlige. Jeg skrev også en kronikk, Vestens ekstreme frihet, der jeg kritiserte vestlig individualisme som en trussel mot folkehelsen og tok til orde for ytterliggående smittevernstiltak. Disse synspunktene forsvarte jeg også i et intervju på TV 2.

Resultatet var at jeg fikk flesteparten av mine venner mot meg, følte meg isolert og ikke orket å opprettholde mitt russiske opplysningssenter.

Første gang jeg begynte å tvile – ikke på nødvendigheten av korona-tiltak, men på myndighetenes erklærte dugnad – var da Saida Begum, statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, i juni 2020 – i en situasjon der korona-tiltakene hadde resultert i konkurser og massearbeidsledighet – deltok på en massedemonstrasjon uten at det fikk noen konsekvenser for henne.

Det skriver jeg om her.

Høsten 2020 begynte jeg å tvile på myndighetenes korona-tiltak. På dette tidspunkt var det klart at korona var hverken mer eller mindre enn en alvorlig form for influensa med en dødelighet på 1–3 promille. I en slik situasjon fremstod en gjentakelse av vårens nedstenging og strenge smittevernstiltak som overdrevent og skadelig. En oppfordring til folk med influensasymptomer til å holde seg unna gamle og syke, kombinert med strenge smittevernstiltak ved eldreinstitusjoner og sykehjem, forekom meg å være et mer rimelig tiltak.

Mistroen til korona-tiltakene økte da det ble avslørt at det ikke var blitt opprettet en eneste sengepost for behandling av korona-pasienter etter nedstengingen av samfunnet i mars 2020, samtidig som myndighetene ikke gjorde noe for å forhindre innreise av personer fra land med mye korona. Det virket som om myndighetene med overlegg gjorde hva de kunne for å skape en situasjon som kunne legitimere det drakoniske smittevernsregimet de var i ferd med å innføre.

En hendelse jeg bet meg merke i, var at mens vanlige mennesker ble idømt tusenvis av kroner i bøter for brudd på korona-bestemmelsene, kunne en kjendisadvokat – som erklærte at han ønsket å fremprovosere en rettssak – på et folkemøte skryte av å bryte dem uten at det fikk noen følger for vedkommende. Dette kunne vanskelig oppfattes på noen annen måte enn at myndighetene var i tvil om lovligheten av korona-tiltakene og derfor ønsket å unngå en rettslig prøving av disse.

Det skriver jeg om her.

Jeg reagerte også på at myndighetene – som våren 2020 hadde vært mot munnbind – innførte et munnbindpåbud, noe som fremstod som en kombinasjon av dumhet og et ønske om å kontrollere befolkningen. Det skriver jeg om her.

Og jeg reagerte på beretninger om hvordan smittevernstiltakene antok hysteriske former og til og med fikk familier til å gå i oppløsning. Det skriver jeg om her.

En korona-vaksine var jeg i utgangspunktet for, forutsatt at den ble gitt til personer som virkelig var truet av korona, altså gamle og syke. Myndighetenes erklærte planer om å vaksinere hele befolkningen inkludert unge mennesker – og kanskje også barn – med en hurtigutviklet og potensielt farlig vaksine, derimot, fremstod for meg som uetisk på grensen til det kriminelle.

Det skriver jeg om her.

At noen etter Erna Solbergs 60-årskalas fremdeles slutter opp om korona-tiltakene forbauser meg. Statsministeren avslørte ikke bare sin forakt for vanlige mennesker ved å heve seg over smittevernsregimet hennes regjering har innført, men ved sin oppførsel viste Solberg at hun – som selvsagt har tilgang til alt norske myndigheter vet om korona – selv ikke betrakter korona som farlig. Eller hvordan skal vi ellers forklare at den overvektige Solberg, som opplagt inngår i en risikogruppe, valgte å feire sin fødselsdag i selskap med et stort antall andre mennesker? At folk som Høie og Nakstad fremstiller korona som en dødelig trussel og krever strenge smittevernstiltak etter at sjefen deres har vist at hun betrakter korona som tilnærmet harmløst, er direkte frekt. Det er nærmest så vi ser hvordan de hånler av oss bak munnbindene sine!

I dag betrakter jeg korona-tiltakene – som tilsynelatende blir strengere jo mindre bruk det er for dem – som groteske og noe som bare kan forklares på to måter (eller ved en kombinasjon av disse to forklaringene): 1) Myndighetene ønsker å kontrollere befolkningen slik at de kan kutte i velferdstilbud, melde oss inn i EU uten folkeavstemning eller liknende uten å møte motstand, og tester derfor ut hvor langt de kan gå med ulike kontrolltiltak. 2) Solberg og vennene hennes trakter etter internasjonale toppjobber og ønsker derfor å ha et perfekt smittevernsregime og vaksinering av over 90 prosent av befolkningen, inkludert barn og unge, på CVen.

Å tro at myndighetene frivillig vil oppgi det unntaks- og kontrollregimet de har innført, er naivt. Det eneste som kan gi oss tilbake et normalt liv, er motstand mot korona-diktaturet slik at det bryter sammen.

Se min appell under protestdemonstrasjonen mot korona-tiltakene 27. mars 2021 her.

Bjørn Nistad

Doktor i russisk historie

Forrige artikkelOmfattende demonstrasjoner mot autoritær lov i Storbritannia
Neste artikkelKrigsinvestorer truer med å saksøke Pentagon