Krigen i Afghanistan er uten sammenlikning USAs lengste krig

0
Shutterstock

President Joe Biden har erklært at 2.500 USA-soldater og 7.000 NATO-soldater skal begynne tilbaketrekning fr Afghanistan i mai 2021 og at denne prosessen skal fullføres før tjueårsdagen for 11. september 2001, som ble det påskuddet USA brukte for å starte denne krigen. Biden sa at han var den fjerde presidenten i USA som har hatt ansvar for denne krigen, og at han ikke har tenkt å føre ansvaret videre til en femte president.

Krigen i Afghanistan har altså pågått i to tiår. Den er uten sammenlikning USAs lengste krig til nå. Den har kostet USA 2.000 milliarder dollar, 110.000 afghanske liv og 2.400 drepte soldater fra USA og 3.500 drpte koalisjonssoldater.

Dette skriver Niall McCarthystatista.com. Krigen i Afghanistan har vart nesten dobbelt så lenge som Vietnamkrigen og like lenge som USAs deltakelse i Koreakrigen, første og andre verdenskrig og den spansk-amerikanske krigen til sammen!

Akkurat som Vietnamkrigen har krigen i Afghanistan blitt et nederlag for USA. De og deres alliansepartnere har, til tross for all sin teknologi og alle sine avanserte våpen, ikke lykkes i å slå Taliban. Denne islamistiske bevegelsen er tvert om sterkere på lenge og kontrollerer store deler av Afghanistan.

Kina, Taliban og silkeveibeltet

Kina og Afghanistan har ei lita grensestripe til felles. Det er den såkalte Wakhan-korridoren helt nordvest i Afghanistan. Kinesiske myndigheter har vært på vakt mot at at islamistiske fundamentalister i Afghanistan skulle kunne infiltrere Xinjiang-provinsen og støtte opp under uighur-ekstremister der. Derfor har Kina nærmet seg Taliban med stor forsiktighet. Men i Beijing har man lenge innsett at så snart USA er ute, vil Taliban ta kontrollen i Kabul, og derfor har den kinesiske ledelsen hatt følere ute overfor dem. Delegasjoner fra Taliban har vært i Beijing for samtaler, og de har sikkert snakket om hvilken rolle kinesiske investeringer skal spille i tida etter USAs tilbaketrekning. Kina har også meklet mellom Kabul-regjeringa og Taliban. Det skjedde i hemmelige samtaler i Urumqi, hovebyen i Xinjiang-provinsen.

Kina har allerede investert en del i landet og ser store muligheter i utnytting av landets store mineralressurser.

Som et sentralasiatisk land vil Afghanistan ha en naturlig plass i gigantprosjektet Belt and Road Initiative, eller silkeveibeltet, som vi har kalt det.

Kommentatoren Yun Sun skrev i Pentagon-tidsskriftet War on the Rocks i fjor at Kinas viktigste prioritet i Afhanistan er stabilitet. Kina kjenner godt til Storbritannias og USAs erfaringer med å havne i ei afghansk hengemyr, og i Beijing er man overbevist om at «Afghanistan er imperienes kirkegård», skriver Yun Sun.

Til tross for det store potensialet som finnes i Afghanistans mineralressurser, har Kina til nå investert svært lite. Hovedårsaken til det er sikkerhetssituasjonen. Skulle det bli en varig fred, vil det kunne endres.

Foreløpig er Kina pessimistisk overfor framtidsutsiktene i Afghanistan, mener Yun Sun. Hans konklusjon er:

Kina ser sin rolle i Afghanistan utover fredsavtalen som forsiktig og fleksibel. Landet ser sin rolle i afghansk sikkerhet på tre måter: som marginal i den forstand at den ikke er et primær part i konflikten; som uunnværlig i den forstand at Kina er en stormakt og Afghanistan et naboland som ikke kan ignoreres; og som sentralt i den forstand at kinesiske investeringer vil være kritiske for landets fremtidige gjenoppbygging og økonomiske utvikling etter konflikt. Den afghanske fredsprosessen har fortsatt en lang vei å gå, og Kina vil ikke bli holdt utenfor.

Norge har deltatt lenge i krigen i Afghanistan, og har i øyeblikket 100 militære i landet. I og med at USA har vedtatt å trekke seg ut, har også Norge vedtatt å gjøre det, så dette er et nederlag vi deler med USA. Vi hopper når sjefen blåser i fløyta. Ti personer har falt i norsk tjeneste i Afghanistan. Det må være lov å si at disse tapene var fullstendig overflødige. Norge skulle aldri har vært der..

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelDe gir bort Oljefondet til finanskapitalen
Neste artikkelUSA med nye sanksjoner mot Russland, Moskva advarer mot konsekvenser
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formenn i AKP(m-l) 1975–84). Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).