oss 100 kroner!Alle ofrene for den islamistiske terroraksjonen i In Amenas var ikke en gang funnet før utenriksminister Espen Barth Eide trår til med et ønske om at Norge skal inn i enda en krig: Til Aftenposten sier utenriksminister Barth Eide at «det kan godt hende at vi skal bidra militært i Mali».
Krigersk rødgrønn regjering
Under den rødgrønne regjeringa har Norge blitt dratt inn i krigen i Afghanistan og vært en av de største aktivistene for den katastrofale krigen i Libya. Det er bare russisk veto som har hindret oss i å bli en del av en NATO/jihadist-krig i Syria. Da NATO bestemte seg for å utplassere Patriot-raketter på grensa til Syria uttalte forsvarminister Espen Barth Eide: – Vi er svært positive til det.
Og nå vil denne Barth Eide at Norge skal krige i Sahara. Denne mannen er farlig!
Et mega-Afghanistan
Det er hevet over enhver tvil at krigen i Libya har gitt jihadistene en langt bedre posisjon i Nord-Afrika og Sahel-området. Jihadistene i Libya var NATOs fotsoldater og de ble væpnet og finansiert av Saudi-Arabia og Qatar. Jihadister med våpen fra Libya har så trukket inn i Mali og har kuppet tuareg-opprøret der og innledet en hensynsløs terror mot sufi-muslimene der. De har innført sharia-lov i Nord-Mali (Azawad), spesielt i Gao, Timbuktu og Kidal, med summariske henrettelser, amputeringer, steining og ødeleggelse av moskeer og andre helligdommer i Timbuktu.
Krigen i Libya har på denne måten destabilisert hele sentral-Afrika. Jihadistene opererer nå i store deler av Sahel, Mauritania, Algerie, Mali, Niger og Tsjad. Og deres likesinnede Boko Haram driver en tilsvarende terror i Nigeria. Med krigen i Libya har NATO, med Norge som kanskje den aller mest villige leiesoldaten, åpnet helvetes porter. Dette er neste fase i den såkalte «krigen mot terror», som ikke er annet enn USAs program for å prøve å beholde verdensherredømme.
Hvem står bak?
Hvordan kunne ei lita gruppe av jihadister som den gruppa som gjennomførte terroraksjonen mot gassanlegget i Algerie plutselig få en slik posisjon? Hvor hadde de etterretninga si fra? Hvilken rolle har algirsk etterretning spilt? Det som er hevet over tvil er at den svært brutale og effektive etterretningstjenesten i Algerie i langt tid har infiltrert de ulike islamistiske terrorgruppene. Under borgerkrigen på nittitallet gjennomførte den islamistiske gruppe GIA en rekke blodige massakre, og i noen tilfeller har antakelig sikkerhetsstyrkene vært involvert. Hvis det har vært noen forbindelser mellom terroristene i In Amenas og sikkerhetsstyrkene i Algerie, så er de tatt fullstendig hånd om av de samme sikkerhetsstyrkene.
Pentagon har planlagt krig i Sahel
Allerede i desember 2012 kunne Washington Post melde at Pentagon har forberedt militæroperasjoner i Mali i 2013, altså lenge før det var noen terroraksjon i Algerie. Terroraksjonen har skapt det klimaet som skal til for igjen å få på beina enda en versjon av koalisjonen av de villige for å gjøre Pentagons skitne arbeid sammen. Den rødgrønne regjeringa har tidligere vist seg som svært lydige redskaper for NATOs globale krigføring. I Libya-krigen var ikke Stoltenberg mer nøye med formalitetene enn tenåringer som planlegger fest – det gikk på sms og mobiltelefon. Og nå er de i gang igjen!
Med de ansattes liv som innsats
Fagforbundene i Statoil varsler nå at det kan bli svært vanskelig å få ansatte til å ta oppdrag i risikoland etter gisselaksjonen i Algerie. Men Espen Barth Eide slår tilbake:
– Det beste forsvaret i det lange løp er å vise at man ikke lar seg skremme, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NRK. Også Høyre er enige i at norske selskaper ikke bør trekke seg ut av land med terrorfare.
Hvem snakker de for? Det er jo ikke de sjøl som utsettes for fare. Det er fredelige, skikkelig ansatte i norske selskaper som står i fare for å bli de neste ofrene. Barth Eide kan jo godt si at de ikke skal la seg skremme. Det er jo ikke ham det går ut over!
Det er neppe siste gang Statoil eller et annet norsk multinasjonalt selskap rammes av terror. Tvert om, så har særlig Statoil valgt å satse i land med militærdiktaturer og terrorisme, som Algerie og Nigeria. Dette er ikke bare å samarbeide med regimer som er kjent for tortur og annen brutalitet, men det er å spille et høyt spill med de ansattes liv og helse som innsats.
Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne:
Barth Eide vil ha norsk militær innsats i Afrika. Det norske bidraget er klart: Send Barth Eide!
Tillegg:
Les også Pepe Escobars artikkel War on Terror Forever.
