oss 100 kroner!
Det ble en blodig lørdag i Myanmar 27. mars 2021. Ifølge meldinger fra Yangon skjøt og drepte politi og tropper minst 114 personer, i forbindelse med protestene mot militærkuppet 1. februar som avsatte den valgte regjeringen ledet av Aung San Suu Kyi. Ifølge den siste opptellingen fra bistandsorganisasjonen for politiske fanger, Assistance Association for Political Prisoners, er minst 423 mennesker drept siden kuppet.
Juntaen strammer til sensuren, så detaljene om hva som skjer på gatene i Myanmar stadig mer begrensede. Fra og med den 18. mars opphørte de siste avisene som var uavhengige av regimet deres publisering, og gjorde befolkningen avhengig av elektroniske medier og sosialmedier, som også har blitt rammet av restriksjoner og nedstengninger juntaen har bestemt. En av de nettavisene som bringer nyheter er Myanmar Now.
Internasjonalt har den blodige undertrykkinga i Myanmar ført til en polemikk mellom USA og Kina. Kina har reagert svært forsiktig på kuppet og det militæres overgrep og USA vil innblanding fra FN og Sikkerhetsrådet. Det ønsker ikke Kina, og USA sier at dermed er Kina medansvarlig for det som skjer i Myanmar.
Kina har tradisjonelt hatt et godt forhold til Myanmar og den kinesiske utenrikspolitikken er typisk ikke-intervensjonistisk. USA bruker gjerne humanitære argumenter, men bare når det passer, for eksempel ikke i Palestina eller Jemen. USAs «humanitære intervensjoner» har som kjent vært alt annet enn humanitære.
Det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua omtalte kuppet og protestene, men myndighetene i Beijing holder en lav profil. Myanmar og Kina har ei felles grense på 1300 kilometer og samarbeider om store olje- og gassprosjekter. Uansett hvem som vinner i Myanmar vil Kina ønske å samarbeide med dem, sier Bill Hayton fra den britiske tenketanken Chatham House, og det er nok ei realistisk vurdering.
