Syria og løgnene noen har blitt enige om

0
Illustrasjon: Shutterstock

Seierherrene skriver historien, heter det i et gammelt ordtak. Napoleon Bonaparte sa det sterkere, at historien er et sett med løgner man har blitt enige om.

Av Lars Birkelund.

Når det gjelder krigen i Syria, krigen mot Syria, må noen ha blitt enige om visse løgner på forhånd. Særlig den om at krigen starta med utelukkende fredelige demonstrasjoner, som det insisteres på fortsatt sjøl om det finnes utallige vitnesbyrd om det motsatte. En del av dem er gjengitt i «Norges krig mot Syria».

«Hva slags ansvar bærer verdenssamfunnet»? Dagsnytt 18 ved Espen Aas stilte spørsmålet til utenriksminister Ine Eriksen Søreide 15. mars. Ja, samme Søreide som er stolt av Norges bombing av Libya og som sikkert også ville ha bomba Syria hvis hun hadde fått lov. «En dyster milepæl», svarte hun. «Stadig flere mennesker trenger humanitær hjelp i Syria», sa Søreide videre, hun som til og med nekter syrerne den mest elementære sjølhjelp, nemlig at USA/EU/Norge m fl avslutter sanksjonene som har drept, drevet syrere på flukt og sultet dem i hjel siden 2011. Det at USA okkuperer deler av Syria og blant annet stjeler Syrias olje og hvete tier hun naturligvis også om. Det samme gjelder kurderes delaktighet i dette, samt Tyrkia og Israels okkupasjoner og stadige bombinger.

Det at Russland har lagt ned en rekke vetoer i forbindelse med krigen bruker Søreide mot Russland. Men faktum er at Russlands vetoer har hindret nettopp den bombingen Søreide ønsker og slik berget Syria fra å bli Libya. USA, Storbritannia og Frankrike har på sin side blant annet lagt ned veto mot åpne høringer om bruk av kjemiske våpen. Så hvem har dårlig samvittighet, disse NATO-landene samt Søreide, som påstår at Syrias myndigheter har brukt kjemiske våpen, eller Russland?

«Syria-krigen er vår generasjons brennemerke», het Morten Myksvolls artikkel i Bergens Tidene samme dag. Den var nesten like stygg, løgnaktig og krigshissende som da han oppfordra til bombing av Syrias presidentpalass i 2018. Da fikk han passet påskrevet av leserne. Det fikk han også denne gangen med kommentarer som dette under artikkelen: «Myksvoll forbauser med sin uvitenhet». «Dette er blank løgn, Morten Myksvoll! Selv ikke amerikanerne kjører dette narrativet lenger». 

Men Myksvoll, som blir «slakta» av BTs lesere, er fortsatt bra nok for NRK og Dagsnytt 18 der han fikk fortsette med løgner og krigspropaganda nettopp fordi NRK hadde lagt merke til artikkelen hans. Så da vet vi hva som skal til for å komme på TV. Denne gangen presterte Myksvoll faktisk å påstå at Vesten har valgt å være på samme side som Assad når sjølsamme Vesten faktisk har prøvd å styrte ham i ti år, samt bidratt til å drepe hundretusenvis av syrere inkludert over 150 000 av Assads soldater. Nesten komisk ble det da Søreide «arresterte» Myksvoll på akkurat det. For det at hun støtter Assad ville hun ikke ha på rullebladet, sjøl om det å støtte ham og Syrias myndigheter hadde vært det eneste riktige i denne situasjonen.  Det verste er at det hadde Søreide gjort, hvis USA/NATO/EU hadde begynt å gjøre det. Da hadde hun snudd på en femøring. 

Det er intet annet enn sjokkerende at NRK inviterer Myksvoll gang på gang. For det må jo bety at de liker det han sier. Kan det virkelig være så ille at NRK ikke forstår at han juger? I alle fall hadde Myksvolls løgn om at Vesten støtter Assad blitt stående hvis ikke Søreide, av alle, hadde grepet inn.  Eller er det, som Napoleon sa, løgner de har blitt enige om?  Som om ikke dette er nok presterte Klassekampen dagen etter å sitere fra Myksvolls artikkel, slik KK også gjorde da han oppfordra til å bombe Syrias presidentpalass. 

Det kan virke som om en del skjer nå fordi USAs nye president Joe Biden tilsynelatende har bestemt seg for å trappe opp krigen i Syria, med nok en forbudt USA-base der, angrepet som drepte 22 mennesker for noen uker siden mm. Det at Washington Post, propagandist for alle USAs kriger gjennom tidene, nylig tok til orde for opptrapping av krigen mot Syria er nok et signal. Slagordet nå er «revolusjonen er ikke over». Slik lød det også under Norsk Folkehjelps online-arrangement 15. mars. Og Holocaustsenteret presterte 14. mars å sende en halv times samtale om bruk av sult som våpen i Syria og Jemen uten å nevne at Norge er blant landene som bruker dette våpenet mot Syria. Begge arrangementene er omtalt her: 

Norsk Folkehjelp eller kolonimaktenes hjelper?

Det at Storbritannia, USAs «partner in crime» i de fleste tilfeller, 14. mars utstedte arrestordre på Asma al-Assad, Syrias førstedame, fordi hun skal ha begått terror (sic) synes også å være del av opptrappingen av krigen mot Syria.

 «Asma al Assad – Syria’s First Lady ble født i London i 1975. Foreldrene var velstående, av syrisk opprinnelse fra byen Homs og sunni-muslimer (…) Trass i sin religion gikk hun på en kristen konfesjonell skole tilknyttet Church of England, men gikk senere videre på en bekjennelsesuavhengig skole (…) Asma al-Assad avla eksamen ved King’s College London. Hun jobbet deretter i finansnæringen i New York, først for Deutsche Bank og deretter for J.P. Morgan. Hun bodde også en periode i Paris og behersker fransk og spansk» – Wikipedia.

Asma al Assad kunne med andre ord ha returnert til en trygg og privilegert tilværelse i London med de tre barna sine da krigen i Syria begynte i 2011. Hun har også fortalt at utenlandske agenter prøvde å bestikke henne til å gjøre nettopp det. Men hun valgte altså å stå ved sin manns side med en forent familie i sitt nye hjemland. Det vitner om styrke og karakter og at hun er oppriktig dedikert til oppgaven med å forsvare og utvikle Syria.

Nå vil de som styrer kolonimakten Storbritannia arrestere henne av alle for krigsforbrytelser, denne høyt elskede kvinnen, ikke sine egne leiemordere i Syria. Trenger du flere bevis for at det er banditter og gangstere av verste sort som styrer de landene Norge er alliert med? Og hva sier det om norske ledere, som har alliert seg med sånne? Syria vil ikke mer enn å bli fra kolonimakter, okkupanter, terrorister og utplyndrere. DET er første betingelse for en positiv utvikling. Er det for mye forlangt?

EU besluttet nylig å opprettholde de drepende sanksjonene mot Syria og syrere inntil Assad går av.  Det kan sammenlignes med at importavhengige Norge ikke får anledning til å importere, mat, medisiner, vaksiner, biler og tusenvis andre ting så lenge Erna Solberg er statsminister. Forskjellen er at sanksjonene mot Syria har pågått i ti år og at Assad antagelig blir gjenvalgt som president i år, mens Solberg antagelig ikke blir gjenvalgt i år.

Det at EU opprettholder sanksjonene betyr dessuten at Norge også opprettholder dem, fortsatt uten protester fra organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Holocaustsenteret, Flyktninghjelpen og Amnesty International, da de alle er kjøpt og betalt av de samme norske myndighetene som fører krig mot Syria. Dette i tråd med evigaktuelle  Stortingsmelding nr 15 (2008-2009):

«Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører». 

Les: Styringsdokument for norsk imperialisme

Forrige artikkelKuppresidenten Añez fengslet i Bolivia
Neste artikkelPariskommunen 150 år