– Myndighetene har gjort en stor feilvurdering

0
Erna Solberg truer med nye "innstramminger". Foto: Regjeringen

Det er ikke gitt at nedstenging hindrer smittespredning og død. Dette skriver overlege Halvor Næss i en kronikk i Bergens Tidende. Næss skriver videre:

Før koronapandemien var karantene og nedstengninger ikke anbefalt ved influensapandemier. Grunnen til det var betydelige menneskelige og økonomiske kostnader ved nedstengninger og usikkerhet vedrørende effektiviteten til tiltakene.

Stikk i strid med disse anbefalingene valgte de fleste land i verden likevel å stenge ned i mars i fjor da koronapandemien var et faktum.

Halvor Næss er overlege ved Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen.

Har nedstengningene hindret smittespredning og død?

Noen land har nå åpnet opp, men fortsatt har de fleste land nedstengninger i varierende grad. Hindrer nedstengningene smittespredning og død? Det er gjort en rekke empiriske studier når det gjelder effekten av nedstengninger, og resultatene spriker – noen finner effekt, andre finner ikke effekt.

Overlege Næss sammenlikner California og Florida. I California har man fulgt en hard lockdownpolitikk, mens Florida har ikke hatt nedstengning, bare vanlige forsiktighetstiltak. Og Florida kommer vesentlig bedre ut, til tross for at staten har flere gamle enn California:

Biologiske grunner til at nedstengninger ikke virker

Overlege Næss skriver:

Det finnes gode biologiske grunner for at nedstengninger ikke virker eller til og med kan ha paradoksal effekt.

At virus muterer, har vært kjent i mange år. De mutasjonene som lettest smitter andre, kommer etter hvert til å dominere i befolkningen. Dette er elementær darwinistisk kunnskap og har vært kjent lenge.

To faktorer som påvirker forekomsten av mutasjoner, er hvor lett de overføres andre og virulens (hvor syke pasientene blir). Nedstengninger og andre ikke-farmakologiske intervensjoner som håndhygiene, sosial avstand og munnbind kan påvirke disse faktorene.

Nedstengninger med karantene kan ha den utilsiktede konsekvensen at mutasjoner blir mer virulente og derfor resulterer i økt dødelighet. I land uten nedstengninger eller andre tiltak er det sannsynlig at de minst virulente mutasjonene kommer til å dominere, da pasienter med kun lette symptomer går på arbeid eller skole og smitter andre, som heller ikke blir særlig syke.

Datamodeller

Næss peker på at helsemyndighetenes beslutninger har vært basert på epidemiologiske datamodeller konstruert av statistikere, matematikere, fysikere og epidemiologer med beskjeden biologisk eller medisinsk kompetanse når det gjelder virus. Dette gjelder for eksempel modellene fra Imperial College.

I en rapport som ble publisert fra Imperial College 26. mars 2020 het det at dersom man ikke gjorde noen tiltak ville 40 millioner mennesker dø. Men hvis man gjennomførte politikken med stengning og sosial distansering ville man kunne redusere tallet til 10 millioner. Dette var altså bygd på såkalte datamodeller.

Halvor Næss skriver:

Datamodeller er alltid basert på mer eller mindre gode forutsetninger. En kompleks datamodell gjør ikke utdata objektive når forutsetningene er usikre. Å inkludere ulike mutasjoner i slike modeller er nok krevende og øker mangfoldet av mulige utfall. Usikkerheten blir stor og kan ikke forsvare nedstengninger. Tradisjonell biologisk og medisinsk kunnskap har vært ofret på datamodellenes alter.

Les artikkelen til Halvor Næss og Are Hugo Pripp i Tidsskrift for den norske legeforening: Modeller omdanner ikke subjektive inndata til objektive utdata.

I strid med etablert vitenskap

Overlege Næss konkluderer slik:

Det er derfor min mening at myndighetene har gjort en stor feilvurdering ved å innføre nedstengninger med frihetsberøvelser vi ikke har sett siden andre verdenskrig – i strid med etablert biologisk og medisinsk kunnskap som var til stede før pandemien.

Særlig barn og unge lider, og etter min mening må samfunnet åpnes opp igjen så raskt som mulig.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.