Jihadistterror gir USA påskudd til å intervenere i Mosambik

0
Mosambikanske soldater i aksjon mot terroristene i den nordlige delen av landet. Kilde: AfricaNews

Soldater fra US Special Operations Forces skal trene hæren i Mosambik for å styrke den i kampen mot jihadistopprørerne i den nordlige Cabo Delgado-provinsen. Dette melder AfricaNews.

Dermed er det gått slik vi har advart om. Jihadistgrupper fra al-Shabab (ungdom) har gjennomført terroroperasjoner i Cabo Delgado provinsen, og det har i sin tur gitt vestlige imperialistmakter et påskudd til å intervenere militært. Den tidligere kolonimakta Portugal og EU har presset på for en europeisk militærintervensjon. EU vil ha en godkjenning fra regjeringa i Maputo for å sende «sikkerhetseksperter» til landet, skrev journalisten Joseph Hanlon, som følger krisa i Mosambik. EUs «utenriksminister» Josep Borrell Fontelles gikk polemisk og udiplomatisk til verks og sa at «Mosambik fungerer bare ved hjelp av massiv internasjonal støtte. Det har alvorlige problemer med korrupsjon og med å sørge for skikkelig kontroll over selskapene.»

Nathan Sales, som er USAs koordinator mot terrorismen, sier at Mosambik må slutte seg til «USAs koalisjon mot IS» for at USA skal hjelpe landet. Dessuten har Mosambik engasjert militære kontraktører nå fører det som er blitt krigen mot terroristene i Cabo Delgado. Det dreier seg om det sørafrikanske selskapet Paramount og selskapet Dyck Advisory Group. De to største eierne i Paramount Group er Vanguard (11%) og det norske Oljefondet (9%). State Street og BlackRock er også blant de ti største eierne.

Det handler om olje, gass og rubiner

Den nordlige provinsen Cabo Delgado i Mosambik er senter for det som kunne ha vært en velsignelse for den fattige befolkninga i regionen. Etter å ha vært glemt og vanskjøttet i mange tiår er Cabo Delgado plutselig blitt Mosambiks El Dorado fordi det er funnet store mengder olje og gass under havbunnen utenfor.

Det er foreløpig funnet olje og gass til en så stor verdi at internasjonale selskaper vil investere 50 milliarder dollar for å få tak i dem. For over ti år siden ble det også oppdaget store forekomster av rubiner, men heller ikke gruvedriften etter edelsteinene har gitt lokalbefolkninga noe som kan likne velstand.

Tvert om er tusenvis av familier blitt fordrevet og har mistet livgrunnlaget sitt på grunn av gruvedriften.

Flere store oljeselskaper med franske Total i spissen driver olje- og gassleting på den mosambikanske kontinentalsokkelen utenfor Cabo Delgado. De er nervøse for investeringene sine på grunn av terrorismen.

Al Shabab i Mosambik

Det er myndighetenes politikk, volden fra politiet og hæren og den grove utbyttinga fra de multinasjonale selskapene som har skapt rekrutteringsgrunnlaget for Den islamske staten. Kaamil Ahmad skrev i The Guardian at 80 prosent av grunnlaget for jihadistene var skapt på den måten.

Rikdommen i Cabo Delgado kommer ikke på noen måte befolkninga til gode. Av de forventede milliarder av dollar som man regner med å tjene på naturressursene, har lokalbefolkninga foreløpig bare sett fattigdom, brutalitet og fordriving, skriver Kaamil Ahmed.

FN sier at mer enn 670.000 mennesker er fordrevet fra sine hjem i regionen. De sier også at 1,3 millioner trenger umiddelbar humanitær hjelp og at 950.000 står overfor alvorlig sult. Dette skjer i det som fra naturens side antakelig er Mosambiks rikeste provins. Amnesty International har anklaget regjeringsstyrkene, jihadistene og private kontraktører for krigsforbrytelser mot sivilbefolkninga i regionen.

Med andre ord mangler ikke jihadistene argumenter når de skal rekruttere unge menn til å føre sin jihad mot de vantro. Svaret på dette ville naturligvis ha vært å la rikdommene komme folket til gode og sørge for jobber, mat, boliger, reint vann og skikkelig helsevesen. Jihadistterroren har gitt imperialismen den åpningen de ville ha for igjen å gjøre Mosambik til en koloni.

Forrige artikkelFolkehelsen ofres når samfunnet stenges
Neste artikkelOverlevende forteller om krigsforbrytelser fra Aserbajdsjan i Nagorno-Karabakh
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).