oss 100 kroner!
Av Ragnhild Solheim.
«John Færseth omtaler meg og folk som meg som helt umulige, ja, nesten besatte. Det vil jeg ikke ha noe av», skriver Ragnhild Solheim (76) som deltok i demonstrasjonen foran Stortinget mot koronavaksine, smitteverntiltak og restriksjoner.
Jeg synes påstandene John Færseth kommer med i artikkelen om demonstrasjonsdeltakerne lørdag 21. mars 2021 i demonstrasjonen mot lockdown i Oslo, er veldig alvorlige.
Jeg deltok i denne demonstrasjonen, og jeg finner meg rett og slett ikke i å bli omtalt slik av ham.
Jeg er en tidligere spesialpedagog med åtte års universitetsutdanning i ryggen. Jeg er 76 år og har altså levd lenge. Jeg er tidligere sosialist og kvinnesakskvinne, var med å starte Kvinneinitiativet på 80-tallet og var en av de tre som sto bak den store konserten mot forhåndslagring i Chateau Neuf på åttitallet, som videre første til de store fredsmarsjene. Jeg engasjerte meg aktivt mot den store Nato-øvelsen Trident Juncture, som fant sted her i landet for noen år siden.
Jeg er verken høyreekstrem, rasist, jødehater eller konspirasjonsteoretiker – hva nå det er.
Men jeg er imot nedstengningen av samfunnet som finner sted nå, den totale fornektelse av all tidligere kunnskap om helse, mot den skadelige bruken av maske og mot den farlige nye vaksineteknologien (mRNA).
John Færseth omtaler meg og folk som meg som helt umulige, ja, nesten besatte. Det vil jeg ikke ha noe av. Det må da vel være lov å mene det man vil uten å bli beskyldt for alt mulig rart!
Jeg kjemper for at barn og unge skal overleve dette og ha en framtid, jeg kjemper for at vi skal tenke selvstendig. Jeg kjemper for at godhet og kjærlighet – og ikke frykt – skal herske mellom mennesker, og være retningsgivende for hvordan vi innretter våre samfunn.
Det virker for meg som om John Færseth stempler meg og oss for at dette budskapet ikke skal nå ut til dem som leser Avisa Oslo og andre publikasjoner der han skriver lignende ting. Det han sier er dypt urettferdig, ja, det nærmer seg sjikane!
Dette innlegget har vært publisert i Avisa Oslo og gjengis her med forfatterens tillatelse.
