oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Kraftselskapene og energipolitikerne har tradisjonelt insistert på at nåværende energipolitikk ikke vil føre til særlig prisøkning på strøm. For et par-tre år siden ble det hevdet med stor styrke at en eventuell prisstigning ville begrense seg til kanskje ett øre/kWh. Så ble det en periode snakk om 1-3 øre, men nå, når de nye kablene til EU er i ferd med å komme i drift og når CO2-avgiften skal flerdobles (samt når «smartmålerne» endelig snart skal komme i funksjon), er bransjenes konsulentselskaper i ferd med å antyde en økning på mer enn 15 øre/kWh. Dette oppfattes faktisk som et «usikkert» anslag – vi bør nok regne med at prisstigningen kan bli atskillig høyere.
Jeg har advart mot denne utviklingen flere ganger – og den har selvfølgelig sammenheng også med andre forhold: For det første med hvordan kraftmarkedet (Nord Pool) fungerer. Her blir ikke bare norsk og svensk vannkraft omsatt, men også «elektrisitet» fra EU som i hovedsak (75 %) er lagd av fossil energi. Når slik energi produsert av kull, gass og bioenergi, blir pålagt høyere CO2-avgifter, vil det automatisk bety at EUs «elektrisitet» blir dyrere. Og når EUs «elektrisitet» blir dyrere, vil det samme nødvendigvis skje med den norske fornybare elektrisiteten. Prisstigning er jo litt av formålet med kraftutvekslingen mellom Norge og EU – økonomene kaller dette pristilpasning.
For det andre er det grunn til å peke på at den norske oljebransjen er pålagt CO2-avgifter av EU for den gassen som brukes av turbinene på sokkelen. Når bransjen nå ganske plutselig er blitt interessert i å elektrifisere sokkelen, har det ikke sammenheng med at «grønne» ideer har overtatt blant direktørene, men er rett og slett et argument for å unndra seg pålagte CO2-avgifter. Isolert sett vil oljebransjen tjene enormt på å erstatte høye CO2-avgifter med en kostbar elektrifisering av sokkelen som skal betales av Ola og Kari. Fiks klimapolitikk.
Det interessante spørsmålet blir selvfølgelig hva slags pris oljebransjen må betale for den elektrisiteten den har tenkt å bruke. Og svaret er temmelig opplagt: Oljebransjen vil trolig betale den samme subsidierte kraftpris som den kraftkrevende industrien betaler, altså vesentlig mindre enn folk flest. Og like viktig: De enorme kostnadene med selve elektrifiseringsprosessen (50 milliarder?) skal betales av vanlige norske forbrukere.
Partiene på Stortinget har nå begynt å innse at den misforståtte «klima»-politikken, vi bli enormt kostbar for de fleste av oss. CO2-avgiftene vil ikke bare få konsekvenser for olje- og gassprisen, men også for den grønne elektrisiteten. Vinningen går faktisk opp i spinningen ettersom de fossile avgiftene automatisk også vil få konsekvenser for prisen på vår vannkraft.
Partier som SV og MDG pluss regjeringspartiene har få motforestillinger mot høyere energipriser – forurenser skal jo betale det grønne skiftet. Løsningen er symbolske tilbakebetalinger av småbeløp til folk med ekstra lav inntekt. Venstresida pluss Frp er i tillegg uenige om hvordan en kompensasjonsordning skal organiseres.
Et eventuelt regjeringsskifte blir interessant – når også Sp skal ivareta sine interesser.
