oss 100 kroner!
Det europeiske grensevaktbyrået Frontex vil ha rett til å bære våpen i alle medlemsland der kyst- og grensevaktstyrken opererer. Grensevaktstyrkene er til stede på Kanariøyene og Kypros, og i Hellas, Italia og Spania for å vokte Schengen-området. Frontex opererer også på den bulgarske grensa, samt i Albania og Montenegro. De to siste statene er ikke medlemmer av EU.
Dette skriver politisk rådgiver i Nei til EU, Jan R. Steinholt. Han skriver videre:
Den største Frontex-kontingenten befinner seg i Hellas. Så langt har den felleseuropeiske politistyrken bare fått rett til å bære våpen i Polen, der grensevaktbyrået har sitt hovedkvarter. Byråets direktør Fabrice Leggeri sier at også Hellas nå åpner for bevæpning innen sommeren, melder EUobserver. Dette skjer i en situasjon med høyt politisk og militært konfliktnivå mellom Hellas og Tyrkia.
Vil håndheve loven på europeisk plan
Den sist reviderte grensevaktforordningen (art. 82) forutsetter at den enkelte medlemsstaten må gi slik tillatelse. Å åpne for væpning av utenlandske politifolk på eget territorium sitter langt inne for de fleste land. Leggeri har liten forståelse for det, ettersom Frontex også er «en fullt utviklet europeisk håndhever av loven». I neste runde kan EU mene at utformingen av regelverket må innskjerpes på unionsnivå ettersom «nærhetsprinsippet» ikke viser seg tilstrekkelig til å oppnå hensikten.
Norge sluttet seg i 2019 til forrige revisjon av forordningen (EU) 2016/1624 med grunnlag i Norges tilknytningsavtale til Frontex og Schengensamarbeidet. Samarbeidet er ikke del av EØS-avtalen. Den nye revisjonen (EU) 2019/1896 er vedtatt i EU, selv om ikke alle EU-land er del av Schengen.
Mange norske høringsinstanser har vært kritiske, og Norge har gått mot at den stående mannskapsstyrken på opptil 10 000 mann skal kunne ha tvangsmakt «på selvstendig grunnlag». Medlemslandenes mannskapsbidrag skal være forpliktende. Når Frontex nå presser på for å utvide og væpne denne tvangsmakta, burde det være grunn nok til å avvise forslaget. Europalov oppgir imidlertid at forordningen er til behandling i EØS/EFTA. selv om den i utgangspunktet ikke er EØS-relevant.
