Tysk opprustning setter ny rekord

0
Tysk panser under NATO-øvelse. Shutterstock

Tyske militærutgifter vil igjen sette ny rekord. Ifølge nyhetsbyrået Deutsche Presse-Agentur (DPA) har den tyske regjeringa orientert NATO at landet skal bruke 53,03 milliarder euro i 2021 (545,41 milliarder kroner). De faktiske militærutgiftene er dermed langt høyere enn det offisielle forsvarsbudsjettet på 46,93 milliarder euro (NOK 482,68 milliarder) som ble vedtatt i desember.

Det betyr at Tyskland er inne i en massiv opptrapping av militærutgiftene. I 2014 utgjorde forsvarsbudsjettet 32,4 milliarder euro. Det betyr at årets tyske militærutgifter vil ligge 65 prosent over utgiftene i 2014. Samtidig har forsvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer (CDU) og den øverste generalinspektør Eberhard Zorn publisert det som kalles Gedanken zur Bundeswehr der Zukunft – Tanker om framtida til Bundeswehr. Dokumentet er ikke konkret når det gjelder tall, men desto mer ambisiøst når det gjelder å erklære Tysklands vilje til å ta en førende rolle i den militære opprustninga i Europa. Tyskland skal også forberede seg på å rykke ut til Baltikum, Balkan, Middelhavet, Østersjøen og Nordsjøen. Ja, med sin industrielle og økonomiske kraft bør Tyskland og dets militære styrker være aktive over hele verden, ifølge notatet.

Avsnittet om «Roller» dreier seg om Tysklands rolle i fremtidige konflikter. «På grunn av sin sentrale beliggenhet,» må Tyskland, som en «første responder», «være på stedet raskere enn noen annen i tilfelle kriser, spesielt ved de ytre grensene av NATO og EU». Dette gjelder «for Østersjøen så vel som for Balkan, for Middelhavet så vel som for Nord- og Østersjøen.»

Tysklands rolle «i sentrum av Europa avgjørende for mobiliteten til allierte styrker». Bundeswehr må derfor «sørge for infrastruktur og logistikk, og levere sitt bidrag til koordinering og beskyttelse, slik at operasjonene kan utføres jevnt over hele allianseområdet».

I tillegg er det «rollen som troppeleverandør for internasjonal krisehåndtering også utenfor Alliansens territorium», dvs. i nykoloniale erobringskriger i Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia. «Spesielt for denne oppgaven … er det ofte behov for spesialiserte ‘høyverdige egenskaper’, som rekognosering, i-lufta-påfylling og transport, elektronisk krigføring eller spesialstyrker».

Det er ingen tvil om at Tysland planlegger den mest omfattende opprustninga siden Hitler rustet opp landet på 1930-tallet.

Også innenlands militarisering

Kramp-Karrenbauer og Zorn understreker behovet for at Bundeswehr også forberedes til å påta seg oppgaver innenlands. «Innenlandssikkerhet i fred, så vel som i krise, «inkluderer» en sterk reserve som er tilgjengelig i tilfelle en katastrofe, for å støtte myndighetene i Tyskland, samt en viktig styrkemultiplikator for de andre nevnte rollene.»

Her peker de på at Bundeswehr allerede har spilt en rolle under koronakrisa, og notatet understreker at disse erfaringene må videreføres og utvikles.

Forrige artikkelVi oppretter Mot Dag-forum og lukker det eksisterende steigan.no-forum
Neste artikkelUavhengighetspartiene vant valget i Catalonia
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).