oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne: Det produseres nå en ufattelig mengde utredninger om elektrifiseringen av Norge. Alle (fra Statnett, NVE, Energi Norge, Veritas osv.) er fulle av propaganda for vindkraft m.m. – uten overbevisende sannsynliggjøring av behovet. Og i går kom det en virkelig omfattende rapport, også den uten gode argumenter for konklusjonen. Det spesielle denne gang er at utredningen kommer fra noe som kaller seg «Prosess21». Dette er et samarbeidsorgan oppnevnt av regjeringen, og som har bestått av folk fra NHO, LO, diverse universiteter, Sintef, Hydro, Yara, Borregård m.fl. Her er rapporten. Budskapet er egentlig ganske enkelt og sammenfattes slik i sammendraget:
«Store deler av Norge skal nå elektrifiseres. Det må legges til rette for videre utbygging av vannkraft og vindkraft både på land og til havs (bunnfast og flytende). Forretningsmodellene for elektrifisering av sokkelen og ny kraftproduksjon til havs, må også ivareta landbasert industris behov» (side 11).
Konklusjonen er at «prosessindustrien» alene vil kreve 25 TWh mer ny kraft i 2050 enn i dag – og da kommer transportsektor, sokkelen, produksjon av hydrogen m.m. i tillegg. Utvalget gjetter på at det samlede kraftbehovet vil være 60 nye TWh om 30 år. Og ikke minst avklarer «Prosess21» spørsmålet om hva slags fornybar kraft det er mulig å realisere innen 2050 i akseptable mengder: «Det er imidlertid vindkraft på land som vil bli den viktigste nye forsyningskilden fremover. Vindkraften har et svært stort potensial, og er i dag den mest kostnadseffektive kraftforsyningen vi har» (side 75).
Vi har altså fått en ny utredning der utrederne tar som gitt at Norge trenger 60-80 TWh med ny energi for å bli klimanøytralt, fortrinnsvis med vindkraft på land. Denne gjetningen er et resultat – ikke av kunnskap og fakta – men av ulne forestillinger om «forbruksvekst» de nærmeste 30 årene. En slik konklusjon var kanskje ventet om folk som ikke bryr seg om befolkningen i Norge.
Det blir nesten enda verre når vi ser hvilket enormt og kostnadskrevende arbeid utvalget har lagt ned. Det har bestått av 9 direktører, hatt 8 observatører fra industrien samt 6 sekretærer og 6 sekretærer på deltid. Disse har klart å bruke 3 år på jobben der hele 1.200 personer fra mer enn 300 organisasjoner har vært involvert. Totalt er det lagt ned 27.500 timer i arbeidet, derav 7.500 med offentlig innsats. Millioner er brukt – uten at det er kommet mye nytt ut av utredningsarbeidet, i forhold til tidligere rapporter.
Det eneste nye med rapporten fra det regjeringsoppnevnte «Prosess21»-utvalget, er at ulike deler av energibransjens ekkokammer har gått sammen i en felles aksjon for å gjøre Norge til ei sammenhengende søppelfylling med vindturbiner. «Eliten» i Norge tror den har funnet på noe lurt, men realiteten er heller det motsatte: Den har dokumentert at perspektivløsheten i politiske spørsmål er proporsjonal med plasseringen i makthierarkiet og med årslønna.
Utredningen viser i alle fall at det i enda større grad enn før er nødvendig å skjerpe arbeidet mot vindkraft i Norge, og mot mange andre aspekter av norsk energipolitikk. Energipolitikken handler ikke om klimaarbeid – her er det kun snakk om nytale der begrepene har endret innhold: Falskt er blitt sant, krig er blitt fred, sentralisering er blitt desentralisering, ulikhet er blitt likhet og økt forurensning er blitt til klimatiltak. Men vi vet i alle fall hvordan sjakkbrettet ser ut.
