Konsulentene som fikk så alt for godt betalt!

0
Aleris, den tidligere Røde Kors-klinikken i Oslo. Foto: See Norway

Eirik Reberg svarer på Gunnar Stavrums debattinnlegg i Nettavisen 26.01.21, der det skapes et inntrykk av at «konsulentene» i Aleris hadde valgt å være konsulenter som resultat av at det både var mer lønnsomt og ga større frihet.

Av Eirik Reberg.

I Gunnar Stavrums debattinnlegg i Nettavisen 26.01.21 gir han et inntrykk av at «konsulentene» i Aleris hadde valgt å være konsulenter som resultat av at det både var mer lønnsomt og ga større frihet.

Utsagnet viser hvor galt ting kan bli hvis det ikke belyses skikkelig. Jeg klandrer ikke Stavrum, for han er ikke den eneste som har latt seg forlede og kommet til helt feil konklusjoner.

Ja, jeg selv har jo også gått i samme fella, og trodd at jeg har tjent gode penger. Den gangen jeg begynte i Aleris (dvs. den gang Bolig og Omsorgs Instituttet) fikk jeg høre at honoraret var flere titalls kroner over hva en kunne forvente å få i lønn, og rosinen i pølsa var at en kunne i prinsippet arbeide så mye en ville. Merk en ting: Jeg har aldri skrevet under på noe som likner på en kontrakt om medleverturnus i mine over 10 år hos Aleris. Hva jeg derimot har skrevet kontrakt om er å arbeide time for time og få betalt time for time. Jeg har aldri vært i nærheten av å jobbe medleverturnus. Men, det er ikke det jeg skal vise her. Men hvis du ber meg, så skal du få det!

Jeg tenkte jo også den gang at honoraret kanskje burde vært høyere, uten at jeg regnet så nøye på det. Tenkte at ja det er vel kanskje noe under «hipp som happ» sammenliknet med lønn etter at utgiftene til drift er trukket fra. Men, jeg kunne jobbe så mye jeg ville, og det er jo en invitasjon til å ta et skippertak for å komme ovenpå økonomisk. Og, det var anledning til å komprimere vakter, hvilket gjorde det mulig å jobbe mye. Jeg hadde jo ikke tenkt at krafttaket skulle bli en permanent tilstand. Det jeg ikke forstod den gang var at i realiteten er ikke et honorar som ligger noe over en lønnssats en gang i nærheten av å ha samme «næringsverdi» som lønnssatsen den blir holdt opp imot. Det er to vidt forskjellige størrelser, men det er lett å la seg blinde av at honoraret de faktum er større enn høyere enn lønnssatsen, nominelt. Man blir forledet til å tro at honorar er synonymt med lønnssats. Her ligger hunden begravet i Alerissaken. Og, det er nettopp derfor mange unge spesielt, men også andre lar seg lure til å tro at de sitter på den grønne gren. Det må faktisk en god del matematikk til for å avsløre realitetene. Til og med sjefsredaktører, advokater og dommere lar seg forvirre.

Men, ta det rolig, i dag skal vi grave opp bikkja. Og du har hjulpet meg med å sette premisset. Her kommer det:

«Og konsulenthonoraret må være stort nok til å dekke konsulentselskapenes kostnader til arbeidsgiveravgift, feriepenger og andre normale ytelser for arbeidstakerne.» Dette er din setning, og jeg elsker det.

Når Aleris tar inn en konsulent i stedet for å ansette en person så overføres i realiteten også ansvaret for å dekke de personellkostnadene de ville ha hatt, til konsulentens firma. For eksempel arbeidsgiveravgift. For å få en så krystallklar analyse som mulig er det derfor naturlig at en i analysen legger til grunn at selskapsformen er den samme som Aleris sin, dvs. et AS. Jeg har selv hatt «lettutgaven» av AS, nemlig NUF, i perioden 2010-13, så jeg har erfaring med å betale arbeidsgiveravgift. Vi kan ta utgangspunkt i året 2016, siden jeg dette året bare hadde en kunde, Aleris.

tabell2

I 2016 arbeidet jeg 3222 timer for Aleris, og fakturerte kr 807082, -(s. 105 i ankepartenes dokumentasjon). Jeg hadde et timehonorar på kr 250,- per time. Ja, du leste riktig, det utgjør en 190% stilling. Jeg har ikke hatt noen kontrakt som så mye som indikerer en medleverturnus, og hvis Aleris insisterer på at dette er tilfelle, så er den logiske følgen av det at de har lurt sine oppdragsgivere, kommuner, stat med mer, med underbemanning. Dette betyr at hvis jeg skulle arbeidet en 100%-stilling (1695 timer) så ville jeg fakturert for kr 423750,-. Det er jo en akseptabel lønn tenker du kanskje. Problemet er bare det at lønn og honorar er ikke synonymbegreper, men to vidt forskjellige ting. Hva som står på min selvangivelse er kr 751548,-. Det betyr at ved å ikke ta sykeforsikring, ta regnskapet selv, gå på jobb på tross av «småsykdom» og andre besparende tiltak så har jeg fått presset kostnadene til drift ned til noe i nærheten av hva en må definere som faste kostnader, nemlig kr 55534,- i året. En skulle kanskje tro at årsinntekten på en 100% stilling skulle bli noe over halvparten, kr 395552,-. Men, nei, det er ikke slik da kostnadene i stor grad er faste kostnader. Regnestykket blir tilnærmet kr 423750,- – 50000,- = 373750,-. Det vil si at «næringsverdien» av honorarsatsen på kr 250,- har blitt 373750/1695 = kr 220 per time selv om en har arbeidet både helger, aftenvakter og nattevakter.

Men, du har jo satt premisset om at konsulentens selskap skal dekke alle kostnadene. Ditt premiss er som tatt ut av en skolebok i samfunnsøkonomi, hvor en av de viktigste læresetningene er at alle kostnader, også de som ligger skjult må frem for å få et riktig økonomisk bilde (de samfunnsøkonomisk riktige kostnadene) (Litt som «poluter pay prinsiple»). Jeg er samfunnsøkonom, og har tankegangen i blodet.

Vi henter tall fra beregninger lagt fram i retten om hvor mye Aleris har spart på å ha meg som konsulent sammenliknet med å ha meg som ansatt i 2016. (Det er tatt utgangspunkt i NHO sin selvkostkalkyle (FU7003), s 99 I ankepartenes hjelpedokumenter).

tabell1

Tabellen tar utgangspunkt i at jeg har en gjennomsnittslønn (ifølge. Tariff) på kr 271,18. Ink. sykefravær (4,17%) og opplæring (0,46%), så er vi oppe i kr 283,74 er time. Av dette skal det beregnes feriepenger (12%), OTP/AFP (5%), sluttvederlag (0,24%), yrkesskade (0,24%), Arbeidsgiveravgift (14,1%), OU-fond (0,12%) hvilket gir meg en gjennomsnittskostnad på kr 381,15 per time jeg jobber for Aleris. Hva betalte Aleris meg? Kr 250 per time.

Total arbeidstakerkostnad i året blir på 3222 timer * 381,15 = kr 1228072,- (Jeg vet at dette regnestykket er feil, men forholder meg til rettens utregninger. Forskjellen er likevel ikke stor). De betaler til konsulenten kr 807082,-, og sparer kr 420990,-. Det betyr at jeg putter 420990 kroner i lomma på Aleris.

Når Aleris ikke har meg som ansatt, men som konsulent, så forsvinner Aleris sitt ansvar til arbeidstakerkostnadene og de sitter igjen med ansvaret for å betale konsulenthonoraret. Det betyr at de sparer kr 130,66 per time, eller kr 420990,14 i året. Er det slik at disse kostnadene plutselig blir borte som en fata morgana i det en lønnstaker blir konsulent? Nei!!!!, de blir der, men det er nå oppdragstakeren(konsulenten) som sitter igjen med kostnaden. Dette er ren logikk. Da blir det regneøvelser:

Begynner med direkte å overføre hele kostnaden som Aleris skulle ha betalt for min arbeidsinnsats til mitt AS (husk, det er ikke beregnet så mye som 1 time overtid her). Jeg akter ikke å betale min ansatte, meg selv, med dårligere betingelser enn Aleris ville ha gjort for meg. Hvis jeg skulle gjøre det ville det være mye mer logisk å være ansatt hos Aleris. Vi får:

751548,- (*) – 3222 timer * 381,15 = 751548,- – 1228072,- = – 476524,-

*= Nettoresultatet av driften tilnærmet kjemisk fritt for kostnader knyttet til arbeidskraften.

Som du ser Stavrum, hvis jeg skulle bevilge meg samme lønn som jeg hadde hatt tariffmessig krav på i Aleris, så ville min bedrift gått med underskudd på kr 476524,-. Dette med en grunnlønn på kr 219,-(Min tarriflønn).

Jeg ville vært på vei til skifteretten hvis jeg hadde tillatt meg selv å betale samme timehonorar som jeg ville hatt tariffmessig krav på ved ansettelse hos Aleris. Dette er en konklusjon med to streker under svaret på. Joda, forutsetningen er at jeg ville ha samme kostnadsstruktur i forhold til bruk av arbeidskraft som Aleris. Men, det ligger i ditt premiss at jeg skal kunne for eksempel betale arbeidsgiveravgift. Da blir det likt.

Hvis jeg skal unngå å gå konkurs, så må jeg enten øke honoraret, eller senke lønna. Her kommer det:

  1. Øke timehonoraret: 1228072,- + kr 55534,- = 1283606,-. Det betyr at jeg må dekke denne summen ved hjelp av honoraret for å gå i 0. Dvs. timehonoraret må være minimum 1283606/3222 = 398,50 per time. Dette er altså «benchmark» for hva en reell konsulent må ha i honorar per time for å gå i 0. Det finnes en mengde timepriskalkulatorer på nettet som gir det samme svaret, dvs. rundt kr 400,- per time. To streker under svaret.
  2. Senke lønna: Må altså senke lønnskostnadene med kr 476524 for å kunne gå i 0. Det vil si at jeg må senke bedriftens kostnader med 476524/1228072 = 0,388, dvs. 38,8% for å komme i «break even». Det betyr også at hvis en multipliserer timelønna (og alt som faller ut av den) med 0,612 så får vi den maksimale timelønna jeg kan bevilge meg når jeg må forholde meg til samme arbeidskostnadsstruktur som Aleris. Det er samme arbeideren som utfører samme arbeid, så kostnadene blir identiske. Så forutsetningen er mer enn holdbar.

Henter tallene fra tabellen ovenfor:

  1. Grunnlønn blir da 219 * 0,612 = kr 134 per time.
  2. Gjennomsnittslønn blir 271,18*0,612 = kr 166 per time.
  3. Årsinntekt på 3222 timer blir 166 * 3222 = kr 534730,- (Pent tenker du kanskje, men så har jeg også jobbet 190%-stilling).

Har jeg regnet riktig? 381,15 *0,612 = 233,26 er hva jeg, som arbeidskraft, koster å ha i drift per time. Og 233,26 * 3222 (timer) = 751564,- (som er omtrent hva jeg hadde til rådighet til personalkostnader), hvilket betyr at jeg har regnet riktig.

Hva viser det overstående:

Viser det at jeg ikke kan regne, og at jeg har vært lett psykotisk når jeg har sett på tallene?

Nei, for hva jeg har regnet er et minimum av barneskolematte. Jeg kan ikke ha regnet feil! Er forutsetningene feil? Nei, du har satt premissene og alle beregninger er klippet og limt fra allerede godkjente dokumenter.

Hvilke konklusjoner kan vi trekke av dette:

  1. Det viser at hvis vi skal være i nærheten av å snakke om reelle konsulenter, så må timesprisen ligge på mellom kr 350 og 450 kr per time.
  2. Som logisk konsekvens av dette har vi reelt sett vært grovt underbetalte arbeidstakere som er forkledt som såkalte konsulenter i den hensikt å redusere arbeidskraftkostnadene drastisk for bedriften. Det vil si: Opplegget er en spesialkonstruksjon for å få så mye ut av arbeidskraften som mulig til en så lav pris som mulig. To streker under svaret.
  3. Timesatsen ligger så langt under selvkost, og så nærme hva en normalt forbinder med et lønnshonorar (evt. svart arbeid) at honorarets størrelse i seg selv er bevis godt nok til å vise at vedkommende er en lønnstaker.
  4. Timesatsen er satt litt over hva en normalt sett forbinder med en lønnssats at uinformerte mennesker med Enkeltpersonsforetak skal bli forledet til å tro at konsulenthonoraret mer enn kompenserer for en akseptabel lønnssats. Dette dekker over det faktum at arbeideren er veritabelt underbetalt i reelle tall sammenliknet med en lønnstaker. Premisset konsulenthonorar ≈ lønn, og tilnærmet uendelig tilgang på arbeid er «den falske honning krukka i Alerissaken». Og, det er mange som har gått i den.
  5. Den eneste måten å få til en til en anstendig inntekt er å jobbe massivt, gjerne med å komprimere vakter, ta regnskapet selv, samt ikke tegne sykeforsikring og «andre unødige kostnader». Det har jeg gjort.
  6. Eneste måte å drive med tilfredsstillende overskudd er å unngå selskapsformer som gjør at en får noe som helst arbeidsgiveransvar med dertil arbeidsgiveravgift. Enkeltmannsforetaksformen skjuler (kommer ikke klart frem) mange av de reelle kostnadene. Kostnaden kan materialisere seg i overarbeiding. Vi hadde en som gjorde det, og ble liggende i sengen i 2 år uten sykepenger.
  7. Aleris, ikke bolederne, vet utmerket godt at arbeidskraften er underbetalt, og vet at de misoppfatter og tror at konsulenthonorar er tilnærmet synonymt med lønn.
  8. Aleris sparer enormt med penger på ordningen og overfører reelt sett disse kostnadene på konsulentene som ikke forstår at de blir grunnlurt.
  9. Ordningen er en spesialordning for å få mest mulig ut av arbeidskraften for en rimeligst mulig penge. Dette inkluderer også at arbeidskraften er 100% lojal og 100% fleksibel, slik at sykepenger aldri blir utbetalt og at overbemanning aldri forekommer.

Nå, Stavrum, har jeg gravd opp bikkja for deg, og det stinker av den. Ble du opplyst nå?

Stendis advokat sier om alle «konsulentene» at de har fått vesentlig mere betalt som konsulenter enn de hadde kunnet få som arbeidstakere. Premisset han bruker er at konsulenthonorar = lønnshonorar. Enhver som har lest dette innlegget vil forstå at det impliserer at konsulenten ikke har kostnader (han er i nærheten av å jobbe svart). Dette er det gladeste vanvidd som han får legge frem i det norske rettsvesenet (den 3. statsmakt i det norske demokratiet). Nå har i alle fall jeg sagt ham imot.

Som leseren vil se av de vedlagte dokumentene så blir det også her sammenliknet timehonorar som konsulent med lønnssats direkte. Det riktige sammenlikningsgrunnlaget skal være «Næringsverdien av konsulenthonoraret (dvs. hva en kan utbetale av lønn til konsulenten gitt honoraret)» med lønnen han kunne fått som ansatt (tariff). Da blir resultatene noe helt annet, som det overstående viser.

Til slutt, siden jeg bærer mine baller i trillebår, vil jeg utfordre alle skatte og avgifts- jurister, skattebetalerforningen, Revisorer og økonomer med skatt og avgift som felt, i hele Norge til å påvise at jeg tar feil, og ikke minst hvorfor.


Rebergs innlegg er et svar på  Harde fronter i millionkonflikten om «konsulent-dommen» i privat helse, Nettavisen 26/01/2021.

Forrige artikkelTysk domstol dømmer portforbudet i Baden-Württemberg ulovlig
Neste artikkelBernt Hagtvet og eliten