oss 100 kroner!
Bernt Hagtvet har en kronikk i Aftenposten 6. februar kalt «Donald Trump og pøblene». Her bretter han ut sin ideverden, og prøver å få virkeligheten til å stemme med den. Det som fort blir klart er at virkeligheten ikke stemmer med Hagtvets ideverden, men i stedet for å justere sin ideverden omskriver Hagtvet virkeligheten. Hagtvet kritiserer konspirasjonstenkning og skriver: «Å tro på sammensvergelser forenkler verden og avføder en følelse av overlegen innsikt, især for de mest kunnskapsløse.» Konspirasjonstenkning er vel nettopp å avvise virkeligheten til fordel for eget tankespinn, så kanskje det er derfor man får en følelse av at Hagtvet synes han sitter på «overlegen innsikt» når man leser kronikken.
Hagtvets ideverden
Det sentrale i Hagtvets ideverden slik han utbroderer det i kronikken er ideen om at det i samfunnet finnes et stort antall mennesker som utgjør en pøbel, en mobb eller en masse. Han trekker fram en rekke historiske sannhetsvitner, mer eller mindre gode, for å understreke sannheten i denne ideen. Han starter med å trekke fram Karl Marx, og det han kalte (oversatt til norsk) filleproletariatet. Vanligvis oppfattes dette som en liten gruppe mennesker som har falt helt ut, for eksempel rusavhengige som trekker på gata. Hagtvet prøver, i motsetning til Marx, å gjøre dette til et stort antall mennesker av «marginaliserte og desperate folk som var ofre for kapitalismens ubarmhjertige logikk.» Altså en stor gruppe mennesker klar for handling. Det neste sannhetsvitne Hagtvet trekker fram er Platon. Han skriver: «Platons idealstat, et totalitært helvete styrt av filosofkonger, var et direkte svar på trusselen fra de uberegnelige massene.» Igjen ser vi ideen om de uberegnelige massene. Hagtvet pøser på med Aristoteles og romernes holdning til massene i samme slengen. Han går videre med Hannah Arendt som mente mobben alltid var klar til å begå kriminalitet. Neste sannhetsvitne som kalles inn er Gustav Le Bon, som virkelig slår seg løs i sine definisjoner av massens egenskaper. Le Bon mener at i massen blir lettroende mennesker til lov-brytende monstre. Ironisk nok kritiserer Hagtvet massen for å være rasister, samtidig som han trekker fram Gustav Le Bon som sannhetsvitne. Le Bon var som mange andre franske akademikere i si samtid under sterk innflytelse av rasistisk tankegods.
Når Hagtvet på denne måten har konstruert ideen om at i samfunnet finnes et stort antall mennesker som utgjør pøbelen, mobben, lov-brytende monstre eller massen, trekker han fram en av denne massens egenskaper som vesentlig. Han skriver: «Hordens impuls er dyrking av den sterke leder, som kan holde dem nedenfor unna.» Når han har innkalt filleproletariatet til horden sin, blir vel dette litt rart, fordi det er vel knapt noen nedenfor dem, som lederen kan holde unna. Den store mobben i samfunnet og deres pøbelvelde som fører til rop om den sterke leder, er Hagtvets ideverden.
Hagtvets virkelighet
Virkeligheten i USA beskriver Hagtvet slik: «Da reiste denne pøbelen (filleproletariatet min. anm.) hodet på ny. Et vanlig overslag er at Donald Trumps base omfatter 30-40 millioner mennesker.» Det var i overkant av 70 millioner som stemte på Trump ved dette valget, altså en svært omfattende pøbel. Når det gjelder de som stormet kongressen beskriver Hagtvet dem slik: «Så vi dem ikke igjen (filleproletariatet min. anm.) 6. januar i den hornete horden fra QAnon.»
Den statistiske virkelighet
Hva tilsier egentlig virkeligheten? Når det gjelder Trumps velgerskare, hvordan er den sammensatt i inntekt og utdannelse? De som stemmer Trump, tjener ca. 17.000 dollar mer i året enn median-amerikaneren, og de har 0,84 år mer i utdanning enn gjennomsnittet. (Kilde: Jeff Manza og Ned Crowley, Working class hero? Interrogating the Social Bases of the Rise of Donald Trump, New York University) Hagtvet skylder oss en forklaring på hvordan han får alle disse millionene med inntekt og utdanning over gjennomsnittet, til å bli et filleproletariat. Når man ser på de som stormet den amerikanske kongressen var det folk fra forskjellig slags samfunnslag, høyskolelektorer inkludert. Ideen om hornete horder fra filleproletariatet har ingen rot i virkeligheten.
Et forsvar for eliten
Hagtvet sine ideer innebærer et permanent forsvar for samfunnets elite mot mobben, dersom eliten da ikke ledes av en diktator. En diktator er bekvemt nok i Hagtvets ideverden ikke elitens leder, men mobbens representant som har røvet til seg makten over eliten. Hvis man ser bort fra slike stivnede ideskjemaer som Hagtvets ideer stammer fra, viser virkeligheten snarere et USA i raskt økonomisk forfall med enorm fattigdom og enorm ulikhet, som forverres under pandemien. Et forfall, som kombinert med et historisk ekstremt individualistisk tankesett, blir til en eksplosiv blanding. Eksplosiviteten vil øke i samme grad som den kommende økningen i forfall og fattigdom.
Aftenposten ville ikke ha denne artikkelen hvis den ikke ble forkortet med minst 70 prosent, noe som er så godt som en refusjon.
Red.
