oss 100 kroner!
Den politiske opposisjonslederen Ramush Haradinaj i Kosovo har truet med å ville forene Kosovo med Albania hvis ikke Serbia godkjenner utbryterprovisen som en sjølstendig stat. Fra serbisk hold ble uttalelsene fordømt på det skarpeste og Haradinaj ble omtalt som krigsforbryter og leder av et narkokartell. Haradinaj var en av lederne av UCK under Kosovokrigen.
Analytikeren Paul Antonopoulos kommenterer denne situasjonen og peker på hvor risikabel en slik politikk er. Krigene på Balkan på 1990-tallet skulle være gode nok eksempler på hvor farlig det er å begynne å leke med det etniske lappetappet som Balkan er. Antonopoulos skriver at dersom et slikt krav skulle bli gjennomført ville det føre til at:
- Kroater og serbere i Bosnia-Hercegovina ville kreve forening med henholdsvis Kroatia og Serbia.
- Grekerne i Nord-Epirus i Sør-Albania ville kreve forening med Hellas.
- Bulgarer i Nord-Makedonia ville kreve forening med Bulgaria.
Og dette er bare noen av de mange nye kartendringene på Balkan som ulike etniske grupper ville kreve.
Antonopoulos skriver at det at EU ikke reagerer på et krav som har så vidtrekkende og drastiske konsekvenser viser hvor svakt og splittet EU er. Unionen er ikke en gang i stand til å hindre ei utvikling den ikke ønsker. Fem av EUs medlemsland har ikke godkjent Kosovos uavhengighet, nemlig Hellas, Kypros, Spania, slovakia og Romania.
Paul Antonopoulos analyserer dette slik:
Det er flere faktorer som gjør at EU ikke ser virkeligheten på Vest-Balkan. Europa takler interne interesser i sine medlemsland av frykt for ei økonomisk krise, og forklarer hvorfor Tyrkia for eksempel ikke har blitt sanksjonert til tross for daglige territoriale krenkelser mot medlemslandene Hellas og Kypros.
EU har ikke en felles geopolitisk posisjon, og på grunn av dette savner de muligheter til å fremme sine egne geostrategiske interesser, som de på Balkan eller til og med under fjorårets krig i Nagorno-Karabakh.
Et geopolitisk svakt Europa betyr at USA, under den nye presidenten Joe Biden, vil utnytte dette tomrommet for å fremme sine egne interesser på Balkan.
Hvis USA og EU ikke er enige med hverandre og stiller seg på hver sin ende, kunne de ha brukt dette rommet til å fremme sine egne ideer og innflytelse.
EU har imidlertid ikke kommet med noen klar holdning på grunn av sin egen splittelse over Kosovo-spørsmålet.
Hvis en sammenslåing av Albania og Kosovo er til fordel for USA ettersom det svekker Serbia og dermed russiske interesser på Balkan, vil Biden utvilsomt forfølge det, selv om Brussel er i opposisjon mot dette. Dette er fordi EU ikke er i stand til å forhindre det på grunn av sin egen geopolitiske svakhet og tilbaketrekning fra regionen over lengre tid.
Kommentar:
Kosovo er en stat som er skapt av NATO gjennom krigene for å partere den tidligere sosialistiske republikken Jugoslavia. Området drives som et protektorat under NATO og EU.
Krigsforbryteren og den tidligere UCK-lederen Hashim Thaçi har siden 2016 vært president i Kosovo. Han er tidligere utenriksminister og statsminister. I 2010 la den sveitsiske senatoren Dick Marty fram en rapport på vegne av Europarådet der han knyttet Thaçi til organisert kriminalitet, deriblant omfattende narkotikatrafikk og smugling av organer og våpen. Joe Biden, kalte derimot Thaçi for «Kosovos George Washington».
Kosovo er i praksis en bandittstat og et USA-protektorat beskyttet av den kjempestore USA-basen Camp Bondsteel.
I 2016 skrev l’Espresso, et av Italias fremste nyhetsmagasiner:
«Den islamske staten har minst fem treningsleire i landet (Kosovo). Den største av dem er i nærheten av Bondsteel, som er den største militærbasen utenfor USA. Trenerne er enkelte tidligere militante fra UCK, «heltene» fra krigen mot Serbia.
Der lærer jihadister med albansk opphav arabisk og koranstudier samt å håndtere våpen. De trener på skyting og geriljatenikk.»
Kosovo er en mafiastat kjent for å være senter både for organhandel og narkotikatrafikk.
USA og NATO har også sikret seg minst en militærbase i Albania. I 2019 begynte de første fase i en modernisering av flybasen Kucova, et prosjekt til 58 millioner dollar. Anlegget ble dimensjonert etter NATOs standarder, og planen er at basen skal bygges ut videre og bli et viktig støttepunkt for NATO ved Adriaterhavet. USA vil se mange fordeler ved å støtte kravet om et Stor-Albania. Den forrige som skapte et Stor-Albania var Benito Mussolini og de italienske fascistene.
