Mike Pompeo erklærer «ett Kina»-politikken død og begravet

0
Mike Pompeo. Skjermdump fra hans konto på Twitter

USAs utenriksminister Mike Pompeo kastet en bombe inn i internasjonal politikk 9. januar 2021 da han erklærte at USAs «sjølpålagte restriksjoner» for handel og samkvem med Taiwan er annulert. Pompeo sa:

Taiwan er et levende demokrati og pålitelig partner for USA, og likevel har utenriksdepartementet i flere tiår opprettet komplekse interne restriksjoner for å regulere våre diplomater, offentlige funksjonærer og andre offisielle personer deres samhandling med sine taiwanske kolleger.

De amerikanske myndighetene vedtok disse restriksjonene ensidig, i et forsøk på å blidgjøre det kommunistiske regimet i Beijing. Ikke nå mer. I dag kunngjør jeg at jeg opphever alle disse sjølpålagte begrensningene. Alle våre utøvende myndigheter bør anse alle “kontaktretningslinjer” angående forholdet til Taiwan som tidligere er sendt ut av utenriksdepartementet under fullmakter som er delegert til utenriksministeren, som ugyldige.

Begraver «ett-Kina»-politikken

Det Pompeo ikke sa er at dette betyr at han og Trump-administrasjonen slår istykker Shanghai-kommunikéet, som ble undertegnet i 1972 da president Richard Nixon møtte Mao Zedong i 1972.

Det er ikke bare Kina som har hatt fordeler av denne politikken. Den har også vært svært fordelaktig for USA. Det viktigste er at denne politikken etter hvert åpnet Kina for de store amerikanske korporasjonene og gjorde det mulig for dem å tjene enorme formuer på bruk av billig kinesisk arbeidskraft. Det er vanskelig å tenke seg hvor USAs databedrifter, mobilprodusenter og bilprodusenter hadde vært i dag om de ikke hadde kunnet utnytte det kinesiske arbeidsmarkedet slik de har gjort. Shanghai-kommunikéet har også gjort at Kina både har kjøpt flere USA-obligasjoner enn noe annet land – les: har lånt USA ca. 1000 milliarder dollar – og har bevisst ligget lavt i en rekke internasjonale spørsmål for ikke å provosere USA.

Nå river Pompeo i prinsippet bort grunnlaget for alt dette. Det vil føre til mottiltak fra Kinas side, tiltak som USA vil ha problemer med. Det vil si: vi får jo se hva Joe Biden gjør med dette. Han har i hvert fall fått ei varm potet i hendene.

Det er foreløpig ikke kommet noen kommentar fra Kina.

Forrige artikkelDen viktige nyheten vi gikk glipp av denne uka: Russland vippet Saudi-Arabia fra tronen
Neste artikkelValgdag i Kasakhstan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).