oss 100 kroner!
Ikke bare Robert Koch-instituttet, men heller ikke andre ledende institusjoner innen medisinsk og epidemiologisk forskning, som Johns Hopkins University og Berlin Charité, har bearbeidet sine tidligere forbrytelser. Innsikten kommer fra annet hold.
Av Werner Rügemer, NachDenkSeiten.
”I kolonitiden var det vanlig at forskere, spesielt tyskerne, eksperimenterte skruppelløst med afrikanere. Også Robert Koch tvang syke mennesker inn i konsentrasjonsleirer og testet nye motgifter på dem. Grusomhetene man så i kolonial tropisk medisin har effekter til den dag i dag.» Slik begynner programmet «Robert Koch og legenes forbrytelser i Afrika», laget av Julia Amberger.
Så snart kolonitiden til det tyske imperiet begynte i 1883, dro Koch som 39 år gammel lege til Afrika. Hans eksperimenter fant sted i sammenheng med den militære og økonomiske erobringen av kolonier, dvs. utnyttelse av mennesker og naturressurser. Han var også i kontakt med britiske kolonileger som var mer erfarne. Med dem dro han til Englands viktigste koloni, India. På vegne av den keiserlige regjeringen eksperimenterte han med innfødte i Sør-Afrika og Tysk Øst-Afrika. Der skulle bl.a. sovesyke bekjempes, slik at færrest mulig arbeidere døde fra tyske næringslivsledere.
Dødelige eksperimenter i konsentrasjonsleirer: Ingen behandling fra RKI
“Han testet det arsen-holdige middelet Atoxyl som medikament. Det var kjent at det var giftig i høye doser. Likevel økte han dosen gradvis … og godtok med vitende og vilje smerte, blindhet og død hos tusenvis av mennesker» skriver Amsberger. Videre: «For å undersøke rundt 1000 pasienter per dag isolerte han antatt syke mennesker i såkalte konsentrasjonsleirer: Alt manglet … Ingen vet hvor mange mennesker som døde på grunn av disse forholdene alene.»
“Kolonimedisin skal ikke hjelpe mennesker i nød. Den tjente det økonomiske oppsvinget i kolonien – og ny kunnskap for tysk vitenskap og farmasøytisk industri.” Etter det tyske imperiet og den tapte første verdenskrig, tok de allierte koloniene fra Tyskland. Men tradisjonen ble videreført: «Slik testet de tyske legene på afrikanere hva de senere perfeksjonerte på jøder, homofile og politiske motstandere.»
Denne historien om den som ga instituttets navn har ikke blitt og blir fortsatt ikke behandlet aktivt og offentlig av Robert Koch-instituttet (RKI), ikke engang av den statssubsidierte medisinhistorien.
Også Johns Hopkins University: ingen bearbeidelse av forbrytelser
Det ligner på hva som skjer i det kapitalistske Vestens ledende medisinske og pandemiske forskningsinstitusjon, det private eliteuniversitetet Johns Hopkins University i Baltimore. Siden første verdenskrig, har mange spesialiserte institutter der blitt finansiert av staten sammen med velstående stiftelser, f.eks. fra multimilliardærene Michael Bloomberg, Stavros Niarchos (tilhenger av militærkuppet i Hellas i 1967) og William Gates. Som kjent, kåret universitetets Global Health Security Institute helsesystemene i USA og Storbritannia, blant alle 193 FN-land i den mye brukte Global Health Security Index fra 2019, som de “best forberedte” på pandemier. Ikke bare USA og den britiske regjeringen under Donald Trump og Boris Johnson orienterte seg etter dette, men også regjeringene i EU.
Etter andre verdenskrig var leger fra Johns Hopkins University involvert i dødelige eksperimenter fra 1946 til 1953: De smittet 1500 fanger, prostituerte, menige soldater og barn fra barnehjem med kjønnssykdommer i Guatemala uten deres viten. Mål: Å sørge for at spredningen av seksuelt overførbare sykdommer hos US-boys i nye kriger rundt om i verden var lav som mulig og for å opprettholde deres kampevne. Disse forbrytelsene ble heller ikke behandlet av universitetet selv, men blir fortsatt tiet om i dag.
Først i 2010 kom historikeren Susan Reverby tilfeldigvis over dokumenter. De resulterende kravene om erstatning fra hundrevis av ofre og deres etterkommere mot universitetet, sponsoren Rockefeller Foundation og legemiddelfirmaet Bristol Myers Squibb er fremdeles i gang i Washington. Ingen av de tiltalte benekter fakta, men de benekter all skyld og har ikke beklaget saken.
Robert Koch-instituttet jobber tett med Johns Hopkins University og har aldri kommentert forbrytelsene til samarbeidspartneren.
Charité: Charité selv tar ikke fatt i forbrytelsene
Sammen med det utøvende Koch-instituttet, er den ledende virologi- og pandemiske institusjonen i Tyskland Charité i Berlin. Under statens paraply er det også det største fullt privatiserte sykehuset i Tyskland – for eksempel gjennom outsourcing av mange aktiviteter til det billige datterselskapet Charité Facility Management. Charité forsker og opprettholder globale relasjoner – spesielt med Johns Hopkins University.
Charité har drevet prosjektet «GeDenkOrt.Charité – vitenskap under ansvar» siden 2013. Midlene kommer fra fra Springer Foundation. (Den årlige Axel Springer-prisen ble gitt i 2020 til korona-benekteren og vaksinasjonsmotstanderen Elon Musk, prisens utdeler var, av alle mennesker, den tyske helseministeren Jens Spahn: Han siterte noen uttalelser fra Musk og anbefalte noe som han prinsipielt nekter andre: Man må være «i dialog». De maskefrie kjendisene fra Springer-gruppen og tyske selskaper som samlet seg i ballrommet til Springer-høyhuset i Berlin var glade.
Som en del av bearbeidings-prosjektet “GeDenkOrt.Charité”, blir det pliktoppfyllende minnet om at sykehusledelsen sparket jødiske ansatte under nazitiden. Ved åpningen sa styreleder i Charité, professor Dr. Karl Max Einhäupl: «‘Ikke-ariske’ og politisk upopulære kolleger ble utstøtt, avskjediget og utvist.»
Henrettede kvinner fra Plötzensee: «Et verdifullt materiale»
Det var først i 2019 at en spesiell medisinsk forbrytelse ble tatt opp til diskusjon: bruken av likene av henrettede motstandskjempere fra naziregimet i Charités anatomiske arbeid: Men bearbeidelsen ble umiddelbart innsnevret til et veldig lite område.
Fra 1933 til 1945 ble mer enn 2800 motstandsfolk og mennesker som ble politisk diskriminert mot, henrettet i Berlins Plötzensee-fengsel. De fleste av dem ble levert til Charités anatomiske institutt for vitenskapelig bruk, forskning og undervisningsformål.
Mottaket ble ikke gjort under tvang, men ifølge Charités presise ønsker, for eksempel at henrettelsene ikke skulle finne sted senere enn klokken 20: De nattlige luftangrepene skulle ikke hindre «behandlingen av likene i forskningsøyemed». Og «involverte leger» skal kunne «komme hjem» i tide med offentlig transport.
Snevert begrenset opparbeidelse
9. mai 2018 var Charité vert for symposiet “Berlin-anatomi under nasjonalsosialisme”. De to spesialforelesningene var begrenset til temaet Charité-anatomisten professor Hermann Stieve, som imidlertid bare brukte rundt 300 lik fra Plötzensee.
Stieve hadde spesialisert seg på å studere oppførselen til den kvinnelige eggstokken i en tilstand av sjokk – for eksempel etter en henrettelse. «Gjennom henrettelsene mottok det anatomiske og det anatomisk-biologiske institutt et verdifullt materiale som ingen andre institutter i verden har,» skrev en begeistret Stieve. Selv etter krigen publiserte han dette i magasinet «Das deutsche Gesundheitwesen» (Det tyske helsevesen).
Et av de 300 likene til Stieve var Elfriede Remarque, som ble henrettet med guillotine 16. desember 1943. Søsteren til den verdensberømte forfatteren og Marlene Dietrichs elsker Erich Maria Remarque, som hadde flyktet til USA, hadde oppholdt seg i Tyskland. «Mindre enn 30 minutter etter henrettelsen ble hun overført til Charité, hvor kroppen hennes var ventet av et team på tre leger, to studenter, en sykesøster og to sykepleiere i en kraftig opplyst del av det anatomiske instituttet.»
Hvorfor, professor Drosten?
Behandlingen av Charité er begrenset til «Stieve-saken» Hva som skjedde med de andre 2000 likene av de henrettete fra Plötzensee i Charité, av hvem de ble utnyttet som «verdifullt materiale» – forblir uutforsket.
Hvorfor, professor Christian Drosten, donerer du ikke noen hundre tusen dollar fra den sjenerøse donasjonen fra Bill and Melinda Gates Foundation til Charité til denne granskningen, i det minste nå,tre fjerdedel århundre senere senere?
(Christian Drosten ved Robert Koch Institute var blant de forskerne som la det teoretiske grunnlaget for RT-PCR-testen.) Les: WHO innrømmer endelig at PCR-testen skaper falske positive (vår anm. red.)
Med velvillig tillatelse fra Werner Rügemer, oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
