oss 100 kroner!
Mens USA demonstrerte for all verden at landet mer og mer blir en bananrepublikk og at det ikke vil bli unngått med en ny president, skjedde det et drama i oljebransjen: Saudi-Arabia måtte overgi tronen til Russland.
Striden handler om «det marginale fatet», altså hvem som har de laveste marginale kostnadene i oljeproduksjonen. For den som har de laveste marginalkostandene, kontrollerer markedet. Dette skriver oljekommentatoren Tom Luongo.
I EIAs rapport for 2020 om breakeven i oljepransjen går det fram at Saudi-Arabias marginalkostnader er på 64 dollar fatet, mens Russlands marginalkostnader ligger på 42 dollar fatet.
Men det viser ikke hele bildet. Russlands kostnader betales i rubler, en valuta som landet har total kotroll over etter å ha frigjort seg fra dollaren i årene etter 2014. Saudi-Arabia er derimot fullstendig knyttet til dollar og alt som skjer med dollaren slår rett inn i deres oljeindustri.
Så skjedde det som er den store nyheten: Saudi-Arabia gikk inn for å senke oljeproduksjonen i OPEC, men måtte godta at både Russland og Kasakhstan kunne øke sin. Det er ikke veldig store mengder det er snakk om, det viktige er budskapet det sender: Saudi-Arabia er ikke lenger den som setter prisen i oljemarkedet. Den rollen er overlatt til Russland. Saudi-Arabia har kapitulert. Maktskiftet foregikk helt udramatisk, men det vil ha langtrekkende virkninger.
Samtidig er Venezuelas og Irans tid som oljemarkedets pariaher over. De er på vei tilbake igjen. Sentralt her er Irans avtale med Kina om at kineserne skal investere 400 milliarder dollar i Irans oljeindustri.
Og det er ingenting USA kan gjøre med dette. Donald Trump prøvde å gjøre USA sjølforsynt med olje for gjennom det å få et strategisk grep om oljemarkedet, som for eksempel å nekte Tyskland å ferdigstille Nord Stream 2. Det ble gjort ved en massiv lånefinansiert satsing på skiferolje. Det forsøket har nå offisielt mislykkes.
Denne grafen fra Trading Economics viser at USA nedgang som oljeprodusent begynte tidlig på 1970-tallet. Den varte til omkring finanskrisa og fra 2010 begynte produksjonen å stige vldsomt. Det var «skiferoljerevolusjonen» som alle USA-venner satte sine håp til. Denne boomen hadde vist tegn til å være over på slutten av Obamas periode. Men fra 2016 kjørte Trump inn stimuleringstiltak for USAs oljeindustri og klarte å drive produskjonen til «all time high». Utsiktene virket lyse og Trump kunne bruke skiferalje som utenrikspolitisk verktøy.
Men dette prosjektet var bokstavelig bygd på sand, eller ekstrem lånefinansiering. I 2020 passerte skiferoljeindustrien toppen, og det ser ut til at det nå er over for alvor.
Dette varsler at Joe Biden skal få noen svære problemer å bakse med, og at der USA/Saudi Arabia tidligere kunne sette reglene, er det nå Russland som gjør det. Dette vil igjen ha dramatiske virkninger på det globale valutasystemet, som allerede er vaklevoren som det er.
