Kina skrur tommeskruen på Australia

0
Illustrasjon: Shutterstock

Dere kan ikke boikotte våre varer og regne med at vi vil kjøpe fra dere.

Knut Lindtner

Av Knut Lindtner.

Kina har nå en dominerende posisjon når det gjelder handel med varer i Asia som nå er verdens økonomiske sentrum. Når EU kunne iverksette økonomiske straffetiltak mot Russland etter ordre fra USA, er ikke dette like lett for Australia overfor Kina. Landet er i stor grad avhengig av det kinesiske markedet for flere av sine viktigste eksportprodukter. Kina er deres hovedmottaker av disse. Men disse produktene kan Kina også få av andre land.

Når Australia på ordre fra USA iverksetter boikott-tiltak mot kinesiske produkter (Huawei) har Kina et nakketak på landets økonomi i dag som stor-importør av Australske varer. Og det bruker de for alt det er verdt. Naturligvis.

Australia handler ikke ut fra styrke, men fra svakhet. Landet har knapt 25 millioner innbyggere mot Kinas 1300 millioner. Og nå er det økonomisk krise som følge av tiltakene begrunnet i korona. Hvorfor skal Kina finne seg i at USAs skjødehund i Asia biter dem i den militære, politiske og ikke minst økonomiske foten?

Det er ikke lenger USA eller Australia som ensidig kan bestemme vilkårene for handel mellom landene. Prisen kan komme til å bli svært høy for Australias befolkning. Det var virkelig på tide at noen med økonomisk styrke satt foten ned for den økonomiske krigføringen som USA fører mot alle land de ikke liker.

Norge kan nå på lignende måte miste store økonomiske muligheter som følge av boikott-tiltakene overfor Russland. Landet står overfor en storstilt utbygging av Sibir og er i ferd med å åpne en nordlig sjørute som vil passere Norge. Denne ruten vil Norge stå utenfor som følge av diktatet fra USA om konfrontasjons-politikk overfor Russland i nord.

Slik sett er både Norges og Australias forhold til USA nå helt ødeleggende for utviklingen av eget land. Australia vil betale en pris for å være USAs gneldrebikkje i Asia. Det samme vil Norge gjøre i forholdet til Russland.

Knut Lindtner

Australia må betale dyrt for å være onkel Sams skjødehund i overfor Kina.

Av Finian Cunningham.

Det ser ut som om Kina har fått nok av Australias dobbeltspill og provokasjoner. De har bestemt seg for å treffe Canberra der det gjør mest vondt – i lommeboka.

Det rapporteres nå at Kina planlegger å holde tilbake på importen av australsk kull. Dette følger etter liknende tiltak fra Beijing når det gjelder å dempe handelen med andre varer som vin, bygg, fiskerier og tømmer.

Da dette er Australias største eksportartikler, er dette Kinas største pressmiddel. Og det ser ut til at dette vil bli brukt over hele linjen.

Tapet av eksportinntekter for Canberra kan komme opp i hundrevis av milliarder dollar i året.

Timingen kunne ikke kommet på et verre tidspunkt da det ser ut som om Australias økonomi nå kommer inn i en resesjon for første gang på 30 år. De er blitt truffet av en kombinasjon av korona-pandemien, svære skogbranner og nå nedgang i handelen med Kina.

Statsminister Scott Morrison uttrykker dyp bekymring for hvordan det virker inn på Australias økonomi. Når det gjelder frykten for forbud mot kull-eksport til Kina så kaller Morrison dette en «tap-tap situasjon».

Nå, ikke helt. Kina har inngått en flerårlig handelsavtale med Indonesia for kullforsyninger som helt kan erstatte kullet fra Australia.

Og det samme kan en si om andre varer.

Kina er en gigant når det gjelder innkjøp på et globalt handelsmarked. Og Australia ser ut til å ble den eneste taperen i dette markedet.

Under ledelse av president Xi Jinping, har Beijing gått over til en «annen strategi». Et viktig punkt er å redusere Kinas avhengighet av enkelt-forsyninger, og da spesielt i forhold til vestlige økonomier.

Dette er dårlig nytt for Australia hvis økonomi i det siste tiåret i økende grad er blitt avhengige av eksporten til Kina. 

Uten tvil er det et element av spott i den kinesiske strategien overfor Australia. Og hvem vil klandre dem? Beijing har gjentatte ganger advart Canberra om å holde seg unna politiske provokasjoner.

Men Australia har fulgt Washingtons påbud om å kalle Kina en global sikkerhetstrussel. 

Beijing har fordømt Australia for mentalt å stå for en Kald-krig-mentalitet, og for å «oppføre seg som en krigersk talsmann for Vesten».

Andre provokasjoner inkluderer en ny lov som gir australske delstater og universiteter anledning til å kutte handel og investeringsavtaler med Kina.

Som følge av det blir det lagt belastende restriksjoner på kinesiske studenter i Australia. Og dette midt oppe i en atmosfære av rase-fiendtlighet som australske politikere og medier har hisset opp til.

Da pandemien med koronaviruset vokste i år, forårsaket den australske statsministeren enda mer forferdelse ved å ta Trumpadministrasjonens side ved å påstå at de kinesiske myndighetene hadde oppført seg uaktsomt.

I april etterlyste Morrison en internasjonal undersøkelse rundt utbruddet, noe Kina rasende avviste.

Beijing advarte at Morrisons «eventyrfortelling» kunne skade det bilaterale forholdet og handelsforbindelsen.

Australia har også vist vilje til å slutte seg til de amerikanske militærmanøvrene i Sør-Kina-Havet for å bestride Kinas territoriale krav.

Men samtidig har Canberra vært tvilende til å gå for langt. De vet at de kan sette på spill forholdet til Kina. 

På en konferanse i London forrige måned tryglet Morrison de andre om at han ikke ønsker å bli tvunget til «å velge mellom Washington og Beijing.».

Men regjeringen hans har allerede valgt side.

Derfor er det forståelig at Beijing har begynt å vurdere sine økonomiske forhold «down under».

Fra Kinas synspunkt kan man lure på hvor mye man skal tåle av aggressivitet og fornærmelser når det finnes fullt av muligheter til handel der ute?

Kina kan med letthet finne andre muligheter til å skaffe seg handelsvarer; kull fra Indonesia, vin fra Sør-Afrika eller jernmalm fra Russland, noe som har økt dette året.

Men det som er vanskelig å forstå er den tykkhudete arrogansen hos Australias politikere.

Den styrende Liberal-ledete koalisjonsregjeringen, og like mye opposisjonens Labor Party, ser ut til å tro at de kan fortsette å snakke nedsettende om Kina som en global trussel. De kommer med samme sure oppstøt som den amerikanske propagandaen. Og likevel venter de at det ikke skal bli noen konsekvenser av deres frekkheter.

Det er en likhet her til hvordan de europeiske statene er helt servile når de videreformidler Washingstons fiendtlighet mot Russland. De europeiske anti-Russlands-sanksjonene er et bilde på hvordan den europeiske blokken lydig følger Amerikas egne sanksjoner mot Moskva, basert på en rekke tvilsomme påstander.

De europeiske sanksjonene har kostet europeisk økonomi rundt 21 milliarder pund i året i tapt handel med Russland, ifølge det tyske handelskammeret og tysk industri.

Disse idiotiske selvskadelige tiltakene til europeerne overfor Russland er et speilbilde på Australias selvskading når det gjelder deres økonomiske interesser med Kina.

Fellesnevneren er USA, og viser hvordan andre tilpasser seg USAs anakronistiske kalde krig. Men disse intrigene har en smertefull pris.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.

Finian Cunningham er en prisvinnende journalist. I over 25 år jobbet han som assisterende redaktør og skribent for blant andre The Mirror, Irish Times, Irish Independent og Britain’s Independent.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.