FHI: Dødeligheten for korona i Norge har vært 0,12 prosent siden sommeren

7
Åpne Norge straks! var parolen i demonstrasjonen i Oslo 28. november 2020. FHIs tall gir demonstrantene gode argumenter.

I den nyeste risikorapporten fra Folkehelseinstituttet har de forsøkt å kartlegge utfallene av koronasykdom i Norge det siste halve året. Tallene er svært godt nytt, og bekrefter det vi tidligere har skrevet: Mellom 1. juni og 30 november har dødeligheten for koronavirus i Norge vært 0,12 prosent. Dette står i rapporten Kunnskap, situasjon, prognose, risiko og respons i Norge etter uke 48 som kan lastes ned her (pdf).

I denne perioden er det ikke registrert noen døde under 40 år, og selv under 60 år er dødeligheten oppgitt til å være 0,02 prosent og under 70 år 0,18 prosent. Det betyr at dødeligheten er mindre for de fleste grupper enn sesonginfluensa. Ingen under 40 år har fått så alvorlige tilfeller at det har vært nødvendig med intensivbehandling. (Alt dette står på side 42 og 43 i rapporten.)

Epidemien er over

Det går ikke an å hevde at vi har en farlig epidemi gående som krever stenging av samfunnet, tilsidesettelse av grunnloven, ødeleggelse av hele bransjer og sterke inngrep mot den personlige friheten, når viruset ikke har en høyere dødelighet enn 0,12 prosent og mesteparten av befolkninga ikke er i fare i det hele tatt.

Tallene fra FHI stemmer godt med dødelighetsstatistikken fra Statistisk Sentralbyrå som du finner her. Vi har sett på årene fra 2014 til 2020 fram til uke 46 (midten av november) og sammenliknet 2020 med gjennomsnittet for årene 2014 til 2019, og den grafen ser slik ut:

Som man vil se ligger dødeligheten i Norge i 2020 rundt gjennomsnittet for årene 2014–2019. Det er bare i uke 13 til 16 dødstallene i 2020 ligger litt over gjennomsnitt i flere uker på rad, det var fra ca. 23 mars til ca. 19. april. Etter det er det ingen markante avvik. For de dørste 46 ukene totalt har dødeligheten i 2020 ligget litt under totalen for de tidligere årene, noe som går fram av denne grafen:

Grovt misbruk av smittevernloven

En rekke av dagens tiltak har svak, eller kanskje til og med manglende hjemmel i loven, skriver professor i jus ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, i en artikkel i Aftenposten.

Smittevernloven gir regjeringa vide fullmakter til å innføre sterke begrensninger i samfunnslivet, men den forutsetter at det dreier seg om en «allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader». (Smittevernloven § 1-3).

Som tallene fra FHI og SSB viser har ikke covid-19 hatt noen høy dødelighet i Norge. Den har heller ikke ført til mange alvorlige sjukdomstilfeller. FHI oppgir 728 sjukehusinnleggelser på et halvt år, og av dem bare 107 på intensivbehandling. Det er voldtekt på språket og på norsk lov å kalle dette alvorlig eller dramatisk.

Konklusjonen på FHIs egen rapport burde ha vært å avblåse de grunnlovsstridige «tiltakene», men i stedet advarer man mot at det kan komme en ny «bølge», noe ingen tall så mye som antyder.

Om maskepi

Etter konfrontasjonen mellom NRKs Fredrik Solvang og helseminister Bent Høie har tydeligvis FHI blitt presset til å uttale seg mer positivt om bruk av ansiktsmasker. Men det sitter langt inne. FHI skriver (side 11 i rapporten):

«I situasjoner med høy eller økende insidens og ukontrollert spredning i samfunnet, enten lokalt, regionalt eller nasjonalt, bør bruk av munnbind vurderes.«

Men når FHI går til forskning må de innrømme:

«Randomiserte studier gjennomført utenfor helse-institusjoner tyder på at medisinskemunnbind har en liten beskyttende effekt. Det finnes ingen pålitelig dokumentasjon for effekten av ikke-medisinskemunnbind brukt i samfunnet.»

De skriver også noe utelivsbransjen burde slå i bordet med:

«Under covid-19-pandemien er det viktig å sikre inneluft av god kvalitet og i tilstrekkelige mengder. Ordinær drift og vedlikehold av ventilasjonssystemer skal være nok for å oppnå dette.»

Risikovurdering uten grunnlag i faktiske tall

Det er ingen sammenheng å spore mellom innholdet og tallene i FHIs rapport og den konklusjonen de trekker i presentasjonen av rapporten:

«De neste seks månedene vil det være vedvarende fare for at epidemien kommer ut av kontroll lokalt, regionalt eller nasjonalt, ifølge siste risikorapport fra Folkehelseinstituttet.«

Dette er en overskrift lagd for politiske behov og skal tjene som redskap for Erna Solbergs fortsatte regime via dekreter og pressekonferanser. Og den er lagd for at «journalister» som ikke gidder å lese rapporter skal kunne slå opp noe mer å skremme folk med.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


7 KOMMENTARER

  1. Mange vil hevde at uten tiltakene ville tallene vært mye høyere. De ville blitt som i Sverige eller Italia osv. Ikke dødeligheten (%). Flere over 70 ville kanskje ha dødt, spesielt syke. Ingen ønsker at noen flere skal dø. Men tiltakene burde selvfølgelig vært fokuserte mot helseinstutusjoner osv, og ikke ramme hele samfunnet som flere lege opprop krever. En ekstra død ungdom av selvmord teller mye mer enn mange døde med (ikke av) covid som 85 år gamle sykehjemspasienter, som likevel ville død innen noen få uker og mnd. Alle dødsfall er triste og mest de 109 pr dag som dør (for de de er flere) av annet enn covid, som må begraves med maks 50 sårt utvalgte personer i kirken.

  2. Pål Steigan tar seg ikke bryet med å tenke igjennom hvordan tallene kunne ha vært hvis viruset fikk spre seg fritt i samfunnet med kun tiltak innrettet mot utsatte og sårbare grupper for å beskytte dem. Han erkjenner ikke hvor vanskelig det er å beskytte utsatte og sårbare grupper! Vil han innrømme det? Neppe. Hjernevaskinga har kommet for langt. Likevel tenk igjennom dette forholdet!

    • Vær klar over at tiltakene riktig nok begrenser smitte dersom de er effektive, men tiltakene endrer derimot ikke virusets dødelighetsgrad hos de smittede i de respektive aldersgrupper. Viruset blir i seg selv IKKE mer dødelig selv om flere blir smittet. Flere (fortrinnsvis eldre og syke) vil dø dersom flere i risikogruppene blir smittet, men viruset har den dødeligheten det har, med mindre det muterer og blir mer eller mindre dødelig som følge av det. Mange virus blir mindre dødelige etter hvert.

      Det som ellers kan endre virusets dødelighetsgrad i positiv retning er for øvrig god og effektiv behandling av de sykeste.

      Dersom tallene (regnet som antall døde i prosent av andelen av smittede) fra FHI stemmer, er dette viruset veldig mye mindre dødelig enn det vi er blitt skremt av media til å tro, og generelt svært lite dødelig for folk under 60 år. Dette har mye å si for hva slags tiltak som må regnes som forholdsmessige og effektive for å beskytte risikogruppene. For strenge tiltak vil også gå ut over folkehelsen, skape fattigdom (og ta liv, spesielt globalt), så dette må veies opp mot hverandre.

  3. De heftigste tilfellene av hjernevask skjer daglig , skremselspropaganda for å opprettholde en udemokratisk politikk. Det fins lite belegg for å hevde at nedstengning eller begrensning av bevegelsesfrihet har noen effekt på dødsfallsstatistikken; land med nedstengning har tilnærmet lik dødelighet som land som ikke stenger ned.

  4. Tar du deg bryet med å tenke igjennom hvordan vi tidligere år har møtt influensa? Har du ønsket nedstengning for å hindre influensasmitte? Tenker du at de 40 000 som dør hvert år er friske og raske eller finner vi utsatte og sårbare blant dem?

    • Ja, og her vil vi nok lære noe nytt om hvordan vi skal beskytte utsatte og sårbare grupper mot influensa.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.