oss 100 kroner!
En rekke av dagens tiltak har svak, eller kanskje til og med manglende hjemmel i loven, skriver professor i jus ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, i en artikkel i Aftenposten. Graver skriver videre:
Befolkningen ventet i spenning på statsministerens pressekonferanse om de siste innstramningene av smitteverntiltak. Forberedelsen skjedde bak lukkede dører. Det blir stadig tydeligere at politiske vurderinger kommer inn i tillegg til de smittevernfaglige. Samtidig får hverken Stortinget eller offentligheten mulighet til å diskutere eller påvirke disse politiske avgjørelsene før de blir truffet. Dette kan bli en alvorlig trussel mot tiltakenes legitimitet og effektivitet.
I artikkelen nevner Graver også tiltakene som er iverksatt i Oslo:
De mest inngripende var Oslo kommunes pålegg om:
• Munnbind på kollektivtransport, i butikker, i fellesarealene på kjøpesentre, på serveringssteder, i tros- og livssynshus og i lokaler for kultur-, sports- og fritidsaktiviteter.
• Arbeidsgivere skal sørge for at ansatte jobber hjemmefra så langt det er praktisk mulig, og krav til dokumentasjon av dette.
• Forbud mot å arrangere eller delta på private sammenkomster med flere enn 10 personer til stede.
• Forbud mot arrangementer med mer enn 20 personer til stede samtidig når arrangementet er innendørs og det ikke er fast seteplassering. Ellers i landet er grensen henholdsvis 20 og 50 ved sammenkomster og arrangementer.
Det dreier seg formelt sett om kommunale tiltak. Allikevel fremgår det av debatten mellom Oslo kommune og helseministeren at staten står bak innstramningene.
Manglende hjemmel i lov?
Graver peker på at det lovmessige grunnlaget for alle smiteverntiltakene er smittevernloven. Men denne loven er rettet mot folk som er smittet, og den er ikke tilpasset folk som ikke er smittet eller samfunnet forøvrig.
Derfor har en rekke av dagens tiltak svak, eller kanskje til og med manglende hjemmel i loven.
Professor Graver peker på at regjeringa styrer dette etter rene politiske vurderinger, samtidig som Stortinget ikke er involvert.
Stortingsbehandling er viktig for den parlamentariske forankringen av tiltakene. Den gir opposisjonen mulighet for å påvirke beslutningene. Men stortingsbehandling er viktig også av andre grunner.
Når regjeringen skal legge en sak frem for Stortinget, må den skriftlig begrunne hvorfor et inngrep i en rettighet er forholdsmessig. Den må også gjøre rede for de politiske avveiningene som er foretatt. Dette, og selve stortingsbehandlingen, legger forholdene til rette for en offentlig debatt.
Da Erna Solberg la fram sitt forslag til unntakslov 18. mars 2020 var Graver ikke nådig i sin kritikk. Han kalte kriseloven for galskap. Dette sa han på Dagsnytt 18 etter at lovforslaget ble kjent.
Les: – Erna Solbergs kriselov er demokratisk galskap
Kommentar: Finnes det noe opposisjonsparti i Norge?
Nå har Erna Solberg og Bent Høie styrt Norge som en ettpartistat i over sju måneder. Opposisjonen er i realiteten parkert og den offentlige debatten er kneblet. Ingen regjering har i fredstid påført Norge så store skader som det unntaksministeret Solberg har gjort. De har satt grunnloven og viktige demokratiske rettigheter og menneskerettigheter til side, og det uten å måtte vise hva slags vurderinger eller vitenskap som ligger til grunn for tiltakene. Solberg har mer enn antydet at hun tenker å holde på sånn et halv år til. Vil de andre partiene tillate henne å fortsette sånn, eller finnes det en modig politiker eller to som er modig nok til å si: Nok er nok! ?
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
