La oss ta debatten om Koronatiltakene

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av Erlend Bolstad Raa.

Da koronaviruset kom til Norge i starten av mars visste vi lite om dets alvorlighetsgrad. Stort sett var det vi visste at det smittet raskt.


Dette innlegget ble publisert i Bergensavisen 3.november i forkortet form. Vi gjengir det her i sin helhet. Artikkelforfatter som er idrettsutøver sier at kommentarene etter innlegget mange.


Det eneste riktige var å iverksette tiltak for å stoppe smitten mens vi samlet informasjon og kunnskap om hva dette viruset var for noe. Den gang i mars da vi satt innelåst i husene våre og satt livene våre på vent, var jeg forståelsesfull og dugnadsvillig. 

Nå, i oktober, er jeg ikke det.

Er det egentlig så farlig å bli smittet?

Jeg er hverken lege, epidemiolog, demograf eller politiker. Det jeg nå skal formidle er ikke mitt ansvar, men jeg er skuffet over at det er ingen fagpersoner eller politikere som står frem, snakker om det og legger faktaene på bordet.

Ifølge en nasjonal studie fra Oxford University er gjennomsnittlig alder for en person som har dødd av Covid-19, 82.4 år. Forventet levealder i den engelske befolkningen er 81,4 år.

Det vil si at de som dør av korona allerede har levd lenger enn det som kan forventes. Tall fra Norge viser samme tendens; gjennomsnittsalderen på de døde er 83 år, forventet levealder er 82,5 år

Til sammenligning var gjennomsnittlig alder for de døde under spanskesyken 28 år og den var regnet som en svært dødelig pandemi.

Ser dere problemet? 

Statistikken forteller oss nemlig at dette ikke er en dødelig sykdom, selv om mange tror den er det. Men selv om den ikke er livsfarlig, er den fortsatt smittsom. Det er viktig å gjøre et tydelig skille mellom disse begrepene. 

Isolert sett er ikke det å bli smittet farlig; det er nemlig alvorlig sykdom, død eller eventuelle bivirkninger som utgjør faren. 

Jeg skriver ikke dette for å si at jeg ikke har medfølelse eller sympati for dem som blir alvorlig syk eller får bivirkninger i etterkant, for det har jeg. Personlig, kjenner jeg flere som har hatt bivirkninger flere måneder etter endt sykdom. 

Dessverre, rettferdiggjør ikke leie bivirkninger de konsekvensene tiltakene får for oss alle. Både unge, voksne og eldre. 

Jeg snakker om unge mennesker som nå sitter hjemme (bokstavelig talt) uten framtidsutsikter eller sosial omgang. 

Jeg snakker om voksne mennesker som har mistet jobben eller må sitte på hjemmekontor i månedsvis uten fysisk sosialt samvær. 

Jeg snakker om eldre mennesker som går igjennom sin siste fase i livet med svekket livskvalitet og uten å ha muligheten til å omgås venner. De psykososiale konsekvensene er alvorlige. 

Videre, kan vi peke på de økonomiske konsekvensene av tiltakene. På makroplan blir selskaper slått konkurs og flere bransjer lider store tap. 

På mikronivå ser vi permitterte arbeidstakere, hjemmekontor og arbeidsledighet. 

På NRK debatten den 27. oktober uttalte Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, at koronatiltakene vil koste staten 154 milliarder kroner, som tilsier en pengesum som kunne finansiert kreftbehandling i Norge i 10 år fremover. 

På andre siden av rommet står Bent Høie og Espen Nakstad nærmest hånlig og rister på hodet og protesterer på byråkratisk vis, uten at de svarer på de uttalelsene som de blir konfrontert med. I samme program snakker Høie om at han vil ha en åpen debatt om tiltakene og at han ønsker kritiske spørsmål velkommen. Selvmotsigelsen her sier jo seg selv.

Til sist vil jeg peke på psykiske helsekonsekvenser. 

Det er veldokumentert at mangel på sosial omgang og ensomhet er knyttet til psykiske helseproblemer. Å «være sammen» via sosiale medier kan heller ikke erstatte den fysiske kontakten. Vi sitter igjen med utenforskap og ensomhet i stedet for fellesskap og relasjonsbygging. 

Mennesker blir aleine.

Folkehelseinstituttet regner at omlag 500-600 mennesker tar selvmord hvert år. Vi har ikke tallene for selvmord i 2020 enda, men de blir trolig ikke noe lavere enn normalen. Om dette skjer er det mulig at flere vil dø av selvmord i 2020 enn av Covid-19. Tenk litt på det.

Hva med å sette opp koronadødsfall mot andre former for dødsfall? 

Ifølge Folkehelseinstituttet døde 10 532 av kreft i 2019. I 2020 har kreftpasienter over hele landet fått behandlingen sin utsatt til fordel for å redde en andel av befolkningen som allerede har levd lenger enn den forventede levealderen. 

Tenk litt på den også. 

Når vi ser på koronadødsfall i en bredere kontekst enn det Høie og Nakstad gjør, får vi et litt mer presentabelt bilde for hvilken sykdom vi egentlig har med å gjøre. 

Så ja, Bent Høie, vi trenger en mer åpen debatt om koronatiltakene. Og ja, Espen Nakstad, vi må ta sykdommen alvorlig. Men av helt andre grunner enn det du tror! 

https://www.ba.no/la-oss-ta-debatten-om…/o/5-8-1461782…

https://www.dailymail.co.uk/…/The-average-age-death…

https://www.cdc.gov/…/1918-commemoration/key-messages.htm

https://www.nettavisen.no/…/dette-vet…/3423959444.html

https://www.fhi.no/…/hin/psykisk-helse/selvmord-i-norge/

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.