Krampaktig hemmelighold

0
Erna Solberg på pressekonferanse om de nye koronatiltakene. Hun har styrt landet i over sju måneder via dekreter og pressekonferanser. Det lovmessige grunnlaget er det grunn til å stille store spørsmålstegn ved.

Statsministerens kontor (SMK) ønsker ikke at tekstmeldinger mellom helsetoppene og regjeringen i dagene før Norge stengte ned 12. mars skal offentliggjøres. Hva er det de ønsker å skjule?

Regjeringa driver et krampaktig hemmelighold av hva som skjedde i dagene før Norge stengte 12. mars 2020. Nå er dette blitt ei sak der både koronakommisjonen, opposisjonen, og etter hvert også mediene er begynt å interessere seg for. Fra steigan.no sendte vi et åpent brev til Erna Solberg 21. april der vi spurte: Hvem foreslo stenging av Norge? Vi har seinere gjentatt spørsmålet, men til denne dag har vi verken fått noe svar, og ikke en gang en bekreftelse på at brevet er mottatt. På statsministerens kontor trodde man tydeligvis at hvis man bare holdt kjeft, ville det gå over. En slik politikk kan fungere en stund, men ikke veldig lenge.

Regjeringas stengning av Norge har kostet hundrevis av milliarder og vil ha skadevirkninger på samfunnet kanskje en generasjon framover. Folket har krav på å få vite hvor politikken kom fra, hvem som foreslo den og hvilke vurderinger som ble gjort i den forbindelsen.

NTB skriver:

Coronakommisjonen har mottatt alle meldingene mellom helsetoppene og regjeringen fra disse dagene, men SMK ønsker ikke at meldingene skal bli offentlige, melder NRK.

Tekstmeldingene kan blant annet vise om det var uenighet mellom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i forkant av nedstengingen.

Og opposisjonen har begynt å røre på seg. Den har jo vært åtte måneder i stabilt sideleie, så det kan ikke sies å være for tidlig.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol vil vite «på et overordnet nivå … hvordan regjeringen kom fram til så inngripende beslutninger».

Senterpartiets Kjersti Toppe mener Stortinget må få vite om det var et politisk og ikke et faglig vedtak.

SMK nekter å gi mediene innsyn i meldingene. De vil heller ikke gi ut en liste over hvilke meldinger kommisjonen har fått oversendt.

De har hevdet at dette ikke er saksdokumenter, noe de seinere har vært nødt til å gå tilbake på.

Regjeringas hemmelighold kan ikke kalles noe annet en krampaktig, og det er ikke urimelig å spørre hva det er de tror de kan skjule ved å opptre på denne måten. Dette kommer til å sprekke før eller seinere, om ikke annet hvis noen smarte hackere finner ut at det er på tide å henge regjeringas skittetøy ut til allmenn beskuelse.

Det er like greit at regjeringa kryper til korset jo før jo heller og gir offentligheten den innsikten vi trenger. (Men ikke hold pusten!) Det er et valg neste år, og diskusjonen om håndteringa av koronakrisa hører absolutt hjemme i en valgkamp. (Der har riktignok heller ikke opposisjonen mange «strålende øyeblikk» å vide tilbake til, hvis de da ikke utnytter situasjonen nå.)

Nå har jo ikke mediene mye å henge på juletreet heller, «fjerde statsmakt», liksom, heller roperter for statsministerens kontor. Hvilke andre krevde innsyn i beslutningsprosessen da Solberg & co sendte Norge i full stopp? Hva har Aftenposten, VG, NRK eller for den saks skyld Klassekampen å vise for seg? Og hvor er de nå, for den del, når kulturlivet og andre bransjer ligger med brukket rygg?

Forrige artikkelLeger advarer mot bivirkningene av covid-19 vaksine
Neste artikkelHasta siempre Maradona
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).