oss 100 kroner!
Den armenske statsministeren Nikol Pashinian har erklært at han har undertegnet en avtale med Russland og Aserbajdsjan om avslutte krigen om Nagorno-Karabakh. Erklæringa kom 10. november 2020.
Pashinian sier at avgjørelsen var «utrolig smertefull.» Uttalelsen kom etter at Aserbajdsjan hadde publisert videoopptak som viste at deres styrker hadde inntatt sentrale deler av den strategiske byen Shusha.
Les: Vil krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia bli avgjort i kampen om Susha?
Den armenske statsministeren sa at han hadde tatt beslutninga etter «en dybdeanalyse av situasjonen i samarbeid med folk som vet best». Han sa også at «det er ikke en seier, men det er heller ikke et nederlag.»
Lederen for utbryterrepublikken Artsakh, Arayik Harutyunyan, skrev på Faceboook at han ønsker «å avslutte krigen så snart som mulig».
Det må være lov å føye til at dette likner svært på et nederlag for Armenia og Artsakh. Aserbajdsjan har med støtte fra Tyrkia og deres Syria-terrorister lykkes i å påføre Armenia og Artsakh så store tap at de ikke har andre alternativer enn å gi opp for å unngå et toltalt sammenbrudd. Aserbajdsjanske kilder hevder at minst 800 armenske soldater ble drept under slaget om Shusha.
Nikol Pashinian, som er en vestligorientert politiker og som har fått finansiering fra George Soros, tryglet USA og EU om hjelp og støtte under krigen, men USA hadde nok med sine egne problemer og EU så en annen vei.
Aserbajdsjans president, Ilham Aliyev, sa at avtalen betydde en «full kapitulasjon» fra Armenias side.
Avtalen ser ut til å bety blant annet at Aserbajdsjan oppnår å opprette en veikorridor til eksklaven Nakhitsjevan. Den vil gå over armensk territorium. Samtidig skal det bygges en vei fra Armenia gjennom Lachin-korridoren til Stepanakert i Nagorno-Karabakh.
Krigen, som begynte 27. september 2020, har vært veldig brutal og det hevdes at 100.000 av Nagorno-Karabakhs 150.000 innbyggere har flyktet fra sine hjem i løpet av krigen. Begge parter beskylder motparten for å ha drevet hensynsløs bombing av sivile.
9. november skjøt aserbajdsjanske styrker ned et russisk militærhelikopter og drepte to russiske soldater og såret en tredje. Aserbajdsjan ba Russland om unnskyldning og tilbød seg å betale erstatninger.
Det russiske forsvarsdepartementet sender en fredsbevarende styrke til Nagorno-Karabakh. De vil bli utplassert langs kontaktlinja mellom de stridende partene og i Lachin-korridoren. Det er en stor styrke Russland sender med hele 1960 soldater og 90 pansrede kjøretøyer.
I Baku må man ha skjønt at det ikke ville være mulig for deres styrkerå nedkjempe de armenske styrkene helt fordi verken Russland eller Iran ville tillate det. Iran har stilt opp store styrker på grensa mot Nagorno-Karabakh med sikte på en eventuell intervensjon. Målet for Aserbajdsjan var derfor å oppnå så store gevinster som mulig før de måtte sette seg til forhandlingsbordet. For Tyrkia har krigen vært en stor framgang fordi den har styrket landets posisjon i Aserbajdsjan og til og med gitt tyrkerne en militærbase der.
