Norsk asyl til Assange og Snowdon — nå!

0

To verdenskjente personer blir jakta på av vestmaktene, for å sette dem i fengsel i årevis: Julian Assange og Edward Snowden. De er politisk forfulgte. I Storbritannia står Assange anklaga og foran en utlevering til USA med mange pinefulle år i amerikanske fengsler foran seg. Det samme gjør Snowden, hvis han forlater sitt tidsbegrensa opphold i Russland. At ulike norske regjeringer, av de mest ydmyke overfor EU og USA i hele verden, tier om deres skjebne, er forståelig. Men hvor er alle de organisasjonene og partiene som har som en av sine hovedoppgaver å kreve økt innvandring til Norge, med begrunnelse asyl for behov for beskyttelse mot politisk og fysisk forfølgelse? Er det noen som trenger asyl mer enn Assange og Snowden? Hvorfor er ikke NOAS den fremste og mest taleføre blant den store og mektige innvandringslobbyen for å kreve at Norge tilbyr asyl til dem?

Av Ove Bengt Berg.

Assange og Snowden: Viktige bidrag til forståelsen av krigsforberedelser og overvåking

Julian Assange

Assange har gjennom sin organisasjon Wikileaks offentliggjort hemmeligstempla dokumenter fra krigen i Afghanistan der det  beskrive[es] drap av egne soldater og angrep på sivile. Wikileaks er som et varslersted: «WikiLeaks ble verdenskjent i 2010 da det publiserte graderte dokumenter og videoer fra det amerikanske militæret, lekket av Chelsea Manning.» The Guardian, The New York Times og Der Spegel brukte informasjonene. Assange omtalte sjøl avsløringen av disse som på linje med avsløringen av The Pentagon Papers på 1970-tallet.

Assange baserer seg på en filosofi det mye dreier seg om kampen mellom individet og staten. Etter å ha lest Kafka, Koestler og Solzjenitsyn konkluderte han «med at lekkasjer av hemmelig informasjon var et viktig verktøy i informasjonskrigen, og at mot er den viktigste dyden.» Mot smitter, mener han.

Snowden: Avslørte overvåkingssamfunnet, fått avslag på asyl i Norge

Edward Snowden.  

Som systemadministrator i USAs nasjonale sikkerhetsbyrå NSA forstod han den omfattende overvåkinga av amerikanske og utenlandske borgere. Han ble «opprørt over hvor lett det var for ham, som informasjonsanalytiker, å overvåke amerikanske borgere som ikke var mistenkt for å ha gjort noe galt (Wired, august 2014).» Denne omfattende overvåkinga mente han var i strid med amerikansk lov, og at det var helt nødvendig at offentligheten fikk vite om dette. Store norske leksikon skriver:

Fredag 7. juni 2013 ble avsløringen kjent internasjonalt da avisene Washington Post og The Guardian skrev om PRISM-programmet, og meldte at amerikanske sikkerhetsmyndigheter hadde direkte adgang til data fra ni store nettgiganter, Microsoft, Yahoo!, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple. 9. juni identifiserte The Guardian Edward Snowden som varsleren bak lekkasjene. Snowden hadde selv bedt avisa offentliggjøre hans identitet.

Utenriksminister John Kerry sa at «Snowden er en feig forræder som har forrådt sitt land». Borgerrettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU) forsvarer derimot Snowden (ACLU, 12. februar 2014).
Snowden har faktisk søkt asyl i Norge, men denne gang avslo Utlandingsdirektoratet en asylsøknad.

Viktige for grunnlaget for nødvendig samfunnsdebatt
Både Snowdens og Assanges avsløringer har vært helt nødvendige for en reell internasjonale diskusjon om krigsforbrytelser og den massive overvåkinga av absolutt alle mennesker. Informasjoner som også medier anerkjent av de mektigste har brakt videre.

Snowden med norske ytringsfrihetspriser — regjeringa ville hindre at han blei sendt til fengsel i USA
Snowden er tildelt Right Livelihood Award (en slags alternativ Nobelpris) i 2014, Bjørnsonprisen i 2015 og Ossietzkyprisen i 2016. Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund reiste sak for at Snowden med garantier skulle kunne komme å motta prisen uten å bli sendt til USA. Forgjeves.

Ikke fengsel i USA — men asyl i Norge!
Norge framstiller seg å være humanismens fremste forsvarer i verden, og har skaffet seg en plass i FNs sikkerhetsråd med denne begrunnelsen. Da må regjeringa og alle de humanistiske organisasjonene kunne skaffe seg mot til å praktisere asylinstituttets grunnleggende formål: å sikre frihet fra politisk forfølgelse for viktige politiske opposisjonelle.
30. september fatta Utlendingsnemda enstemmig vedtak om å gi politisk asyl til en polakk som var etterlyst av polske myndigheter for straffbare handlinger.
Da må det samme gjelde for Assange og Snowden også. De trenger det pustehullet som Norge kan gi sånn at de også med norsk pass kan reise fritt rundt i verden.
Leo Trotsky fikk ikke asyl i Norge i 1936 fordi regjeringa ga etter for Sovjets press. Skal en annen stormakt nå styre norsk asylpolitikk, USA?

Krev asyl til Assange og Snowden, er ikke det en selvfølge NOAS, Advokatforeninga, Antirasistisk senter og alle partier, særlig de mest høyrøsta innvandringspartiene? Er ikke asyl til politisk forfulgte som Assange og Snowden akkurat det asylordninga er beregna for?

Når starter dere underskriftsaksjonen?

Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.


Les mer om Edward Snowden her.

Les mer om Julian Assange her.


steigan.no er det norske massemediet som har hatt den mest omfattende og mest kontinuerlige dekninga av sakene til Edward Snowden og Julian Assange. Hvis du ønsker å bidra økonomisk til vår kritiske og uavhengige journalistikk, klikk her.

Eller Vipps: 116916

Forrige artikkel– Den norske forvaltningen av Nobels fredsvisjon er et totalhavari
Neste artikkelKontakt-sporingsdata fra puber og restauranter selges videre