oss 100 kroner!
Av Lars Birkelund.
Klassekampens Libanon-reportasje 10. oktober var interessant, men hvorfor ikke en tur til Syria når KK er i nærheten? KKs utsendte Ole Øyvind Holth har jo vært der før, så det hadde vel latt seg ordne med visum en gang til?
Det at Libanon ønsker at syriske flyktninger i landet returnerer ble kjent gjennom blant annet Resett i juni fjor. 75 % av de syriske flyktningene i Libanon er økonomiske migranter, sa utenriksminister Gebran Bassil da og han ba Storbritannia om å stanse støtten til 1,5 millioner syriske flyktninger (1/4 av lille Libanons gjennom årtier plagede befolkning). «Britene har brukt over 500 millioner pund på mat og utdannelse til syriske flyktninger siden borgerkrigen i Syria startet i 2011. De tar jobbene fra libanesere fordi de krever lavere lønninger, siden de ikke betaler skatt, og får økonomisk hjelp på toppen av det de tjener».
I Norge må det norske perspektivet være viktigst i og med at det i KKs artikkel nok en gang sies at norske/vestlige myndigheter «motsetter seg en hjemsending av flyktningene». En av måtene Norge gjør det på er å bestikke syrere i Jordan for at de skal la være å returnere til Syria (Aftenposten 20. oktober 2019). Det er rimelig å tro at Norge opererer på samme måte i Libanon, altså som britene. Dette gjør Vesten rett og slett for å hindre 1. gjenoppbyggingen av Syria og 2. at hjemvendte syrere slutter seg til den syriske hærens kamp mot nettopp Vesten og de terror/opprørsgruppene Vesten, dvs NATO/EU-land støtter eller i det minste har støttet i Syria.
«I Syria har mange en velbegrunnet frykt for tvungen militærtjeneste og forfølgelse, sier Elena Diktomitis i Flyktninghjelpen» (KK 10. oktober). Videre har norske medier i årevis hyllet syriske desertører, i steden for de som forsvarer landet sitt. Har de noen gang hyllet norske desertører? Nei, snarere hetset dem. Norske mediers hyllest av syriske desertører er rett og slett en følge av at de støtter krigen mot Syria. La oss se hva Norges lover sier om verneplikt:
«Med fengsel inntil 2 år straffes den som med hensikt unndrar seg tjeneste i Forsvaret ved a) å bryte opplysnings- eller meldeplikten etter §§ 8 og 58 b) å la være å møte til sesjon etter § 9 c) å unndra seg undersøkelser etter § 10 d) å bryte reiseforbud etter § 16 bokstav e e) å unndra seg vaksinering eller andre tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer etter § 20».
Kan man etter dette si at Flyktningehjelpens og norske medier/myndigheters bekymring for at syrere skal slutte seg til Syrias hær er velbegrunnet? Det er i alle fall ikke særlig prinsippielt.
Norge/Vesten holder altså på syriske flyktninger til tross for at 3. størsteparten av Syria nå er relativt trygt, hvis vi ser bort fra fattigdom/sult, som Vesten også har skapt med over 9 år med sanksjoner og støtte til væpnede opprørere. 4. Libanon og andre land ønsker å bli kvitt flyktningene 5. Syria ønsker at syrerne skal vende hjem og 6. en million syrere allerede har vendt hjem.
Det er også en del syrere i Norge som «pendler» mellom Norge og Syria. Det gjelder sikkert også mange andre land. I det hele tatt faller argumentet om at det ikke er trygt nok å returnere på sin egen urimelighet. Det sies også i KKs artikkel at «situasjonen i Syria nå er bedre enn her» (Libanon).
Det å få syrere til å flykte samt å hindre dem i å returnere er mao en del av Vestens krigføring mot Syria, på de måtene som er beskrevet her og fordi flyktninge-situasjonen ligger som et røykteppe over årsaken til at folk flykter, nemlig krigføringen. Slik får mediene og politikerne i Norge nok et påskudd til å unngå å snakke om krigen, som de har tapt. Ja, det må man kunne si nå. Mer om dette i min kommende bok «Norges krig mot Syria» (ca 27. oktober).
