Internt notat: FHI fraråder påbud om munnbind

0
Foto: Shutterstock

Folkehelseinstituttet fraråder et påbud om munnbind, og mener at ulempene ved tiltaket kan være større enn gevinsten. Det viser et notat som Dagbladet omtaler her.

I det interne notatet går det fram at Folkehelseinstituttet er svært skeptisk til effekten av påbud om munnbind i dagens smittesituasjon. Faktisk mener de at «med dagens epidemiologiske situasjon kan de samlede ulempene ved tiltaket være større enn gevinsten».

Det notatet Dagbladet har fått tilgang til ser ut til å enten være identisk med eller å være en oppdatering av dette notatet fra FHI. Der står det blant annet:

Randomiserte studier gjennomført utenfor helseinstitusjoner tyder på at bruk av munnbind har en liten beskyttende effekti befolkningen.

Bruk av munnbind i befolkningen er dermed et tiltak uten godt dokumentert effekt.

Når smittepresset er lavt, vil det være færre syke uten symptomer i samfunnet, og relativt flere må gå med munnbind for å hindre ett smittetilfelle. Meddisse forutsetninger og hvisvi antar at bruk av munnbind i samfunnet i snitt reduserer smitterisikoen med 40%, vil det i en situasjon med ca. 100 nye tilfeller på en uke i Norge, være nødvendig at 200.000 personer («numbers needed to mask») bruker munnbind i en uke for å hindre ett nytt smittetilfelle. (Vår uth.)

Ulemper og helseproblemer ved bruk av munnbind

I notatet heter det videre:

«WHO lister følgende mulige ulemper ved bruk av munnbind til personer i den generelle befolkningen.

  • Økt risiko for smitte til personene grunnet berøring av munnbind med påfølgende berøring av øyne med forurensede hender.
  • Mulig risiko for smitte som følge av at munnbindet ikke skiftes når det er fuktig eller forurenset.
  • Hodepine og pusteproblemer avhengig av type munnbind.
  • Utvikling av utslett, sår og allergiske reaksjoner ved langvarig bruk.
  • Vanskeligheter med å kommunisere tydelig og klart.
  • Vanskeligheter med å kommunisere med personer med hørselsproblemer.
  • Generelt ubehag.
  • Falsk følelse av trygghet, med påfølgende lavere etterlevelse avandre smitteverntiltak.
  • Feilbruk, spesielt hos barn.
  • Avfallsproblematikk etter bruk, spesielt på offentlige steder.
  • Ulemper eller vanskeligheter med etterlevelse for enkelte pasientgrupper, barn, psykisk utviklingshemmede, psykisk sykdom, eldre med kognitiv svikt, kroniske lungesykdommer, ansiktstraumer, og personer som lever i områder med høy temperatur og luftfuktighet.»

Kommentar:

I tillegg til de helseproblemene med bruk av munnbind som WHO og FHI nevner kan vi føye til at maskene fungerer antisosialt, fremmedgjørende og avhumaniserende. De psykososiale virkningene av den utstrakte maskeringa av befolkninga gjenstår å studere. Vi vet at mange hørselshemmede er avhengige av å lese på munnen, og den muligheten forsvinner med bruk av masker. Også hørende leser på munnen når det er dårlige lydforhold. Vi vet at svært mye mellommenneskelig kommunikasjon går tapt når man ikke ser ansiktene til sine medmennesker. Hva dette vil gjøre med barn i en kritisk oppvekstfase får vi vel først vite om flere år.

Men vi kan jo lytte til en gammel mann som ofte sitter på piazzaen i Tolfa. Han er rundt 90 år gammel. Han opplevde amerikanernes bombing av Civitavecchia under krigen og han var med på å skjule flyktede amerikanske krigsfanger fra nazistene. Han har alltid vært blid og glad. Nå er han trist og deprimert. Dette maskerte samfunnet med sosial distansering tar på ham. Som han sier:

Smilene er borte, gleden er borte, spøken er borte.

Sånt betyr vel ikke noe for helsediktatorer eller for Erna Solberg og Raymond Johansen, men for resten av samfunnet er det noe av grunnen til å leve.

Forrige artikkelGod oppslutning om markering mot vindkraft på Haramsøya
Neste artikkelKoalisjonspartiene i Nederland krever oppvask om støtte til terrorgruppe
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).