Det langsomme ensomhetsdrapet

0
Foto: Shutterstock

160.000 eldre går fortsatt ikke ut, sier eldreombudet til NRK. Pandemien gjør eldre ensomme og isolerte, viser ny undersøkelse. Anne Lise (79) sitter fortsatt hjemme.

– Det ligger der alltid. Det ligger under alt, når jeg tenker om det er farlig å gå ut og om det er trygt for meg å være med ting.

Hun er bekymret for korona. 160.000 eldre reagerer på samme måte. Regjeringas og medienes skremselspropaganda har fungert svært effektivt. Den har skapt en frykt vi ikke har sett maken til i fredstid, og den har skapt en ensomhet som er uten historisk sidestykke.

Lege og journalist Charlotte Lunde skrev i en kronikk i Aftenposten: Er det på tide å frykte isolasjon mer enn infeksjon?

Covid-19 har gitt mange ufrivillig tett selskap med eget sinn. Og med smittetiltakenes samfunnsøkonomiske konsekvenser er det fare for at de mentale helsekostnadene kan bli langt høyere enn de infeksjonsmedisinske.

Etter koronapandemien vil vi stå overfor en «en global tsunami av mentale helseproblemer», advarte Harvard-professor Vikram Patel på en større europeisk fagkonferanse om koronaviruset.

Psychology Today skriver at man nå er begynt å snakke om “corona phobia.” Og fryktepidemien gjelder ikke bare gamle mennesker. En rapport fra Blue Cross Blue Shield sier at 92 prosent av «milennials» – unge voksne – at koronakrisa har hatt en negativ virkning på deres mentale helse. En artikkel i The Lancet sier at forskerne regner med en markant økning i antall selvmord på grunn av koronakrisa.

For unge mennesker er digitale møteplasser blitt ei livbøye i koronakrisa, men som Charlotte Lunde skriver: «jo mer tid ungdom bruker på sosiale medier jo, mer deprimerte blir de

Og hun peker på noe helt grunnleggende ved oss mennesker:

«Vi er avhengige av en flokk

Vi står alle i en sammenheng med miljøet rundt oss. Hjernen er faktisk ikke alene. Alt er relasjoner. Resten er detaljer. Så enkelt og så vanskelig er det. Fra evolusjonspsykologien vet vi at vi er avhengige av en flokk – vi kan like det eller ikke.

I ungdomsårene er erfaringene med flokken spesielt viktige for å utvikle sosial kompetanse og bygge nettverk. Det er i denne fasen av livet de fleste av oss er mest sosialt aktive. Sosiale medier kan ikke erstatte denne læringsprosessen. Vennskap er i tillegg essensielt, og delvis avgjørende, hvis familien man kommer fra er dysfunksjonell.

Flokken former oss for livet – både på godt og vondt. Men for et trygt og godt samspill i den flokken trenger vi både tillit og sosial erfaring. Med sosial distansering kan forholdet til menneskene rundt oss bli vanskeligere. Vi blir mer mistenksomme mot andre, og sårbarhet for negativt stress øker.»

Ensomhet dreper

Amy Morin skriver i Psychology Today at:

Forskere har funnet ut at ensomhet er like dødelig som å røyke 15 sigaretter per dag. Ensomme mennesker har 50 prosent større sannsynlighet for å dø for tidlig enn de med sunne sosiale forhold.

Ensomhet er farligere enn fedme, dårlig kosthold, alkohol og mangel på trening. Ensomme folk over 60 år har 49% større sannsynlighet for å dø i løpet av de neste 12 månedene enn deres sosialt tilknyttede jevnaldrende, og 64% mer sannsynlig å utvikle demens. Kvaliteten på sosiale forbindelser er rundt fire ganger viktigere som en indikator for pensjonisters fysiske og mentale helse enn økonomien.

Ensomhet er ikke bare trist, den fører også til skader helt ned på cellenivå og skader immunsystemet, har ledende forskere funnet ut. Steve Cole, en forsker på genetikk ved University of California Los Angeles at de har klart å måle skader ned på cellenivå som kommer av ensomhet.

  1. Gener som koder for kroppens betennelsesrespons er slått på i en grad som ikke sees hos ikke-ensomme deltakere.
  2. «Samtidig ser vi, nesten som en dynamisk regulatorisk dynamikk, nedregulert eller undertrykt aktivitet i en blokk med gener som er involvert i å avverge virusinfeksjoner.»

En studie som sammenfattet funnene fra 70 vitenskapelige publikasjoner som tilsammen inkluderte mer enn 3 millioner deltakere fant ut at ensomhet, sosial isolasjon og det å bo alene var faktorer som forklarte tidlig død.

Det er ingen tvil: ensomhet dreper. Gjennom å påføre befolkninga massiv frykt og tvunget hundretusener inn i helsekadelig ensomhet har politikerne og de ledende byråkratene lagt grunnlaget for en altfor tidlig død for mange mennesker. Dette må de stilles til ansvar for.

Og de meningsløse og unødvendige maskene og distanseringa fjerner smilene, nærheten, den fysiske kontakten og gleden for alle mennesker, gamle som unge. Prisen for dette vil bli forforferdelig, og det er forstemmende at ikke en eneste ledende politiker tør å reise stemmen mot dette.


Klikk på bildet og vær med på dugnaden for kritisk og uavhengig journalistikk.
Forrige artikkelDanmark innførte svindyr koronaregel uten at det finnes et eneste offentlig dokument
Neste artikkelEn nyttig tommelfingerregel?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).