Nei, Erna Solberg, situasjonen er slett ikke dramatisk

0
Erna Solberg truer med nye "innstramminger". Foto: Regjeringen

Erna Solberg varsler mulige innstramninger: Vi står på svært utrygg grunn, sier hun, ifølge VG:

– Vi er i en usikker situasjon og følger den fra dag til dag, sier statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse.

– Vi kan ikke åpne mer nå, understreker hun.

Hun påpeker derimot at det kan bli aktuelt å stramme inn igjen.

– Dersom antall smittetilfeller uten kjent smittekilde stiger, eller lokale utbrudd ikke kommer under kontroll, vil vi vurdere å innføre mer inngripende tiltak lokalt, regionalt eller nasjonalt, skriver statsministeren i en pressemelding.

Dette er en helt unødvendig og uansvarlig krisemaksimering fra statsministerens side. La oss holde oss til fakta, slik de framgår av data fra Folkehelseinstituttet:

Nesten ingen dødsfall

Siden 1. juni har det vært 29 dødsfall som er oppgitt som koronarelaterte i Norge. 29 dødsfall på 100 dager må regnes som svært lavt. Ifølge dødsårsaksregisteret til FHI dør det ca. 9.300 mennesker av sjukdom i løpet av disse 100 dagene fra 1. juni hvert år. De som er døde med koronaviruset utgjør dermed 3 promille av dem som har dødd av sjukdommer i denne perioden. I 2018 døde det for eksempel ca. 2.800 av hjerte- og karsjukdommer i samme periode og ca. 3.000 av svulster.

Antall som har dødd med eller av koronaviruset i Norge i 2020.

Ethvert dødsfall er trist, men det er helt ut av alle proposjoner å si at det ligger noe dramatisk i at det dør 29 mennesker av et smittsomt virus på 100 dager.

Som man ser, er det ekstremt få dødsfall i august og september. Det regjeringa viser til når den snakker om usikker situasjon og tilstramming er det de kaller «antall smittede». (Vi kommer tilbake til definisjonen av «smittet».) Og her ser det jo ut som om det er en bølge 2 i gang:

Registrerte smittede fra 1. mars til 11. september 2020.

Men hvor alvorlig er dette? Det ser man hvis man ser på hvor mange som blir lagt inn på sjukehus og intensivavdeling, og det ser slik ut:

Her ser man at til tross for en klar økning i antall «smittede» er det nesten ingen som er så sjuke at de må på sjukehus eller intensivbehandling.

Det hevdes at det er en kraftig økning av «tilfeller» i Bergen, men Haukeland sjukehus hadde bare 1 innlagt for koronavirus 11. september.

Det mest sannsynlige er at man har funnet mange flere «tilfeller» fordi man simpelthen har testet flere. 8. april da antall registrerte dødsfall var på toppen ble det testet 2.900 folk. 9. september var det ingen dødsfall, men det ble testet 14.458 mennesker. Når viruset er spredd over hele landet finner man sjølsagt flere «tilfeller», men det betyr ikke at situasjonen er dramatisk og det kan heller ikke brukes som argument for å fortsette unntakstilstanden.

Hva er det å være smittet?

Regjeringa Solberg hevder at alle de som har fått påvist koronaviruset er «smittet». Men er de det?

Dag Bratlid, som er professor emeritus og barnelege, skriver i en kronikk i Aftenposten 8. september: Hva vil det si å være smittet?

Leger bruker ikke begrepet «smittet» om dem som ikke er syke, slik myndighetene gjør.

Ifølge Norsk etymologisk ordbok betyr smitte «overføring av sykdom». Er man smittet, er man altså syk.

En voksen person har til enhver tid ca. 3 kg farlige og ufarlige bakterier og virus i kroppen, noen også korona, uten å være syke. Leger bruker derfor ikke begrepet «smittet» om dem som ikke er syke, slik myndighetene gjør. Vi sier at personen er bærer eller kolonisert. To norske vitenskapelige studier tydeliggjør forskjellen på det å være kolonisert av et smittestoff sammenlignet med å være smittet.

Bratlids først eksempel er meningokokkepidemi i Nord-Norge i 1974/75. Da ble det gjort en undersøkelse som viste:

Man fant at 48 prosent av alle menn og 19 prosent av alle kvinner var bærere av meningokokker uten å være syke. I alderen 15–24 år fant man meningokokker hos 2/3 av alle menn.

Det andre eksemplet er en undersøkelse i barnehager:

I to forskjellige barnehager undersøkte man gjennom to vintersesonger forekomsten av 19 forskjellige sykdomsvirus hos barn. Man fant at 43 prosent av barna var bærere av alt fra ett til tretten slike virus, likevel hadde 35 prosent av disse barna ikke tegn til sykdom.

Bratlid konkluderer:

Informasjonen bør være mer realistisk

Undersøkelsene for covid-19 viser at svært mange som tester positivt, ikke er syke, men er kolonisert. Stadige rapporter om hvor mange som har fått påvist covid-19 har derfor ingen generell interesse, men fører bare til engstelse i befolkningen. Man burde heller rapportere hvor mange (få) som faktisk er blitt syke. Vi har hatt dette viruset lenge, likevel påvises viruset hos langt under 1 prosent. Ut fra infeksjonsmedisinske vurderinger er covid-19 derfor et lite «smittsomt» virus. (Vår uth. red.)

Regjeringas egne tall, som vi har gjengitt over, viser at koronaepidemien 2020 er over. Viruset finnes vidt og bredt i samfunnet, og det er naturligvis fornuftig å vise aktsomhet, være nøye med hygiene, håndvask osv. Men det er ingen grunn til å fortsette å styre landet ved dekret og «innstramminger» slik Erna Solberg har vent seg til å gjøre. Unntakslovene har gjort at Norge nå i noen måneder har vært styrt som en ettpartistat. Det må ta slutt snarest.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelDin mann på galleriet i saken mot Assange – Dag 6
Neste artikkelDin mann på galleriet – dag 7
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).