Kongos blodige gull

1
Gullgruve. Foto: Shutterstock

Avisa Aftenposten rapporterte nylig følgende: «flere enn 50 mennesker trolig er døde i Kongo etter at en gruve kollapset etter kraftig regnvær». Ulykken skjedde ved Kamituga, øst i landet. Provinsguvernøren sier mange av dem var unge.  «Kraftig regnvær i flere dager førte til at vann fra en elv trengte inn i gruvesjaktene. Gruvearbeidere øst i Kongo jobber ofte under utrygge forhold, og barnearbeid forekommer en rekke steder.»

Mer sier ikke artikkelen. Ingenting om hvem som eier eller profitterer på gruvene, ingenting om Kongos blodige gull og pengene bak.

Deutsche Welle har mer om dette. De startet å grave i den illegale gullhandelen i 2017 og publiserte en artikkel i januar 2019. International Peace Information Service (IPIS), et belgisk forskningssenter, har besøkt 2400 gruver i nordøstlige Kongo og kan informere om at i 64% av tilfellene fant de at de voktes av væpnede grupper. Det er mange væpnede grupper i Kongo: borgermilitser, opprørsstyrker og kriminelle gjenger. Hæren er også involvert. IPIS estimerer at mellom 75% til 98% av gullet smugles til Uganda.

DW intervjuet to stykker på innsiden av gullsmuglingen i Kongo. Obima Faustin, «ingen i Kampala vet mer om gull enn meg», sier at det er lett å smugle gull. Det er mange måter å gjøre det på og det er ingen grensekontroller. Oremya James, en gullhandler i Uganda forklarer hvordan det illegale gullet gjøres om til «legitimt» gull, klart til å selges på internasjonale gullmarkedet. Han sier han spør først hvor gullet kommer fra, men som regel vet han allerede svaret. «De smugler det inn», sier han. «Vi kjøper gullet fra dem, fikser dokumentene, betaler skatt til ugandiske myndigheter og eksporterer det til Dubai, Kina og Storbritannia. Så vi gjør det til et lovlig produkt med Uganda som opprinnelsesland». James forklarer at ingen tør å dra til Kongo for å kjøpe gull, derfor smugles det til Uganda.

Ifølge analyseselskapet Datamonitor 360 var minst 25 internasjonale gruveselskaper aktive i Kongo i 2011. Et av de er Anglogold Ashanti som ble stiftet i Ghana og har sine hovedkvarter i Sør-Afrika. De står for 7% av gullproduksjonen i verden. Blant aksjeeierne finner vi kjenninger som Blackrock og jammen er ikke også Norge med, med aksjer til en verdi av 1,2 milliarder kroner.


KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Det er med gullet som med andre ressurser Afrika har som global storkapital vil ha, fremgangsmåtene for å få tak i det er stort sett den samme. Svake stater blir forgjeldet av storkapitalens IMF og Verdensbank, og må betale med landets aktiva, korrupte statledere bestikkes, og storkapitalens selskaper får rett til gruvedrift, og tar gull og andre mineraler ut av landet uten å betale skatt eller avgifter.

    Statslederen med regjeringen og eliten i landet bor i bevoktede boligstrøk, bevoktet av militære med godt betalte generaler og offiserer. Landet plyndres med egen militær styrke som bevoktning, og folket får ingenting unntatt grovt underbetalt arbeid i gruvene under slavelignende forhold, en elendighet de dør tidlig av.

    Barnearbeid i gruvene under bevoktning, og det ved ledelsen i selskapene godt om, og uten tvil finansielle eiere som BlackRock og Oljefondet, deres rådgiverstaber leser garantert all kritikk for å utforme ansvarsfraskrivelsen skulle det komme kritikk.

    Men storkapitalens MSM har selvfølgelig ikke akkurat fyldige reportasjer om det moderne slaveriet, utbytting og utnytting i Afrika. Hvordan gullet i gifteringen og gulluret er utvunnet og hvor blodig det er behøver ikke folk å vite, de skal bare betale det som står på prislappen.

    Men hadde de ved selvsyn kunne følge gullet fra hvordan det ble utvunnet til de ligger i montren i juveler-butikken, hadde de forstått av prisen de betaler, er ingenting mot prisen som Kongos befolkning har betalt for gifteringen på fingeren og gulluret.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere