Regjeringa Solberg ga en fire arbeidsdagers høringsfrist på forslaget om forlengelse av midlertidig lov om forvaltning av personell i Forsvaret. Dette var både uhørt og en provokasjon. Men publikum har reagert. Vi må kanskje påta oss en viss del av ansvaret for at folk er blitt oppmerksomme på dette forslaget:
Bruk av Forsvaret under koronakrisa
Blant høringssvarene vil vi nevne dette fra Sandy Lunöe:
Det ønskes med dette å protestere! En svarfrist så kort vil redusere folkets anledning til å respondere, et udemokratisk knep for å influere - er det slik som regjeringa bør operere? Regjeringa ønsker å implementere at en kriselov kan kontinuere, uten å kunne dokumentere og bevise at en krise kan eksistere, med så lav dødelighet å observere. Tester for smitte kan ikke differensiere om corona- eller flu-virus kan eksistere - «swab-tester» er ubrukelig til å diagnotisere. Myndigheter bør slutte å sjonglere med smittetall da dette kan intensivere strømninger i befolkningen som vil signalisere at «Nok er nok, vi tror ikke lengre på dere!» Nå vil regjeringa kalle inn militæret til en krise som ikke kan eksistere, og dette uten å spesifisere hvordan soldatene skal fungere. Kanskje de kan brukes til å akkompagnere tusener med innelåste som regjeringa vil ignorere, så våre sårbare får frisk luft og kan mosjonere? Eller skal soldater settes til å kontrollere navn og adresser - kan de isolere de som nekter å informere? - da blir det nok flere som vil sabotere. Men dersom soldater skal assistere når myndigheter presser på å vaksinere med eksperimentelle vaksiner – kan ingen garantere hvordan mange nordmenn vil reagere!
Kan vi antyde at stadig flere folk begynner å bli grundig lei av denne unntakstilstanden?