En alternativ strøm-tariff – en ny «to-prisordning»

1
Illustrasjon: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Hensikten med den foreslåtte strøm-tariffen var at den skulle bidra til å endre folks strømforbruk i løpet av dagen og året. Vi skulle få dyrere strøm når vi trenger den, og billigere strøm når vi ikke trenger den. Den offisielle begrunnelsen var at man skulle unngå kostbare oppdateringer av nettet fordi folk angivelig ville lade el-bilen samtidig som man satte på middagen. Dette viste seg raskt å være reint sludder – de fleste el-biler lades allerede i stor grad om natta. – Andre variasjoner i strømbruket har kraftbransjen taklet bra i alle år.

Den egentlige grunnen til at nye strømmålere ble installert var selvfølgelig noe helt annet: NVE og andre kraftmyndigheter hadde for noen år siden planlagt at det skulle bygges ut enorme mengder ustabil vindkraft i Norge. Denne krafta kunne verken eksporteres eller brukes av norsk industri eller av nye datasentre – begge trenger stabil kraft. Eneste alternativ for vindkrafta var norske husstander. De måtte kun belaste strømnettet når kraftbransjen hadde tilgjengelig strøm. Strømprisen skulle bidra til å regulere noe av husstandenes forbruk, men forskriftene for ordningen gir myndighetene også mulighet til å betydelige reguleringstiltak, som f.eks. å stenge av strømforsyningen i store områder når vinden svikter. Problemet var altså ikke at strømforbruket varierte i Norge, men at kraftforsyningen ville bli vesentlig mer ustabil enn før.

Nå ser det ut til at det gedigne opprøret mot vindkraftutbygging er i ferd med å kunne stanse all (?) utbygging av vindkraft i Norge. Kanskje den norske kraftforsyningen dermed vil kunne unngå det planlagte kaoset, der vannkraft byttes ut med ustabil vindkraft? Vi kan opplagt håpe at hensikten med både strømmålerne og nett-tariffen er i ferd med å falle bort. Spørsmålet er derfor om den foreslåtte strømtariffen kan byttes med noe bedre?

Helt opplagt! Løsningen burde være en forbedret versjon av den gamle ordningen med en «to-prisordning» for strøm. Vi burde gjeninnføre en ordning med billig strøm under et visst forbruk, og stigende strømpris og nettleie med stigende forbruk. Hvor grensene burde gå, må naturligvis diskuteres. I tidligere diskusjoner ble at argumentet med at gamle enker, med lav inntekt og altfor store hus (på vestkanten i Oslo) ville komme urimelig dårlig ut. Men slike enkeltpersoner kunne sikkert stenge av enkelte rom om vinteren. Fordelene ellers ville bli betydelige.

Det er liten tvil om at enkelte forbrukere bruker for mye strøm. Men dette gjelder ikke vanlige forbrukere i en blokkleilighet eller en mindre enebolig. De som bruker for mye strøm er de som har bygd seg luksusboliger og luksushytter. Og de bør betale ekstra for luksusen. – Går det an å tenke seg en prisordning for strøm som er mer fornuftig enn dette?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Jeg synes Handegård gjør en dårlig jobb med å forklare hva slags “toprissystem” han egentlig ønsker seg. Et toprissystem vil i praksis fungere som et kvotesystem. Man betaler èn pris opp til et visst nivå (kvote), og så en høyere pris etter dette.

    Men den gamle ordningen som var i Norge fram til på 70-tallet en gang var i prinsippet en effektkvote mer enn en forbrukskvote. Den bidrog til å holde effektforbruket av strøm mer javnt over døgnet men ikke til å redusere strømforbruket totalt sett.

    I barndomshjemmet mitt har jeg fortsatt det gamle wattmeteret over kjøkkenbenken, det begynner nok å bli få av dem nå. Den har to piler, en svart og en rød. Den røde viser forbruket i watt akkurat nå mens den svarte står stille og indikerer effektgrensen som for dennes vedkommende er 3 kilowatt. Den gang hadde man andre strømmålere med to telleverk; det andre telleverket slo bare inn når man brukte mer strøm enn effektgrensa. De kilowattimene man brukte på mer enn 3 kilowatt effekt i dette tilfellet ble registrert av det andre telleverket og med en mye høyere pris. Dermed hadde man gode grunner til å holde effektforbruket under effektgrensa.

    Er det en effektgrense målt i kilowatt (kw) Handegård ønsker seg, eller vil han ha en ren kvote på strømforbruk (kilowattimer-kwh) per husstand basert på ymse kriterier? Eller en kombinasjon?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere