oss 100 kroner!
Av George Chabert, Trondheim.
Tulsi Gabbard var en av det demokratiske partiets kandidater til presidentvalget i 2020, og har siden 2013 sittet som demokratenes representant i forsvars- og utenrikskomiteen.
Med en fortid som major i Nasjonalgarden og med flere års militærtjeneste i Midtøsten bak seg var Gabbard, som den første hindu og etniske samoaner i Kongressen, et fargerikt innslag i primærvalgene.
Hennes sterke kritikk av Vestens krigføring verden rundt vakte imidlertid ingen interesse i Europa. Om hun i det hele tatt ble nevnt i pressen, gjaldt det hennes antatte holdninger til sosiale spørsmål knyttet til hudfarge og seksualitet.
Demokratenes primærvalg gikk som det måtte gå, og Tulsi Gabbard ble fra første øyeblikk tilsidesatt i debattene. Hun trakk seg fra det politiske sirkuset, men fortsatte å kjempe mot USAs og dets alliertes kriger og sanksjoner verden rundt. Som et resultat av dette er det nå med stort flertall i Representantenes hus vedtatt at den amerikanske regjeringen heretter må legge fram en årlig rapport som beskriver de humanitære konsekvensene av sanksjoner. Rapporten må inkludere flere statistikker om dagliglivet, fra dødelighetsrater til sanksjonenes miljøpåvirkning. Identitetspolitikkforkjempere, demokratene Ilhan Omar og Alexandria Ocasio-Cortez, stemte imot.
«Altfor ofte blir et land pålagt amerikanske sanksjoner i et forsøk på å «straffe» landets leder uten å ta hensyn til hva den reelle virkningen av disse sanksjonene er,» erklærte Tulsi Gabbard. Ved å sammenligne sanksjoner med krigshandlinger har hun bidratt til å øke bevisstheten om de dødelige effektene sanksjonene har: «I virkeligheten er disse sanksjonene som en moderne beleiring, som i første rekke påvirker det sanksjonerte lands borgere ved å begrense deres tilgang til mat, vann, medisiner og grunnleggende forsyninger de trenger for å overleve. Dette resulterer i sykdom, lidelse og død.»
Gjennom årene har den amerikanske regjeringen innført dusinvis av økonomiske sanksjoner uten å måtte redegjøre for virkningen av tiltakene. FNs mat- og jordbruksorganisasjon slo i 1995 fast at 567 000 barn hadde dødd i Irak som følge av amerikanske sanksjoner. På spørsmål om de menneskelige kostnadene av sanksjonene svarte USAs utenriksminister Madeleine Albright den gangen: «Vi synes det var verdt prisen.»
Kanskje det. I november 2019 sa en statssekretær i Venezuelas utenriksdepartement følgende: «Den gode siden av sanksjonene er at de lot oss oppdage at en annen verden eksisterer, og etablere et forhold til denne verden som respekterer internasjonal rett og diplomati. Det er en verden utenfor USA og Europa. En veldig stor verden.»
Denne artikkelen ble først publlisert i Klassekampen.
