oss 100 kroner!
og medienes mistenkelige taushet om deres lobbyvirksomhet for fremmede makter
Av Lars Birkelund.
Det viser seg stadig at man får vite mer om norsk utenrikspolitikk i utenlandske medier enn i norske medier. For norske journalister har misforstått sitt oppdrag, de tror at kritisk journalistikk = kritikk av land som Kina, Russland, Syria og Venezuela, mens Norge/Vestens politikk overfor disse landene er hevet over kritikk. Med mindre de tar til orde for enda mer aggressiv politikk. De er mao propagandister snarere enn journalister.
Dette fører videre til at organisasjoner som er oppretta av NATO og EU-land for å drive propaganda mot nevnte land får lett tilgang til norske medier. Vi har et nytt eksempel på det, en situasjon der norske politikere opptrer som stortingsrepresentanter i det ene øyeblikket og som betalte lobbyister for fremmede makter i det neste, UTEN at norske medier peker på rolleblandingen. Man skal ikke være for konspirativ. Men hvis dette hadde vært en hemmelig konspirasjon mellom fremmede makter og medier og myndigheter i Norge så hadde de to sistnevnte oppført seg slik de faktisk gjør.
Så til saken: På forsommeren skjedde tre ting omtrent samtidig og den tredje var det libanesiske Al Masdar News som gjorde meg oppmerksom på.
1. Jens Stoltenberg sa at NATO bør utvides til å bli en global allianse (mot Kina og Russland).
2. Den beryktede «faktasjekkeren» Faktisk, også kalt Norges Sannhetsministerium, ble med i et internasjonalt nettverk av «faktasjekkere» der Kina og Russland ikke får lov til å være med.
3. Det ble startet en ny anti-kinesisk lobbyorganisasjon. Al Masdar News 7. juni: «USA og vestlige allierte land har dannet en ny anti-kinesisk allianse for å bekjempe det asiatiske landets innflytelse i verden». Organisasjonen fikk navnet The Inter-Parliamentary Alliance on China (IPAOC) og består foruten Norge og USA av Storbritania, Canada, Japan, Sverige, Tyskland og «resten av EU», iflg AMN.
Seinere fikk jeg vite at at både Trine Schei Grande, som er medlem av Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen, og Michael Tetzschner, som er nestleder av både utenriks og forsvarskomiteen og den utvidede utenriks og forsvarskomiteen, er medlemmer av IPAOC. Blant de andre medlemmene er USA-senatoren Marco Rubio. https://www.ipac.global/team
Grande og Tetzschner er altså betalte (må vi anta) lobbyister for en anti-kinesisk organisasjon. Dette er nok norske redaksjoner kjent med. Det bør de i hvert fall være. Og personlig har jeg gjort både Aftenposten og NRK oppmerksom på det. Derfor er det svært svakt at de tier om disse forbindelsene når Grande og Tetzschner skriver kronikker og uttaler seg på andre måter om Kina. For det tok ikke lang tid før de gjorde seg fortjent til lobbyist-pengene. Allerede 9. juni inviterte NATO-kringkasteren NRK Grande til Dagsnytt 18, der hun helt etter oppskriften tok til ordet for strengere politikk overfor Kina. Dagsnytt 18 fulgte et kjent mønster ved kun å invitere gjester som er fiendtlige til Kina. Den andre var Sigrid Z. Heiberg fra MDG, som konkurrerte med Grande om å være mest Kina-kritisk.
Michael Tetzschner kvitterte 11. juni med å si til Aftenpostens Kristoffer Rønneberg at han er «bekymret for en verdensorden der et autoritært samfunn med totalitære tendenser får større global definisjonsmakt». I en artikkel i Aftenposten 12. juli presterte han å si at «alle verdens borgere nå kan arresteres for kritikk av Kinas kommunistparti». Dagen etter slapp Grande til igjen med blant annet å si: «Kina er verdens største diktatur». Dette ble fulgt opp av flere invitasjoner til Dagsnytt 18, seinest Grande 31. juli. Det velkjente mønsteret gjentok seg også da. For i tillegg hadde NRK invitert Jessica Chui fra Hong Kong-komiteen som er like antikinesisk som Grande. Slik skaper NRK «balanse over tid», som det heter i NRK-plakaten.
14. juli sendte jeg et leserinnlegg til Aftenposten der mitt hovedanliggende var at Aftenposten forsømmer sin informasjonsplikt når de publiserer slike artikler/intervjuer av Grande og Tetzschner uten å nevne deres roller som lobbyister. Siterer her:
«Michael Tetzschner er nestleder for Stortingets utenriks og forsvarskomité, ja. Men han er også en betalt lobbyist for en antikinesisk organisasjon, nemlig «Inter-Parliamentary Alliance on China», som ganske nylig ble stifta av NATO og EU-land for å motvirke Kinas økende popularitet og innflytelse i verden. Det burde Tetzschner/Aftenposten ha gjort oss oppmerksom på da Aftenposten 12/7 publiserte en Kina-kritisk kronikk han hadde skrevet. Det burde også NRKs Dagsnytt Atten ha sagt da han var gjest der samme dag.
Dagen etter publiserte Aftenposten et intervju med Trine Schei Grande. Også hun er medlem av samme gruppe av lobbyister. Gruppa inkluderer den erkekonservative USA-senatoren Marco Rubio, en velkjent hauk i utenrikspolitikken. Her altså sammen med norske og andre hauker. Ja, for både Tetzschner og Grande er utenrikspolitiske hauker, da de begge gikk helhjertet inn for krigen mot Libya og Norges støtte til sanksjoner og væpnede opprørere i Syria. Nå opptrer de som hauker overfor Kina ved å «lobbe» for sanksjoner mot landet. I kronikken presterte Tetzschner å si at alle verdens borgere nå kan arresteres for kritikk av Kinas kommunistparti. Dette er neppe mer enn skremselspropaganda. Aftenposten, NRK med flere forsømmer sin informasjonsplikt når de tier om Tetzschner og Grandes rolle i denne saken. Hadde Aftenposten tiet hvis de hadde vært betalte lobbyister for Kina»?
Innlegget ble refusert, begrunnet med de standardiserte høflighetsfrasene. Man må gå ut fra at Aftenposten kjenner til grunnleggende presseetiske regler. Derfor vet de også at jeg har rett i kritikken min. Det at de heller ikke har publisert andre innlegg med samme type kritikk viser at de i beste fall ikke er så nøye med å praktisere reglene de bekjenner seg til. Denne kritikken gjelder i like stor grad NRK.
Hvis norske medier hadde vært kritiske, frie og uavhengige hadde de gransket disse forbindelsene mellom fremmede makter og haukene Grande og Tetzschner. I steden får de to lobbyistene klippekort til mediene for å spre sin propaganda, UTEN at mediene forteller at de er mer enn stortingsrepresentanter. Det er kun de mediene vi blir advart mot å bruke som forteller om disse forbindelsene, evt konspirasjonen. Ja, til og med «kommunister» som Elling Borgersrud og Ronny Kjelsberg har oppfordret til boikott av Steigan.no. Sånn har de slått seg sammen med de imperialistiske og krigerske kreftene i Norge, de som hovedsakelig befinner seg på høyresida.
