– Lakriskrenkelsen som ikke fantes

1

Forskerne ønsket å snakke om uverdige arbeidsforhold og moderne slaveri. Aftenpostens journalist ville heller lage et oppslag om en indignert antropolog som kontaktet Aftenposten, krenket over lakrisfigurer. To av intervjuobjektene i saken reagerer kraftig på vinklingen.

Tereza Kuldova, som er forsker II, Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet og Gro Ween, førsteamanuensis, Kulturhistorisk museum, Universitet i Oslo, skriver i Aftenposten:

«På symbolpolitikkens bølge blir den fysiske virkeligheten irrelevant. Det fantes aldri noen indignert antropolog som kontaktet Aftenposten, krenket over lakris, slik avisen fikk det til å fremstå. Det var derimot avisens journalist som kontaktet oss med et tydelig spørsmål knyttet til pågående debatter om Black lives matter, nedriving av statuer og norske Joika.

Vi understreket begge at fokuset på symboler ikke må avlede oppmerksomheten fra virkeligheten, som er langt mer brutal enn logoene skulle tilsi. Å fjerne en logo i seg selv gjør lite. Økonomisk utbytting, moderne slaveri og barnearbeid er utbredt i kaffeindustrien, og det påhviler Coop og andre store selskaper å informere om hvilke forhold deres produkter er produsert under.«

Forskerne reagerer sterkt på at budskapet deres forsvinner i journalistens oppkonstruerte vinkling. Forskerne ville snakke om virkeligheten, mens journalisten bare var opptatt av symboler. Kuldova og Ween konkluderer:

Vi mener fremdeles at det er unødvendig å smykke kommersielle produkter med rasistiske stereotypier, men det som er mer avslørende, er hvor uinteressert Aftenposten i denne saken var i underliggende forhold.

Strukturell rasisme er et åpenbart problem. Det viser oppstyret rundt denne artikkelen. Det blir ikke noe mindre ved å fokusere enøyd på lakrisbitenes form og logoen på kaffeposen.

Vi foreslår at avisen bruker mer spalteplass på hva multinasjonale selskaper gjør, og i mindre grad på symbolene de bruker.

Kommentar:

Vi slutter oss til denne konklusjonen, men vi frykter at forskerne nok må vente lenge før Aftenposten, og andre hovedstrømsmedier for den del, begynner å bruke spalteplass på hva de multinasjonale selskapene foretar seg enn på symbolpolitikk.

Det er så uendelig mye enklere å skrive om symboler og krenkelse, enn å gå inn på den multinasjonale kapitalens utbytting, plyndring og overgrep. Det er ikke noe vanskelig for milliardærene å kjøpe seg kred gjennom å dele ut litt penger og bruke litt av PR-midlene sine. Mange lar seg dessverre dupere av det, og lar seg lure med på jakten på ukas krenkelse, mens finanskapitalistene ler hele veien til banken.

Derimot skal vi love forskerne at det å avløre de multinasjonale selskapene er et arbeid vi i steigan.no alltid holder på med og der vi vil anstrenge oss for å bli enda grundigere og avsløre enda mer. Kanskje vi kan anbefale forskerne et abonnement? Gratis er det også.

Les for eksempel: De eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene


KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Det er hakket verre å konstruere egne fortellinger, enn å ikke skrive i det hele tatt.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere