Hva var årsaken til katastrofen i Beirut?

0
Eksplosjonen i Beirut. Skjermdump fra video.

Eksplosjonen på Beirut havn 4. august 2020 var så voldsom at noen av innbyggerne trodde at byen var blitt rammet av en atombombe. Tallet på døde var onsdag morgen 5. august kommet opp i over 70 og tallet på skadde over 4000. Det sentrale Beirut er erklært som katastrofeområdet og regjeringa i Libanon vurderer å erklære unntakstilstand. Fra hele verden kommer det erklæringer om solidaritet og støtte. Hvor mye det er verdt, vil gjenstå å se.

Trump: «Det var et angrep av noe slag»

Men hva var årsaken til den katastrofale eksplosjonen i Beirut. USAs president Donald Trump sa i en første kommentar at «det ser ut som et fryktelig angrep», og da han ble spurt om hvorfor han kunne si det, svarte han at at «militære eksperter» hadde fortalt ham at det var «en bombe av et eller annet slag».

I en situasjon som dette oppstår massevis av spekulasjoner, men foreløpig er det ikke lagt fram noen dokumentasjon som underbygger Trumps uttalelser. Og det er absolutt ingenting som underbygger insinuasjonene fra sjefen for Human Rights Watch, Kenneth Roth, som prøvde å skyve skylden over på Hezbollah:

«Lager av høyeksplosivt materiale»

Derimot er det hevdet at det var en eksplosjon i et havnelager. Abbas Ibrahim, som er øverste sikkerhetssjef i Libanon sier at det hadde vært en eksplosjon i et lager med høyeksplosivt materiale som var blitt konfiskert fra et skip.

President Michel Aoun sa at det dreide seg om 2.750 tonn med ammoniumnitrat som hadde vært lagret på Beirut havn i seks år uten noen form for sikkerhetstiltak, og statsminister Hassan Diab sa at dette var fullstendig uakseptabelt og at de ansvarlige ville bli straffet.

Eksplosjonen blir sammmenliknet med en eksplosjon ombord i det norske frakteskipet Ocean Liberty på havna i Brest i Frankrike 28. juli 1947 da 3000 tonn ammoniumnitrat eksploderte og 29 mennesker ble drept og havna ble påført store skader. Men eksplosjonen i Beirut later til å ha vært enda kraftigere.

Ved siden av de uhyggelige ødeleggelsene i byen og de store menneskelige tapene vil Beirut og Libanon lide i lang tid også fordi eksplosjonen la byens strømforsyning i grus og utryddet kornlagrene på havna. Det vil bli mangel på brød og svært mange andre livsviktige forsyninger.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelMange titalls drept i Beirut, tusener såret
Neste artikkel– Lakriskrenkelsen som ikke fantes
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).