USA sender to hangarskip til Sørkinahavet. Økt spenning rundt Taiwan.

1
Hangarskipet USS Ronald Reagan. Shutterstock

Den militære spenninga mellom USA, Taiwan og Kina øker betraktelig. USA har gått til det uvanlige skrittet å sende to hangarskipsgrupper til Sørkinahavet. De er anført av USS Ronald Reagan, som er flaggskip i Carrier Strike Group 5 og USS Nimitz og dens Carrier Strike Group 11.I flåten til USS Ronald Reagan følger det med sju destroyere og tre kryssere, samt 90 fly og helikoptre. USS Nimitz har følge av to kryssere og ei gruppe destroyere. Det er dermed en formidabel flåte USA sender mot Kinas nære farvann. Skipene er naturligvis satt opp med atomvåpen og andre strategiske og taktiske våpen.

Samtidig er det økt spenning mellom Kina og Taiwan. Folkerepublikken ser på Taiwan som en del av Kina og anerkjenner det ikke som sjølstendig stat. Taiwan har da heller ingen anerkjennelse som stat blant de fleste av verdens land, heller ikke i Vesten. Derimot har Taiwan uformell forbindelse med svært mange land, også Kina. Kina har aldri gitt opp strategien med gjenforening og har heller aldri frasagt seg retten til å bruke militærmakt for å oppnå det. De økonomiske forbindelsene mellom Taiwan og fastlandet er omfattende og ikke minst høyteknologiske firmaer fra Taiwan har investert mye på fastlandet. Et av de viktigste er iPhone-produsenten Foxconn. Det har sett ut som om økonomiene på øya og på fastlandet langsomt ville gro sammen til en politisk gjenforening ville komme som et sluttprodukt av det. Men de siste par årene har regjeringa på øya prøvd å lokke disse bedriftene «hjem igjen». Og i 2020 har det falt harde ord mellom partene.

Kinesisk flyvåpen og marine har etter Taiwans mening krenket taiwanesisk farvann og luftrom. USA har vært Taiwans garantist i alle år, men nå advarer Su Chi, tidligere generalsekretær i Taiwans nasjonale sikkerhetsråd, regjeringa på øya mot å tro at USA vil komme dem til unnsetning i tilfelle et angrep fra fastlandet. Han mener at det er ønsketenkning å tro at USA vil intervenere militært i en slik situasjon.

USA og Kina kritiserer hverandre gjensidig for å øke den militære spenning og begge land har gjennomført marineøvelser i Sørkinahavet.

Men kinesiske medier behandler ikke denne krisa som noen stor nyhetssak. Regjeringa i Beijing virker nokså sjølsikker og slår ikke på krigstrommene til tross for den økte spenninga. Faren for at USA vil starte en krig mot Kina har vært stor i flere år, og i Pentagon mener man at det er et tidsvindu for når det vil være muig for USA å vinne en slik krig. Deres oppfatning er at det tidsvinduet vil lukke seg rundt 2025, for da vil Kinas militære kapasitet være så stor at USA vil risikere å ape en konfrontasjon, mener de.

RAND Corporation som er Pentagons tenketank kom i 2016 med en rapport med tittelen War with China – Thinking Through the Unthinkable. Den konkluderer med at det vil bli stadig mer vanskelig for USA å vinne en krig mot Kina og USAs tap i en eventuell konflikt vil kunne bli svært store.

RAND mener altså at Kina vil lide de største tapene i en slik krig, men at USAs tap vil øke og Kinas minke hvis krigen kommer i 2025 da man forventer at Kinas evne til å nekte USA adgang til sine nærområder (A2AD) vil være en god del større enn i dag.

RAND tror ikke at en krig mellom USA og Kina ville føre til bruk av kjernefysiske våpen. Det er en dristig antakelse, særlig fordi begge parter utvikler taktiske kjernefysiske våpen som nettopp er tenkt brukt i denne typen konflikter, slik som USAs B61-bomber.

De tror heller ikke at Kina vil angripe USAs landområder. Det er en enda dristigere antakelse, punkt én fordi eventuelle amerikanske angrep på Kinas territorium ville invitere til en gjengjeldelse i samme formet og punkt to fordi Kina utvikler våpen som er spesialutvilet for hypersoniske angrep over lange distanser. USAs militære ledelse er klar over at Kina antakelig har hypersoniske våpen som kan senke deres stolte hangarskip selv ganske langt til havs.

Det ville være uriktig å lese RANDs analyse som en oppfordring til å gå til krig mot Kina. Den er nærmest det motsatte, og det anbefales at det skapes kontaktlinjer mellom USA og Kina som eventuelt avverge en krig ved misforståelse.

I USA har det vært mye snakk om det som kalles The Thucydides Trap, Thukidides-fella. Begrepet er hentet fra gresk oldtidshistorie og konflikten mellom Aten og Sparta. Det er en tese som sier at gjennom historien har det vist seg at når en stormakt tar over etter en annen, vil det nesten alltid føre til krig. En krig mellom USA og Kina ville vært svært ødeleggende, ikke bare for de to landene, men for hele verden. Det er svært viktig å kjempe mot en slik krig og motvirke den på alle mulige måter.

Se John Pilgers film The coming war on China.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for FMD FMD says:

    Hangarskip er fullstendig verdiløse mot en fiende med de kapabilitetene som Kina har. På 80- tallet var det en strategi for USA å trekke alle hangarskip så langt tilbake at de ikke ble et mål for Sovjetunionen i tillfelle konflikt.
    Disse flytende målskivene kan ikke brukes til annet enn invasjon av en demoralisert og mindreverdig fiende.

    Krig har forandret seg etter introduksjonen av atomvåpen, det finnes ikke lenger grunnlag for å tvile på det. Atomvåpen har blitt brukt en eneste gang i en konflikt, og det var da bare et land hadde dem.
    Etter at flere land fikk dem, har de ikke blitt brukt.
    Nye former for krig har vokst frem, sannsynligvis pågrunn av effekten av atomvåpen.
    Atomvåpen egner seg bare til strategisk avskrekking og eventuelt forsvar av eget territorium mot en overlegen fiende, offensiv bruk av atomvåpen er nok ingenting annet enn en våt drøm for krigshissere.
    USA turte ikke å opprette en flyforbudssone over Syria, de turte ikke å gå millitært inn i Venezuela. De turte ikke en millitær konfrontasjon mot Iran, etter at Iran svarte resolutt på drapet av Suleimani.
    Det er absolutt ingen grunn til å anta at USA har mage til å gå inn i en direkte millitær konfrontasjon med Kina, selv om det ved et uhell skulle oppstå en mindre trefning.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere