– Regjeringens «koronakommisjon» er lite representativ og har inhabil leder

5
Regjeringas koronakommisjon er lagd for å ikke avsløre noen ting. Shutterstock

«Regjeringen har oppnevnt en kommisjon som skal vurdere håndteringen av koronaepidemien. De fleste medlemmene er politikere eller administratorer. Blant de tre legene er bare én aktiv kliniker. Sykepleierne er ikke representert. Lederens habilitet er tvilsom, og mandatet er både uklart og begrenset.«

Dette skrev Rolf Kåresen, Sven Erik Gisvold og Hans Erik Heier i Tidsskriftet, organ for Den norske legeforening i juni 2020.

Rolf Kåresen er dr.med., spesialist i generell kirurgi og i bryst- og endokrinkirurgi, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og tidligere sjeflege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Sven Erik Gisvold er dr.med., spesialist i anestesiologi, professor emeritus ved NTNU og tidligere avdelingssjef ved Avdeling for anestesi ved St. Olavs hospital.

Hans Erik Heier er dr.med., kandidat i helseadministrasjon, spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og tidligere avdelingsoverlege ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Se nettsidene til Koronakommisjonen.

Artikkelforfatterne uttdyper sin kritikk slik:

Leder med tvilsom habilitet

Kvinnsland har, som administrerende direktør for Helse Bergen fra 2003 og som styreleder for Oslo universitetssykehus i en årrekke, vært ansvarlig for beslutninger av stor betydning for landets helsemessige beredskapssituasjon. Han har utvilsomt erfaring nok til å kunne lede kommisjonen, men fordi han har så mye å forsvare, er habiliteten hans meget tvilsom.

Mangelfull kompetanse

Blant medlemmene i kommisjonen finnes bare én lege med spesifikk kunnskap om infeksjonsmedisin. Leger som til daglig har ansvar for beredskap i sykehusene og som har hatt «støvlene på» under pandemien, burde vært mye bredere representert. Like kritikkverdig er det at sykepleierne, som har en sentral posisjon både i sykehus og i kommunehelsetjenesten, overhodet ikke er representert. Begge deler er dypt skuffende. Kommisjonen representerer i overflod det politisk-administrative komplekset i vårt land, men dessverre lite annet.

Om kommisjonens mandat sier forfatterne:

Mandatet unnlater … å røre ved konkrete spørsmål som regjeringen vet er både viktige og kontroversielle.

Om sine forventninger til kommisjonen skriver de:

Regjeringen ønsker seg tydeligvis en utredning fri for kritikk og utfordringer av betydning, og det kommer den til å få.

En inhabil og sannsynligvis lite kompetent kommisjon med et ullent mandat, jo det høres ut som norsk politikk slik vi kjenner den.

Kritikken er jo knusende, men på ett punkt er kritikerne for optimistiske. De skriver:

Regjeringen ønsker seg tydeligvis en utredning fri for kritikk og utfordringer av betydning, og det kommer den til å få. Et annet resultat vil jo kunne slå negativt ut i stortingsvalget!

Om 100 år er allting glemt. Regjeringa ønsker ekstremt hemmelighold.

Det måtte i tilfelle bety stortingsvalget i 2120, hvis det skulle bli avholdt noe sånt. For siden den gangen er det klart at regjeringa vil pålegge kommisjonens konklusjoner et helt ekstremt hemmelighold.

Ina Lindahl Nyrud som er medierettsadvokat i Norsk Journalistlag gir i et innlegg i Dagsavisen dette ekstreme hemmeligholdet en skarp kritikk. Hun skriver:

Det er oppsiktsvekkende.

Det er viktig at Koronakommisjonen får et godt grunnlag for å gjennomgå covid-19-utbruddet. Vår felles målsetting må være at dette offentlige organet kan komme med nyttige anbefalinger for å bedre fremtidig beredskap og krisehåndtering. Det er derfor et klokt grep å foreslå en egen lov for informasjonstilgangen til kommisjonen.

For å kunne utføre oppdraget, vil kommisjonen ha behov for informasjon som kan omfatte taushetsbelagte opplysninger. I den nye loven skal det fastsettes hvilke regler som da skal gjelde.

Dermed trår departementet til med et forslag om hele hundre års hemmelighold: Informasjon som ellers hadde blitt offentlig etter 60 år, kan først bli kjent 40 år senere.

Regjeringa har tydeligvis forstått innholdet i det gamle munnhellet Om 100 år er allting glemt. For om 100 år vil garantert ingen av de ansvarlige kunne stilles til ansvar av det folket som har valgt dem.

Dette er i strid med rettsforståelsen i samfunnet, men det er dessverre helt i tråd med hvordan hvordan regjeringa har opptrådt under koronakrisa. For vår del har vi prøvd å få svar på noen svært enkle spørsmål, som ikke en gang kan ha med personvernet å gjøre.

Hvor mange elefanter har man å skjule når man lar en inhabil og sannsynligvis inkompetent kommisjon lage en utredning som først vil kunne leses av velgerne om 100 år?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for tjatta tjatta says:

    Nepal åpner 17. august. India vil først vurdere dette i november

  2. “Vi har bedt helsetjenesten planlegge for at 14 % av befolkningen (733 00 mennesker) blir
    syke, at 22 000 av dem trenger sykehusbehandling, og at 5 500 trenger
    intensivbehandling.”

    Sitat fra 12. mars i Folkehelseinstituttet sin risikovurdering.(fhi.no)

    Folk flest som ønsker kan selv granske tallene myndighetene la fram og sammenligne disse med virkeligheten.
    Pressen bør svare på hvorfor de ikke sammenligner de som dør med corona med andre dødsårsaker i Norge når de utgjør under 1 % av alle som dør i Norge hvert år og med gjennomsnittsalder lik gjennomsnittet?
    Velgere bør vurdere om de ønsker å stemme på politikere som skaper frykt i sitt eget folk?

  3. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Planlegge for - er ikke det samme som å ønske seg det.
    Jeg prøver også å legge inn rom for feilmarginer i min tilværelse. Siden min familie-historie er full av tuberkulose og spankesjuke. Så jeg har alltid hatt planer for en eventuell karantene-situasjon.
    Heldigvis slapp jeg, når hele Norge tok dugnaden. Det vil jeg takke dere alle for. Og jeg håper at dere har benyttet tiden, til annet enn å surmule.

  4. Avatar for pcwh pcwh says:

    Når vi har et så stort byråkrati at vi trenger direktorater for å følge opp departementenes alle påfunn, da blir det lite plass til de som faktisk jobber og gjør eller kan noe. Så det er selvsagt at byråkrater skal vurdere andre byråkraters jobb, eller hur?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere