Kan USA gå i oppløsning?

0
Dystopia. Shutterstock

USA, som for kort tid siden var den ubestridte supermakta med kontroll over store deler av verden, likner nå mer og mer på en «failed state». Imperiet er i ferd med å bryte sammen. Kan det virkelig tenkes at landet løser seg opp i sine enkelte faktorer? Tanken kan virke usannsynlig på mange i dag. Men hvor mange var det som i 1985 trodde at det mektige Sovjetunionen ville gå i oppløsning? Det var ekstremt få, men likevel var det et faktum bare fem år etterpå.

Vi har stilt spørsmålet om USA er på vei til å bli det nye Balkan. 5. juli 2020 marsjerte 1000 bevæpnede svarte menn gjennom Georgias Stone Mountain Park. De krevde å få opprette en uavhengig svart stat i USA. De er medlemmer av en milits som kaller seg «Not F**king Around Coalition» (NFAC). Deres grunnlegger som kaller seg Grand Master Jay sa på telefon til Newsweek at deres mål er å opprette en uavhengig svart stat i det sørlige USA.

Nå kunne dette avfeies som en tilfeldig episode hvis det ikke hadde vært slik at dette kravet har lange røtter og at det finnes et sosialt og etnisk grunnlag for det.

Republic of New Afrika (RNA) ble grunnlagt i 1968 som en svart uavhengighetsbevegelse. Deres mål å skape en uavhengig republikk med et flertall svarte innbyggere i det sørøstlige USA. Denne visjonen ble lagt fram av den svarte revolusjonære lederen Malcolm X og vedtatt av Malcolm X Society i mars 1968. De krevde løsrivelse av statene Louisiana, Mississippi, Alabama, Georgia, og South Carolina, samt counties med svart flertall i Arkansas, Texas, North Carolina, Tennessee og Florida.

Kartet viser prosentvis andel svarte på fylkesnivå i USA. Wikipedia. – Commons by O’Dea., CC BY-SA 2.5,

Mange andre uavhengighetskrav

USAs grunnlov inneholder en rett til løsrivelse for enkeltstater, og dette kravet finnes politisk formulert i mange stater med varierende grad av oppslutning. I noen stater står kravet forholdsvis sterkt, og har et reelt sosialt og økonomisk grunnlag. I andre stater er både den politiske støtten og det sosialøkonomiske grunnlaget heller svakt i dag, men hva som vil skje når den føderale staten USA blir mer og mer dysfunksjonell, er ikke god å si. Her er en oversikt over de viktigste uavhengighetsbevegelsene:

Second Californian Republic

California ble ikke innlemmet i USA før i 1847 etter den meksikansk-amerikanske krigen. Staten har hele tida vært noe for seg sjøl og det finnes et stort antall krav om løsrivelse. Staten heter jo til og med California Republic.

Californias flagg

Som uavhengig stat ville California ha den femte største økonomien i verden og staten har både en omfattende underholdningsindustri (Hollywood) og høyteknologisk industri (Silicon Valley). Etter valget i 2016 ble det gjennomført en underskriftkampanje for løsrivelse under navnet Calexit. Den lyktes ikke i å samle nok underskrifter, men om den hadde gjort det, ville det ha utløst en folkeavstemning om løsrivelse.

Republikken Texas

Texas ble løsrevet fra Mexico i 1836, men løsrev seg formelt fra USA i forkant av borgerkrigen. Lincoln anerkjente den særegne uavhengige historien til Texas, men staten ble innlemmet i USA igjen etter borgerkrigen. Hele tida siden da har imidlertid staten dyrket sin særegenhet. I 2016 ble det gjennomført ei meningsmåling som spurte om hvordan folk ville stille seg til løsrivelse dersom Hillary Clinton skulle ha vunnet valget, og da sa 40 prosent ja til løsrivelse og 48 prosent nei.

Republic of Alaska

Alaska var under russisk dominans fram til 1867 da området ble kjøpt av USA for 7,2 millioner dollar. Men Alaska ble ikke formelt erklært som stat før 3. januar 1959. Alaskan Independence Party (AKIP) er det tredje største i staten og de stiller krav om løsrivelse. Det er et libertariansk, konservativt parti. De har ikke stor oppslutning om kravet om uavhengighet per i dag.

Hawaii

Hawaii er den staten som skiller seg aller mest ut fra de andre statene der den ligger langt ute i Stillehavet. Øygruppa ble annektert av USA under den spansk-amerikanske krigen i 1898 og først innlemmet som stat i USA i 1959. Den opprinnelige befolkninga i kongeriket Hawaii døde ut i stort antall etter kontakten med omverdenen ble etablert, og først i nyere tid har hawaiiernes antall kommet opp i omlag halvparten av det antallet de var i 1770. Hawaiian sovereignty movement, ke ea Hawai’i, ønsker å opprette autonomi eller en uavhengig stat. Det er mange grupper innenfor den hawiiske uavhengighetsbevegelsen. Skulle den føderale staten USA bli helt dysfunksjonell er hawaiisk uavhengighet ikke usannsynlig.

Andre uavhengighetskrav

Her er ei liste over andre stater eller områder der det finnes uavhengighetskrav:

Vermont Republic

Cascadia

New England

Republic of Lakotah

Puerto Rico

Det gjør vondt når imperier brister

Som leserne kan se finnes det svært mange muligheter for balkanisering i USA hvis sentralmakta virkelig svikter, og antakelig langt flere enn dem vi har nevnt.

Økonomien i USA er i dårlig forfatning. Landet har en gjeldsbasert økonomi, og har knapt hatt noen reell vekst siden finanskrisa. Det aldrende imperiet taper for Kina på stadig nye fronter, og er helt besatt av militære eventyr, som det aldri vinner, men som har ført til en ytterligere forverring av statens økonomi.

Enhver som kan regne, og som kjenner trendene i internasjonal økonomi, kan se at imperiets dager er talte. Spørsmålet er ikke om USA vil bli forbigått av Kina, men når. Og svaret på det siste spørsmålet er: innen utgangen av neste tiår.

Spørsmålet da er: Vil imperiet kunne omstille seg til den nye virkeligheten, eller er det dømt til å gå til grunne, eventuelt sammen med resten av oss, i flammer?

Dette er et retorisk spørsmål. Imperier har det ikke med å avvikle seg. De eksploderer eller imploderer.

USA er nå der Vestromerriket var før sammenbruddet. Landet har ei gjeld det ikke kan betale, som øker eksponentielt. Valutaen er de facto verdiløs, men holdes oppe av militært hegemoni. Landet fører krig på krig, men taper dem alle sammen. Landets egne borgere vil ikke lenger delta i disse krigene, derfor føres de med leiesoldater. Og utfordrerne går forbi USA på område etter område. 40 millioner er arbeidsløse og hungersnøden lurer rundt hjørnet. Føy til væpnede militser og en tradisjon for å løse konflikter med våpen så har du en høyst eksplosiv cocktail.

Den herskende klassen i USA har valgt å pantsette huset og alt de eier og satse alt på rødt. Necons vil løse problemet med krig. Problemet deres er at en slik krig også vil utslette USA. Og det hjelper dem ikke stort at en del av de søkkrike nå kjøper seg atmbombesikre tilfluktsrom i luksusklassen.

Og det er ikke så enkelt å avvikle USAs hegemoni heller. Dagens verden er dominert av USAs imperium. Hele den globale produksjonsmåten, pengesystemet, verdenshandelen, jordbruket, energisystemet og så videre er preget av dette. Hvis USA bryter sammen, er det et globalt system som bryter sammen. Etter at Romerriket gikk i oppløsning tok det 1400 år før produktiviteten i Europa var oppe igjen på samme nivå som i imperiets glansdager, slik vi har pekt på i artiikkelen Det gjør vondt når imperier brister.

USA likner nå mer og mer på Vestromerriket i dets siste dager. Barbarene vinner krigene, valutaen er egentlig verdiløs, industrien er i elendig forfatning, infrastrukturen kollapser, konkurrentene går forbi på alle områder, på Parnasset er den herskende klassen ute av stand til å samle seg og den politiske dekadansen når stadig nye nivåer. Hvor lenge kan landet holde på slik før det imploderer? Et stalltips: Det kommer til å gå mye fortere enn da Vestromerriket brøt sammen.

Les: Det synkende imperiet

Milliardærenes fire skrekkscenarier


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelFN-gransker: USAs angrep på Soleimani i strid med internasjonal lov
Neste artikkelNoen tanker om energi
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).