Noen tanker om energi

6
Illustrasjon: Shutterstock

Av Arne Havikbotn.

Den fossile energien, som jorden har produsert og lagret gjennom milioner av år, dominerer dagens energiforbruk og er sentrum for diskusjoner både angående klima og for krigene som føres for å skaffe grådige land og personer kontrollen over disse ressursene. Selv om det kan se ut til at den eksisterer i ubegrensede mengder, må det en gang ta slutt, og på veien dit kreves det stadig mer energi for å utvinne den.

Den største forbrytelsen gjør vi kanskje mot kommende generasjoner, for dette er en rikdom som med fornuftig bruk, er svært verdifull og som vi blir avhengig av selv om verden skulle lykkes i å få en effektiv organisasjonsform hvor menneskets behov ligger til grunn.

Andre energiformer som vi kjenner og som ufortjent får stor plass i dagens debatt, har ingen mulighet til å dekke verdens behov i dag eller i fremtiden. De utgjør bare noen få prosenter av det totale forbruket som i dag domineres av fossil energi.

Det som ikke når frem i mediestøyen, er det faktum at verdens energiforbruk har økt i et enormt tempo, og den henger nøye sammen med økonomisk vekst.

La oss si at verdens årlige økonomiske vekst er på 3%. (Den varierer, men noe særlig mindre over tid vil ikke vårt økonomiske system takle.) Da vil den fordoble seg på bare 25 år. Den vil firedoble seg på 47 år og tidoble seg på 78. En kan jo reflektere over hva dette innebærer, men det er resultatet dersom denne veksten fortsetter. Dette er matematikk som sier at en slik vekst følger en såkalt eksponensialfunksjon som leder oss inn i uendeligheten. Til dette er vår klode alt for liten. Det er ikke mulig.

Kina har hatt en vekst på rundt 6% de siste årene og er kanskje hovedårsaken til at den totale veksten har vært på det nivået den har hatt, men 2 til 3% har allikevel vært sultefôring for vårt økonomiske system.

Så kom corona og så kom krisa og har gitt eksponensialfunksjonen i hver fall en midlertidig knekk.

Med krise og nedstenging av virksomhet over hele verden, har veksten stoppet opp. Bra for redusert behov av fossil energi, men sult og fattigdom for milioner som rammes.

Vekst krever energi og energibehovet øker i takt med den økonomiske veksten. Kanskje den ikke følger helt den samme kurven, men den peker mot uendelig den også.

I stedet for å gå til selve problemet, som er tabu, – for vekst må vi jo ha, så er redningen i dagens debatt såkalt fornybar energi, men ser vi på alle kjente former for det vi kaller fornybar energi, er det vanskelig å få øye på noen som kan etableres uten å tilføre en annen energiform og da i hovedsak fossil energi og som også tapper kloden for andre begrensede ressurser. Selv vannkraften som fremstår som den reneste her til lands, krever store mengder energi i etableringsfasen og i vedlikeholdsfasen. Bygging av dammer, kilometervis med tilføringstuneller, turbiner av metaller som skal utvinnes og bearbeides. Spørsmålet i energiregnskapet blir derfor til syvende og sist hvor lite energi må puttes inn i forhold til hva man får ut.

Hva med vindkraften?

Som det stadig blir pekt på, gir vindkraften i norsk natur et håpløst regnestykke.

All anleggsvirksomheten i etableringsfasen krever enorme mengder energi. Produksjon av vindmøllene, metaller, mekanikken, glassfiber i blada krever sitt. Det samme gjør vedlikehold, overføringslinjer og utskifting etter en 20 til 30 års periode, eller kanskje enda mindre. Og når alt dette tar slutt skal det ryddes opp. I dette livsløpet er det vanskelig å se annet en en sti strøm av fossilt brennstoff. Om noen greier å gjøre et seriøst energiregnskap her, er jeg redd vi havner på minussidene. Tilsvarende vurdering kan gjøres når det gjelder solenergi, hydrogenproduksjon og andre former.

Hva med skogen vår?

Den er fornybar med fornuftig høsting, og med øks, svans, muskelkraft og hest er dette en ganske ren og fornybar kilde som vi har nyttegjort oss av i tusener av år.

Kan skogen erstatte vårt forbruk av fossil energi?

Den fossile energien er akkumulert skog og vegetasjon. Den er et resultat av biologisk materiale som har eksistert på planetens overflate gjennom millioner av år og vi forbruker den over en periode på noen hundre år. Om vi forbrenner hele jordens eksisterende biomasse, blir det bare en dråpe i havet, og det hadde vært galematias.

Om vi tar i bruk øks, svans og hest og koker vår mat på bål i skogen, har vi er en ganske så ren energikilde, men om vi vil fortsette å benytte oss av ovn til oppvarming og matlaging og dersom vi vil videreforedle energien til industrielt bruk, er vi avhengig av andre energiformer. Fossildrevne kjøretøy, maskiner og fabrikker for videreforedling. Dessuten er det et spørsmål om hvor store mengder vi bør ta ut av denne kilden.

Hva med jordvarmen?

Jeg har besøkt jordvarmeanlegget i Reykjavik. Et imponerende anlegg. Der ligger jordvarmen helt opp i dagen og på grunn av sin nærhet til byen kan vanndampen benyttes til direkte oppvarming samtidig som anlegget produserer elektrisk strøm. Når tilgangen på jordvarmen er som her, kan den sammenlignes med vannkraften, men også her er man avhengig av mange faktorer som krever andre energiformer. Maskiner, metaller, overføringslinjer.

Mange steder på kloden ligger jordvarmen helt opp i dagen og kan potensielt utnyttes til produksjon av strøm eller direkte til kraftkrevende industri, men utbygging koster tilført energi, og det er energiregnskapet som bør ligge til grunn for etablering. Kilden er utømmelig så lenge kloden er beboelig  og når trykket blir for stort blåser den ut av seg selv gjennom vulkaner.

Den tilførte energien som den «fornybare» energien er avhengig av, kan i mange tilfeller komme fra akkumulert «fornybar» energi, for eksempel elektrisk, men alt som beveger seg bort fra tilførselslinjene blir problematisk. Batteriløsningen er et blindspor fordi den krever tilførsel av begrensede ressurser.

Er vi da helt avhengig av en viss mengde fossil energi for å opprettholde vår sivilisasjon?

En energi som en gang må ta slutt eller blir så energikrevende å ta ut at det ikke lønner seg.

Hva med energikilden mennesket?

Det er en energikilde som det snakkes lite om, og det er den menneskelige arbeidskraften.

Vi har et overbefolkningproblem, men som samtidig utgjør en enorm fornybar energiressurs som er uvirksom eller svært dårlig organisert til å utnyttes. Selv om denne energiformen ikke kan erstatte andre former i mange tilfeller, kan den gi enorme bidrag i det store regnskapet.

I oldtiden ble det skapt store velorganiserte samfunn uten bruk av andre former for energi enn det naturen hadde å by på. Mennesket i kombinasjon med trekkdyr og de mulighetene som  umiddelbart var naturlig til stede.

Skal vi tilbake dit? – Må vi?

Disse  imponerende byggverka som ble skapt på den måten bør i hvert fall få oss til å reflektere over hva vi driver med, og hvorfor vi sløser så enormt med denne energikilden «mennesket».

Samtidig peker utviklingen mot et robotsamfunn som frigjør stadig mer menneskelig arbeidskraft.

Det blir vurdert som fremskritt. Da kan vi jo bare sitte å trykke på knapper. I alle fall noen av oss.

Men er mennesket evoluert til bare å trykke på knapper? Nei, – gjennom evolusjonen har vi utviklet en fantastisk evne til å skape, til å forstå naturen og utnytte den til vår fordel. Vi har lært oss en rekke imponerende håndverk, planlegge arbeidsoperasjoner, lagre erfaringer og lært oss å skrive, lese og regne som et resultat av denne utviklingen.

Alt vi regner som gangbar nedskrevet teori i dag er ikke annet enn akkumulert praktisk erfaring, og hvis du velger mellom å være teoretiker eller praktiker, velger du egentlig mellom å bli et praktisk eller et tradisjonelt «analfabet». Står vi ikke her i fare for å bli fullstendig fremmedgjort fra moder jord? Er det det som blir resultatet av den fremtidsretta robotindustrien?

Er det meningen å frigjøre mennesket fra praktisk fysisk arbeid? I så fall er det det samme som å frigjøre oss fra naturen som vi er en del av. Ikke rart at noen fabler om å forlate kloden når ressursene tar slutt, og at vi forer våre barn med fantasier om et liv i verdensrommet.

I mitt første møte med arbeidslivet var ikke forholda slik som i dag. På veien har det skjedd mye, men Ikke mange år før meg var tilgangen på hjelpemidler veldig begrenset.

Det å grave en grøft krevde rå muskelkraft, enkle håndredskaper som «grafse», «grafsebrett» og trillebår var de dominerende redskapene. Mange mann og energiforbruket bestod av ren muskelkraft. Det var selvfølgelig råvdrift som et resultat av profittjaget.

I min tid var gravemaskinen så vidt kommet.  På kort tid kunne den utføre samme arbeid som mange mann som nå ble overflødig i stor skala. Tenk bare en eneste grabb i bakken fra en middels graver. Hvor mange timeverk skal til for å gjøre den samme jobben. Gravemaskinens inntog i produksjonen må ha frigjort en enorm mengde mennesklig energi.

Men gravemaskinen krever tilført energi, helt fra sin spede fødsel, gjennom sin aktive periode og til slutt i omdanningen til noe annet. Hele sitt livsløp i all hovedsak fossil energi.

Selv om mye av profittgrunnlaget forsvant, gav den gode priser til de som var først ute og dessuten var det gunstig for den enorme veksten som hele økonomien var avhengig av.

Den frigjorde mye tungt arbeid med store helseskader, men min påstand er at det skyldes råvdrift.

(Jeg har gravd litt i jorda selv og i riktige doser er det sunn og god trimm.)

Selv om gravemaskinen er et tydelig eksempel på denne utviklingen er hele vår nyere historie full av fossildrevne redskaper som har overflødiggjort mennesklig arbeidskraft som har blitt skjøvet ut i konkurransen og det enorme vekstbehovet som er liv eller død for å overleve som bedrift i verdens økonomiske system. Hva som produseres er uinteressant bare der er et marked som tar imot.

Det har vært et sløseri av en annen verden. Bare tenk på alle krigene og hele krigsindustrien.

Kan vi tenke oss tilbake til en tilstand der mennesket erstatter all energi som tapper kloden?

Vi trenger også innputt av energi. Men den er fornybar. I alle fall innen visse grenser, og vi trenger den enten vi jobber eller ikke.

Med den kunnskapen vi har i dag, ser jeg ingen former for såkalt fornybar energi som ikke trenger tilføring av annen energi. Enten i etableringsfasen eller i drift og vedlikehold.

Kan vi tenke oss en sivilisasjon av vår type uten forbruk av en ikke fornybar fossil energi?

Arne Havikbotn


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Fornuftige tanker om energibruk. Forfatteren kommer inn på hvor mye energi man må investere for å få noe igjen. Det er et spørsmål som har fått betegnelsen “EROEI, Energy Return of Energy Invested”. Man snakker gjerne om hvor mange deler energi man får igjen for èn del investert.

    Det har en avgjørende betydning for om en energiressurs gir samfunnsøkonomisk gevinst eller ei. Det er ikke bare et spørsmål om energiinnhold, men hvordan den benyttes, prosesseres og transporteres. Det som har muliggjort globalismen fram til nå (handel og reising) er at vi har brukt energiressurser med svært høy EROEI som samtidig er konsentrerte. I SA regner man med at oljekildene gir en EROEI på hele 30, men samtidig vil den gradvis synke fordi de beste oljekildene tømmes og man må bruke mer energi for å få opp olja av nye oljefelt. Vi plukker de lavthengende fruktene først.

    For å ta et eksempel med bioenergi. Det er en glimrende energiform hvis den brukes riktig. I våres hogde og kløyvde jeg ca. 8 favner med ved rett ved huset, og til det brukte jeg bare ca. 15 liter bensin (bilfrakt og motorsag), 3 liter sagkjedeolje og anslagsvis 50 kwh strøm til vedkløyver. Det er vanskelig å si noe nøyaktig om EROEi, det avhenger f.eks av vedovnens virkningsgrad, men jeg tipper den ligger omtrent på linje med SAs oljekilder eller bedre (30-1). Men man er fortsatt avhengig av fossil energi, og veden kan kun brukes til en lavverdig energiform som varme for at EROEI skal være høy.

    I det øyeblikket man begynner å bruke en energikilde som ved med lav energitetthet til f.eks å produsere strøm blir stoda en helt annen. Å hogge skoger i Nord-Amerika, produsere pellets og frakte den over Atlanteren for å brennes i f.eks Drax Kraftverk i UK med under 40% virkningsgrad er den rene galskap, likeså å frakte palmeolje halve kloden rundt for å drifte fossilbiler i Vesten. EROEI blir her svært lav.

    Mange variabler kommer inn, men Wikipedia gir nok gode pekepinn. Interessant nok kommer atomkraft generelt over 100, brunkullkraftverk som tyskerne har mange av ligger på 30, vindkraft 16 ved Østersjøkysten, og solpaneler i Sør-Tyskland bare 4.

  2. Avatar for FMD FMD says:

    En artikkel med tittelen “Noen tanker om energi”, helt uten å nevne atomkraft er rett og slett ikke verdt å gjengi noen steder.
    Det Russiske selskapet Rosatom, bygger akkurat nå 36 atomkraftverk i 12 forskjellige land. Kina er heller ikke fysen, og har 12 pågående prosjekter på eget territorium og flere rundt om kring i verden.
    Dette viser bare den utrolige teknologiske regresjonen som har pågått i vesten i så lang tid, grådigheten tillot oss ikke å ta steget over i en ny tidsalder.
    I 1977 sendte NASA opp to romsonder, Voyager 1&2, de var drevet av atomkraft og er enda operative. Voyager 1 ble det første menneskeskapte objektet som forlot vårt solsystem i 2013.
    I dag bruker NASA solceller på sine sonder og andre utforskningsfartøy, og resultatet er nedslående. Utrolige mengder med data og kunnskap går tapt pågrunn av den korte levetiden på disse sammenlignet med deres forgjengere.
    Atomkraft er fremtiden, og resten av verden går i den retningen mens vesten kåler med solenergi og primitiv vindkraft.

  3. Helt enig, “kåle” er et bra ord på det. Russland har 2 operative breeder-reaktorer på beskjedne 600 og 800 MW foreløpig, men det er bare en begynnelse. Mange land sitter på store lagre med kjerneavfall som er et problem mens russerne har løsningen på problemet om hvordan gjøre det nesten ufarlig.

    UK var de første som tok i bruk kjernekraft til sivilt bruk kommersielt, men likevel var mye av hensikten å produsere plutonium til atomvåpen. Etterhvert har de mistet mye av sin kompetanse og de gjenværende atomkraftverkene driftes av franske EFD. De sitter på kjerneavfall som antagelig kan gi 100-200 år med atomkraft i breeder-reaktorer, men de har ikke utvidet kompetansen som russerne.

    Selv Norge burde vurdere et par atomkraftverk som grunnlast, det er en perfekt kombinasjon med regulerbar vannkraft.

  4. Det er vel akkurat det den er siden du pensa inn på atomkraft.

    "Med den kunnskapen vi har i dag, ser jeg ingen former for såkalt fornybar energi som ikke trenger tilføring av annen energi. Enten i etableringsfasen eller i drift og vedlikehold.

    Kan vi tenke oss en sivilisasjon av vår type uten forbruk av en ikke fornybar fossil energi?"

    Det er her innspill som ditt kommer til sin rett - noe artikkelforfatter etterspør.

  5. Avatar for FMD FMD says:

    Jeg er redd forfatteren utelater atomkraft av en helt annen grunn, men hvis du vil tilegne ham slike edle motiver så må du jo få lov til det.
    Atomkraft har fått et uhyrlig dårlig rykte i de vestlige land, så dårlig at det nesten regnes som tabu å snakke om den.
    Det har ført til at utdaterte generasjon 2 kraftverk har blitt stående, og ikke blitt byttet ut med mer moderne enheter. Dette igjen fører til økt risiko, da sikkerheten på disse er dårligere.
    Det er en fryktelig dårlig ide å legge opp nasjonal strategi av noe slag på grunnlag av hva en gjeng med hippier gauler om.

  6. Atomkraft har en sørgelig lav profittrate, fordi det har vært et nasjonalt område, holdt utenfor den spekulative finansøkonomien. At Norge har hatt en lunken holdning til å utnytte kjernekraft skyldes alene oljeinntekter, samt god tilgang til vannkraft. Når strømnettet er privatisert og trades gjennom børsen, vil nok atomkraft komme på dagsorden - vær du trygg. At folk unngår det opplagte temaet du har nevnt, skyldes grusomheter forårsaket av atomvåpen. Den presedensen var det Truman som sto for. Når artikkelforfatter ikke nevner atomkraft, bør det heller ikke brukes mot han. Det er fullt mulig å bygge sikre atomkraftverk i dag, men årsaken til denne tregheten er allerede nevt. Hvilken hensikt tror du artikkelforfatter har ved å unngå dette temaet? Mangel på kunnskap rundt kjernekraft? En mindre oljesmurt industri hvor mennesker sjøl gjør jobben?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere