Noen tanker om energi

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av Arne Havikbotn.

Den fossile energien, som jorden har produsert og lagret gjennom milioner av år, dominerer dagens energiforbruk og er sentrum for diskusjoner både angående klima og for krigene som føres for å skaffe grådige land og personer kontrollen over disse ressursene. Selv om det kan se ut til at den eksisterer i ubegrensede mengder, må det en gang ta slutt, og på veien dit kreves det stadig mer energi for å utvinne den.

Den største forbrytelsen gjør vi kanskje mot kommende generasjoner, for dette er en rikdom som med fornuftig bruk, er svært verdifull og som vi blir avhengig av selv om verden skulle lykkes i å få en effektiv organisasjonsform hvor menneskets behov ligger til grunn.

Andre energiformer som vi kjenner og som ufortjent får stor plass i dagens debatt, har ingen mulighet til å dekke verdens behov i dag eller i fremtiden. De utgjør bare noen få prosenter av det totale forbruket som i dag domineres av fossil energi.

Det som ikke når frem i mediestøyen, er det faktum at verdens energiforbruk har økt i et enormt tempo, og den henger nøye sammen med økonomisk vekst.

La oss si at verdens årlige økonomiske vekst er på 3%. (Den varierer, men noe særlig mindre over tid vil ikke vårt økonomiske system takle.) Da vil den fordoble seg på bare 25 år. Den vil firedoble seg på 47 år og tidoble seg på 78. En kan jo reflektere over hva dette innebærer, men det er resultatet dersom denne veksten fortsetter. Dette er matematikk som sier at en slik vekst følger en såkalt eksponensialfunksjon som leder oss inn i uendeligheten. Til dette er vår klode alt for liten. Det er ikke mulig.

Kina har hatt en vekst på rundt 6% de siste årene og er kanskje hovedårsaken til at den totale veksten har vært på det nivået den har hatt, men 2 til 3% har allikevel vært sultefôring for vårt økonomiske system.

Så kom corona og så kom krisa og har gitt eksponensialfunksjonen i hver fall en midlertidig knekk.

Med krise og nedstenging av virksomhet over hele verden, har veksten stoppet opp. Bra for redusert behov av fossil energi, men sult og fattigdom for milioner som rammes.

Vekst krever energi og energibehovet øker i takt med den økonomiske veksten. Kanskje den ikke følger helt den samme kurven, men den peker mot uendelig den også.

I stedet for å gå til selve problemet, som er tabu, – for vekst må vi jo ha, så er redningen i dagens debatt såkalt fornybar energi, men ser vi på alle kjente former for det vi kaller fornybar energi, er det vanskelig å få øye på noen som kan etableres uten å tilføre en annen energiform og da i hovedsak fossil energi og som også tapper kloden for andre begrensede ressurser. Selv vannkraften som fremstår som den reneste her til lands, krever store mengder energi i etableringsfasen og i vedlikeholdsfasen. Bygging av dammer, kilometervis med tilføringstuneller, turbiner av metaller som skal utvinnes og bearbeides. Spørsmålet i energiregnskapet blir derfor til syvende og sist hvor lite energi må puttes inn i forhold til hva man får ut.

Hva med vindkraften?

Som det stadig blir pekt på, gir vindkraften i norsk natur et håpløst regnestykke.

All anleggsvirksomheten i etableringsfasen krever enorme mengder energi. Produksjon av vindmøllene, metaller, mekanikken, glassfiber i blada krever sitt. Det samme gjør vedlikehold, overføringslinjer og utskifting etter en 20 til 30 års periode, eller kanskje enda mindre. Og når alt dette tar slutt skal det ryddes opp. I dette livsløpet er det vanskelig å se annet en en sti strøm av fossilt brennstoff. Om noen greier å gjøre et seriøst energiregnskap her, er jeg redd vi havner på minussidene. Tilsvarende vurdering kan gjøres når det gjelder solenergi, hydrogenproduksjon og andre former.

Hva med skogen vår?

Den er fornybar med fornuftig høsting, og med øks, svans, muskelkraft og hest er dette en ganske ren og fornybar kilde som vi har nyttegjort oss av i tusener av år.

Kan skogen erstatte vårt forbruk av fossil energi?

Den fossile energien er akkumulert skog og vegetasjon. Den er et resultat av biologisk materiale som har eksistert på planetens overflate gjennom millioner av år og vi forbruker den over en periode på noen hundre år. Om vi forbrenner hele jordens eksisterende biomasse, blir det bare en dråpe i havet, og det hadde vært galematias.

Om vi tar i bruk øks, svans og hest og koker vår mat på bål i skogen, har vi er en ganske så ren energikilde, men om vi vil fortsette å benytte oss av ovn til oppvarming og matlaging og dersom vi vil videreforedle energien til industrielt bruk, er vi avhengig av andre energiformer. Fossildrevne kjøretøy, maskiner og fabrikker for videreforedling. Dessuten er det et spørsmål om hvor store mengder vi bør ta ut av denne kilden.

Hva med jordvarmen?

Jeg har besøkt jordvarmeanlegget i Reykjavik. Et imponerende anlegg. Der ligger jordvarmen helt opp i dagen og på grunn av sin nærhet til byen kan vanndampen benyttes til direkte oppvarming samtidig som anlegget produserer elektrisk strøm. Når tilgangen på jordvarmen er som her, kan den sammenlignes med vannkraften, men også her er man avhengig av mange faktorer som krever andre energiformer. Maskiner, metaller, overføringslinjer.

Mange steder på kloden ligger jordvarmen helt opp i dagen og kan potensielt utnyttes til produksjon av strøm eller direkte til kraftkrevende industri, men utbygging koster tilført energi, og det er energiregnskapet som bør ligge til grunn for etablering. Kilden er utømmelig så lenge kloden er beboelig  og når trykket blir for stort blåser den ut av seg selv gjennom vulkaner.

Den tilførte energien som den «fornybare» energien er avhengig av, kan i mange tilfeller komme fra akkumulert «fornybar» energi, for eksempel elektrisk, men alt som beveger seg bort fra tilførselslinjene blir problematisk. Batteriløsningen er et blindspor fordi den krever tilførsel av begrensede ressurser.

Er vi da helt avhengig av en viss mengde fossil energi for å opprettholde vår sivilisasjon?

En energi som en gang må ta slutt eller blir så energikrevende å ta ut at det ikke lønner seg.

Hva med energikilden mennesket?

Det er en energikilde som det snakkes lite om, og det er den menneskelige arbeidskraften.

Vi har et overbefolkningproblem, men som samtidig utgjør en enorm fornybar energiressurs som er uvirksom eller svært dårlig organisert til å utnyttes. Selv om denne energiformen ikke kan erstatte andre former i mange tilfeller, kan den gi enorme bidrag i det store regnskapet.

I oldtiden ble det skapt store velorganiserte samfunn uten bruk av andre former for energi enn det naturen hadde å by på. Mennesket i kombinasjon med trekkdyr og de mulighetene som  umiddelbart var naturlig til stede.

Skal vi tilbake dit? – Må vi?

Disse  imponerende byggverka som ble skapt på den måten bør i hvert fall få oss til å reflektere over hva vi driver med, og hvorfor vi sløser så enormt med denne energikilden «mennesket».

Samtidig peker utviklingen mot et robotsamfunn som frigjør stadig mer menneskelig arbeidskraft.

Det blir vurdert som fremskritt. Da kan vi jo bare sitte å trykke på knapper. I alle fall noen av oss.

Men er mennesket evoluert til bare å trykke på knapper? Nei, – gjennom evolusjonen har vi utviklet en fantastisk evne til å skape, til å forstå naturen og utnytte den til vår fordel. Vi har lært oss en rekke imponerende håndverk, planlegge arbeidsoperasjoner, lagre erfaringer og lært oss å skrive, lese og regne som et resultat av denne utviklingen.

Alt vi regner som gangbar nedskrevet teori i dag er ikke annet enn akkumulert praktisk erfaring, og hvis du velger mellom å være teoretiker eller praktiker, velger du egentlig mellom å bli et praktisk eller et tradisjonelt «analfabet». Står vi ikke her i fare for å bli fullstendig fremmedgjort fra moder jord? Er det det som blir resultatet av den fremtidsretta robotindustrien?

Er det meningen å frigjøre mennesket fra praktisk fysisk arbeid? I så fall er det det samme som å frigjøre oss fra naturen som vi er en del av. Ikke rart at noen fabler om å forlate kloden når ressursene tar slutt, og at vi forer våre barn med fantasier om et liv i verdensrommet.

I mitt første møte med arbeidslivet var ikke forholda slik som i dag. På veien har det skjedd mye, men Ikke mange år før meg var tilgangen på hjelpemidler veldig begrenset.

Det å grave en grøft krevde rå muskelkraft, enkle håndredskaper som «grafse», «grafsebrett» og trillebår var de dominerende redskapene. Mange mann og energiforbruket bestod av ren muskelkraft. Det var selvfølgelig råvdrift som et resultat av profittjaget.

I min tid var gravemaskinen så vidt kommet.  På kort tid kunne den utføre samme arbeid som mange mann som nå ble overflødig i stor skala. Tenk bare en eneste grabb i bakken fra en middels graver. Hvor mange timeverk skal til for å gjøre den samme jobben. Gravemaskinens inntog i produksjonen må ha frigjort en enorm mengde mennesklig energi.

Men gravemaskinen krever tilført energi, helt fra sin spede fødsel, gjennom sin aktive periode og til slutt i omdanningen til noe annet. Hele sitt livsløp i all hovedsak fossil energi.

Selv om mye av profittgrunnlaget forsvant, gav den gode priser til de som var først ute og dessuten var det gunstig for den enorme veksten som hele økonomien var avhengig av.

Den frigjorde mye tungt arbeid med store helseskader, men min påstand er at det skyldes råvdrift.

(Jeg har gravd litt i jorda selv og i riktige doser er det sunn og god trimm.)

Selv om gravemaskinen er et tydelig eksempel på denne utviklingen er hele vår nyere historie full av fossildrevne redskaper som har overflødiggjort mennesklig arbeidskraft som har blitt skjøvet ut i konkurransen og det enorme vekstbehovet som er liv eller død for å overleve som bedrift i verdens økonomiske system. Hva som produseres er uinteressant bare der er et marked som tar imot.

Det har vært et sløseri av en annen verden. Bare tenk på alle krigene og hele krigsindustrien.

Kan vi tenke oss tilbake til en tilstand der mennesket erstatter all energi som tapper kloden?

Vi trenger også innputt av energi. Men den er fornybar. I alle fall innen visse grenser, og vi trenger den enten vi jobber eller ikke.

Med den kunnskapen vi har i dag, ser jeg ingen former for såkalt fornybar energi som ikke trenger tilføring av annen energi. Enten i etableringsfasen eller i drift og vedlikehold.

Kan vi tenke oss en sivilisasjon av vår type uten forbruk av en ikke fornybar fossil energi?

Arne Havikbotn


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.