Er Bill Gates og Warren Buffett sosialister?

1
Warren Buffett og Bill Gates. Shutterstock
De filantropiske multimilliardærenes «forretningsmodell». Bill Gates og Warren Buffett regnes utvilsomt som filantroper. Begge er multimilliardærer. De har etablert viktige stiftelser og opererer som velgjørere. Begge er i nær, vennlig kontakt med hverandre. Stiftelsen til den store investoren Warren Buffett hadde en fondskapital på 36 milliarder dollar i 2018. Gründeren, hvis personlige formue er anslått til ytterligere 83 milliarder dollar, kunngjorde i 2006 at 85 prosent av den ville bli gitt til fem stiftelser, fire mindre andeler til familiemedlemmers stiftelser, mens størstedelen gikk til Bill and Melinda Gates Foundation. [1] Microsoft-grunnleggeren Bill Gates planlegger på sin side å i sin levetid overføre 96 prosent av formuen sin, for tiden beregnet til 110 milliarder dollar, til Bill & Melinda Gates Foundation (BMGF/Gates-stiftelsen) oppkalt etter ham og kona. [2]

Av Rudolph Bauer.

Følgende bidrag ser nærmere på aktivitetene til Bill Gates og Warren Buffett. Jeg hevder ikke å lage en altomfattende analyse, men beskriver et mønster ved hjelp av eksempler[3]. Først blir deres filantropiske tilnærmingsmåter beskrevet. Eksemplet BMGF, som er tilleggsfinansiert av en donasjon fra Buffett, illustrerer en stiftelses-politikk der hovedoppgaven er å fremme utvikling i landbruks- og medisinsk sektor over hele verden. Neste del presenterer et utvalg av investeringer som er finansiert av formuen til Buffett og Gates eller deres stiftelser, og der hensikten er å øke fortjenesten – dvs. maksimere personlig formue eller stiftelseskapital. I en tredje del kommer en oppsummering og en kritisk vurdering av investeringene og stiftelsene. Er Bill Gates og Warren Buffett sosialister?

1. Multimilliardærenes filantropiske stiftelser

Bill & Melinda Gates Foundation [4] sier selv den har tre virkeområder: global utvikling, global helse og USA-programmet. Sistnevnte fremmer først og fremst prosjekter innen utdanning, blant annet støttes digitale initiativ som tar sikte på å bruke datamaskiner og internett i offentlige bibliotek. I tillegg gis stipend til ungdommer fra familier med lav inntekt, slik at ungdommer som anses som kvalifisert kan få stipend til videregående utdanning.

Gates-stiftelsens forpliktelse til landbruks-utviklingshjelp fremmer landbruktiltak og tilsvarende forsknings- og utviklingsprosjekter. Frem til 2011 var det gitt ca. 1,8 milliarder dollar. Den største av de finansierte prosjektene kalles «Alliance for a Green Revolution in Africa» (AGRA). Alliansen ble opprettet i 2006 med midler fra Gates and Rockefeller Foundation [5]. Større beløp var også tilgjengelig for Harvest Plus-programmet, som hjelper utviklingen av avlsmetoder for næringsberikede planter, samt prosjekter for utvikling av tørketålende maissorter og hvetesorter som har motstand mot planteparasitter som rustsopp.

Ytterligere prosjekter fremmer nasjonalt representative langtidsstudier, støtte for å få kvinner til å studere landbruksvitenskap, støtte til reforminitiativ i enkelte afrikanske land, støtte til kaffe- og melkeprodusenter, og for å gi små bønder tilgang til markedet.

På området global helse støtter Gates Foundation i følge egne opplysninger behandling og kontroll av sykdommer. Prosjekterer  finansiert som skal ta vare på AIDS-pasienter i Botswana og for å skaffe penger til barns vaksinasjonsprogrammer i India og Afrika. BMGF gir vaksiner mot polio, difteri, kikhoste, meslinger og gulfeber. Stiftelsen finansierer forskningsprosjekter for nye vaksiner mot AIDS, tuberkulose og malaria. I 2005, donerte Gates ytterligere 258,3 millioner dollar for å bekjempe malaria. I 2009 ga han 255 millioner dollar til Rotary-programmet for å utrydde polio over hele verden. I 2010 kunngjorde BMGF at den ville donere til sammen 10 milliarder dollar for nye vaksiner innen 2020. [6]

Andre BMGF-donasjoner innen helsefremmende arbeid inkluderer: Global Alliance for Vaccines and Immunization (GAVI) [7] (1,5 milliarder dollar) (Gates-stiftelsen, som var grunnleggeren i 1999, har et fast sete i styret og tilsvarende innflytelse); Verdens helseorganisasjon WHO [8], hvis budsjett var og vil fortsette å bli finansiert av Gates Foundation, i 2018/19 med mer enn 12 prosent (210 millioner euro); testutviklinglaboratoriet på det prestisjetunge Charité-sykehuset med 250.000 dollar [9]; det private bioteknologiselskapet Biontech [10], for forskning på vaksiner mot HIV og tuberkulose; «Therapeutics Accelerator», grunnlagt av Gates Foundation, Mastercard og Wellcome Trust [11] for den angivelig raskere utviklingen av en vaksine mot Covid-19; FINN, en stiftelse for innovativ ny diagnostikk, der hovedgiveren er Gates-stiftelsen; «Coalition for Epidemic Prevention» (CEPI) [13], som ble grunnlagt i 2017 av regjeringene i Norge og India og World Economic Forum (WEF) [12] (og der BMGF donerte mer enn 20 prosent av startkapitalen); Sist, men ikke minst, donorkonferansen «Coronavirus Global Response», nylig arrangert av EU-kommisjonen, hvor 7,4 milliarder euro ble samlet inn fra 40 land og private givere – inkludert Bill & Melinda Gates Foundation.

I februar 2020 kunngjorde Bill Gates at stiftelsen hans ville donere omtrent 100 millioner dollar for å finansiere et globalt svar på koronapandemien. I mars 2020 kunngjorde han at stiftelsen hans, sammen med Wellcome Trust og Mastercard, ville investere opp til 125 millioner dollar i utviklingen av medisiner for å behandle Covid-19. Bill & Melinda Gates Foundation støtter det tyske biofarmasøytiske selskapet Curevac, som er i ferd med å utvikle en vaksine mot koronavirus, med 46 millioner euro [14] Gates tok til orde for masseutvikling av en vaksine mot koronavirus. [15]

I tillegg støtter Gates Foundation nasjonale medier som en del av en image-kampanje -de store mediene Spiegel og Zeit ble sponset i Tyskland – for å fortelle om disse stiftelsenes prosjekter som er relevante for interessene til Bill og Melinda Gates.

For å oppsummere: En stor del av de nåværende helse- og utviklingsprosjektene over hele verden skjer takket være arbeidet til Gates-stiftelsen og dens finansierings-programmer. BMGFs grunnkapital økes ved donasjoner av ytterligere midler fra formuen til investoren Warren Buffett. De mange prosjektene, hovedsakelig innen medisin og landbrukssektoren, finansieres praksisrettet og delvis direkte. Noen av dem støttes både i utformingen og gjennom forskning, implementering og utviklingsprogrammer.

I tillegg er det et nettverk av forvaltnings-organisasjoner som veileder og føre tilsyn med prosjektene. BMGF og dens grunnlegger har en del i den medisinske og ernærings-baserte helsesystemet til verdens befolkning som ikke må undervurderes, spesielt når det gjelder opprettholdelsen – og enda mer i gjenopprettelsen – av deres helse. Med denne offisielle begrunnelsen, understreker Bill Gates viktigheten av å fremme landbruksindustrien og næringsmiddelindustrien gjennom sin stiftelse.

Velgjørerens investeringsbeslutninger

De globale finansinteressene til Bill Gates gjelder ikke bare enkeltprosjekter og frivillige organisasjoner, som støttes av økonomiske donasjoner. Gates og stiftelsen er også interessert i individuelle kommersielle selskaper som er aktive innen produksjon av landbruksmaskiner, farmasøytisk forskning og utvikling, og som leverandør i det farmasøytiske markedet. Disse fremmes gjennom målrettede investeringer og anskaffelse av majoritetsandeler. Sist, men ikke minst, er formålet med aksjeinvesteringene å øke fortjenesten til de kjøpte aksjene, dvs. maksimere personlig formue og stiftelseskapital. Veldedighet er av sekundær betydning.

Finansierings-praksisen til BMGF overlapper med hva Warren Buffett gjør [16]. Akkurat som sistnevnte er knyttet til Gates sine programmer med støtten til BGMF, deltar Gates også i Buffetts investeringsselskap Berkshire Hathaway (BH) [17] gjennom sine aksjeandeler. Det amerikanske holdingselskapet BH består av over 80 selskaper. BH eier betydelige aksjer i mer enn 25 selskap.

Med en aksjeverdi på rundt 16 milliarder euro og 27 prosent av aksjene, er BA for eksempel representert av verdens største næringsmiddelvareselskap, The Kraft Heinz Company. Warren Buffett, visstnok «en ihuga fan av fastfood og cola» [18], har i sitt imperium bl.a. ketsjup fra Heinz, ferdigmaten Macaroni and Cheese fra Kraft, saftprodusenten Capri Sun, Oscar Mayer Hot Dogs og drikkevarer som Pepsi og Coca-Cola. På 1980-tallet havnet Buffett i overskriftene ved akkumulering av en større aksjeandel i drikkevareprodusenten Coca-Cola [19] (investerings-verdi ca. 15 milliarder euro).

Warren Buffett

I 2009 kjøpte Buffett 3 milliarder dollar aksjer i Dow Chemical. Andre aksjeinvesteringer fra Buffetts selskap BH inkluderer: bl.a. forsikringsselskaper, legemiddelindustrien og John Deere [20], verdensleder innen landbruksmaskiner. Deere produserer landbruks- og skogbruks-maskiner, jordforbedringutstyr, anleggsmaskiner og motorer. Berkshire Hathaway har foreløpig plassert ytterligere 5 milliarder dollar hos investeringsbanken Goldman Sachs [21].

Det som er påfallende med Warren Buffetts aksjeinvesteringer, er det ekstremt problematiske omdømmet til noen av selskapene han er aksjonær i. Dette gjelder for eksempel selskapet Dow Chemical, som sammen med Bayer var produsent av det beryktede plantemiddelet Agent Orange. Dioksingiften er ansvarlig for deformasjoner i barn, kreft og immunsvikt, helt fra den utbredte bruken under Vietnamkrigen til den dag i dag.

Den engelske helsemyndigheten Public Health England omtalte «bekymringsfulle konsentrasjoner av overvekt og karies hos barn i forbindelse med Coca-Cola. På grunn av sukkerinnholdet, kan hyppig inntak av cola påvirke helsen og føre til overvekt, fedme og diabetes. Sykdommen osteoporose er også assosiert med drikken. [22] Buffetts kjøp av aksjer i en finanstjenesteyter som hadde vanskeligheter med en salatolje-skandale var også problematisk.

I januar 2007 publiserte journalister fra Los Angeles Times en rapport der de anklaget Gates-stifelsen for ikke å tilstrekkelig vurdere om selskapene den finansierer er miljøvennlige eller om de kanskje overpriser AIDS-medisiner. [23] En annen kritikk knytter seg til den nære forbindelsen mellom Gates Foundation og det agrokjemiske selskapet Monsanto. Selskapet produserer ugressmidlet glyfosat, som har helseskadelige effekter. [24] Monsanto er også sterkt kritisert fordi deres forretningsmetoder truer tradisjonelt landbruk i land i tredje verden. Fremfor alt blir særlig afrikanske bondefamilier tvunget til økonomisk avhengighet, ved at selskapet patentere frøene til visse typer planter, grønnsaker og korn. [25]

De økonomiske forbindelsene til Monsanto så vel som til Dow Chemical, men også til kjemikonsernene Cargill, DuPont, BASF og Bayer opprettholdes av Gates-stiftelsen, på grunn av en betydelig aksjeandel i disse selskapene [26]. Forbindelsen skjer også gjennom «Alliance for a Green Revolution in Africa» (AGRA, skapt av Rockefeller- og Gates-stiftelsene). Regionenes avhengighet av de nevnte store selskapene øker, på grunn av fremmingen av kjemisk gjødsel og hybridfrø, samt ødeleggelse av småbruker-strukturer på oppdrag fra AGRA. Det var også en personal-forbindelse mellom Gates-stiftelsens styre og Monsanto. [27]

Legen David McCoy kritiserte 2014 bl.a. konsentreringen på noen få utvalgte teknologier og sykdommer, mangelen på engasjement for sosial rettferdighet og bærekraftig utvikling; BMGF vurderer ikke etiske standarder og bærekrafts-standarder i sine investeringer. [28] Gates-stiftelsen blir beskyldt for spesifikt å fremme og støtte tiltak fra nettopp de selskapene den eier aksjer i.

3. Den borgerlige sosialismens kapitalisme – konforme handlingsmønster

Når man sammenligner prosjektene som er finansiert av stiftelsen med selskapene der stiftelsen og filantropene investerer i form av aksjeposter, blir man straks oppmerksom på en slags «forretnings-modell» som i det vesentlige peker på en umenneskelig kynisme:

Selv om de på den ene siden støtter prosjekter som er (eller sies skal være) gunstig for individenes og hele samfunnets helse, investeres de til gjengjeld i kommersielle selskaper med produksjonsmetoder og produkter som skader individuell og kollektiv helse. Den utadrettede filantropien, som ukritisk feires av de fleste medier, distraherer bort fra denne forbindelsen. Distraksjonen skapes også av at stiftelsens programmer på mange måter er sammenflettet med offentlig-private partnerskap med regjeringer og regjeringsaksjoner på alle nivåer – helt opp til FN.

Jeg oppsummerer med den bevisste hensikten å intensivere debatten rundt den filantropiske oppførselen til Gates og Buffett og for å avsløre situasjonen der motsetningene som påpekes ikke skal tolkes konspiratorisk, men heller systemteoretisk: multimilliardærene Gates og Buffett oppfører seg i samsvar med kapitalismen. Handlingsmønstrene deres følger paradigmatisk følgende oppskrift:

Første steg: Invester i de selskapene innen kjemisk industri, landbruks-industri og næringsmiddelindustri som har helseskadelige produkter på lang eller kort sikt eller som forårsaker livstruende forhold i arbeidslivet, næringsliv og samfunn!

Neste steg: Markedsfør profesjonelle aktører og kampanjer samt tiltak, forskning og produkter innen farmasøytisk og helseindustri, medisinske apparater og digitale teknologier! Målet er fullstendig eller midlertidig gjenopprettelse av helse. Sørg for at du får godkjennelse og applaus fra politikere og media!

For det tredje, lag en veldedig stiftelse! Den må fremstå som en uavhengig aktør, og har følgende fordeler:

(a.) Den garanterer et filantropisk image. Vedlikeholdet av imaget oppnås og sikres i offentligheten, den profesjonelle verden, media og andre spredere gjennom finansiering fra stiftelsens formue.

(b.) Den muliggjør skattefordeler og størst mulig handlefrihet, uavhengig av hensyn til velgeroppførsel og uavhengig av demokratisk opinionsdannelse og beslutningsprosesser.

(c.) Stiftelseskapitalen kan brukes til å finansiere investeringer, som igjen er avgjørende for skaping av profitt og kan brukes til stiftelsesformål.

Jeg har beskrevet utvalg av denne «forretningsmodellen» i de foregående seksjonene. Ulike eksempler på investeringer, finansiering og stiftelsesaktiviteter har vist at Gates og Buffett utnytter økonomisk framgangsmåter som gjør det rimelig å tvile på oppriktigheten i deres filantropiske etos. De fungerer som aktører i en sosial orden der markedsprinsippene favoriser og belønner profitthensyn.

Kort sagt: De amerikanske multimilliardærene Gates og Buffett, som har havnet i særlig fokus på grunn av koronakrisen, opptrer i samsvar med lovene i den politiske økonomien til den imperialistiske kapitalismen. Imidlertid distraherer imaget av veldedighet det kritiske blikket bort fra dette. Det skapes et inntrykk av at kapitalismen viser sitt menneskelige, sin filantropiske og «sosiale» ansikt her.

Så er Gates og Buffett en slags sosialister? Karl Marx og Friedrich Engels ville svare bekreftende på dette spørsmålet. I det kommunistiske manifestet karikerte de «konservativ eller borgerlig sosialisme», som «(ønsker) å avhjelpe sosiale klager for å sikre eksistensen av det borgerlige samfunn» [29]. De skriver: «Følgende hører hjemme her: økonomer, filantroper, humanitære … Borgerskapets sosialisme består i påstanden om at borgerskapet er borgerskap – i arbeiderklassens interesse.»


Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten (m/kildehenvisninger). Oversatt til norsk og publisert i Midt i fleisen.

Fotnoter:

[«1] de.wikipedia.org/wiki/Warren_Buffett – abgerufen am 23.06.20

[«2] de.wikipedia.org/wiki/Bill_Gates – abgerufen am 23.06.20

[«3] Exemplarisch meint, dass die vorliegende Studie nicht mit dem Anspruch erstellt wurde, eine allumfassende Darstellung vorzulegen. Es ist beabsichtigt, an Hand von Beispielen, die sich im Internet finden und nachprüfen lassen, das Grundmuster der „Geschäftsidee“ von Gates und Buffett zu beschreiben und seine Problematik zur Diskussion zu stellen.

[«4] Hierzu und – wenn nicht anders vermerkt – zu den folgenden Angaben über die Gates Stiftung: de.wikipedia.org/wiki/Bill_%26_Melinda_Gates_Foundation – abgerufen am 24.06.20

[«5] de.wikipedia.org/wiki/Rockefeller-Stiftung – abgerufen am 25.06.20

[«6] de.wikipedia.org/wiki/Bill_Gates – abgerufen am 23.06.20

[«7] Mitglieder sind neben der Gates-Stiftung Regierungen von Industrie- und Entwicklungsländern, die Weltgesundheitsorganisation (WHO), die UNICEF, die Weltbank, Nichtregierungsorganisationen (NGOs), Impfstoffhersteller aus Industrie- und Entwicklungsländern, Gesundheits- und Forschungseinrichtungen sowie weitere private Geldgeber.

[«8] de.wikipedia.org/wiki/Weltgesundheitsorganisation – abgerufen am 25.06.20

[«9] de.wikipedia.org/wiki/Charit%C3%A9 – abgerufen am 25.06.20

[«10] de.wikipedia.org/wiki/BioNTech – abgerufen am 25.06.20

[«11] de.wikipedia.org/wiki/Wellcome_Trust – abgerufen am 25.06.20

[«12] de.wikipedia.org/wiki/Internationaler_W%C3%A4hrungsfonds – abgerufen am 25.06.20

[«13] de.wikipedia.org/wiki/Coalition_for_Epidemic_Preparedness_Innovations – abgerufen am 25.06.20

[«14] de.wikipedia.org/wiki/Curevac – abgerufen am 16.06.20 – Unlängst gab die Bundesregierung bekannt, dass die staatseigene Förderbank KfW sich mit 300 Millionen Euro an Curevac beteiligen wird.

[«15] Bill Gates: Massenproduktion von Corona-Impfung vorbereiten. Die Welt, 1. April 2020

[«16] de.wikipedia.org/wiki/Warren_Buffett – abgerufen am 23.06.20

[«17] de.wikipedia.org/wiki/Berkshire_Hathaway – abgerufen am 26.06.20. Wenn nicht anders vermerkt, entstammen die folgenden Angaben über Berkshire Hathaway derselben Quelle.

[«18] Handelsblatt vom 26.02.19; zitiert in: www.handelsblatt.com/unternehmen/handel-konsumgueter/kraft-heinz-nestle-coca-cola-fast-food-ist-out-die-krise-der-grossen-lebensmittelmarken/24038946.html?ticket=ST-1279054-1E255UbFAOmKTvyzrYr7-ap6 – abgerufen am 24.06.20

[«19] de.wikipedia.org/wiki/Coca-Cola – abgerufen am 24.06.20

[«20] de.wikipedia.org/wiki/John_Deere – abgerufen am 24.06.20. Größter Einzelaktionär bei Deere ist seit 2011 auch der Buffett-Freund Bill Gates.

[«21] de.wikipedia.org/wiki/Goldman_Sachs – abgerufen am 26.06.20

[«22] de.wikipedia.org/wiki/Coca-Cola – abgerufen am 24.06.20

[«23] Charles Piller / Edmund Sanders / Robyn Dixon: Dark cloud over good works of Gates Foundation. Los Angeles Times, 07.01.2007

[«24] Helmut Burtscher-Schaden: Die Akte Glyphosat. Wie Konzerne die Schwächen des Systems nutzen und damit unsere Gesundheit gefährden. Wien 2017

[«25] John Vidal: Why is the Gates foundation investing in GM giant Monsanto? The Guardian, 29.09.2010

[«26] de.wikipedia.org/wiki/Rockefeller-Stiftung – abgerufen am 25.06.20

[«27] Quelle: de.wikipedia.org/wiki/Alliance_for_a_Green_Revolution_in_Africa – abgerufen am 25.06.20

[«28] Interview mit Medizinexperten McCoy: „Die Gates-Stiftung ist ein Mittel, um Macht auszuüben“. Spiegel Online/enorm, 27.07.2014, abgerufen am 27.07.2014. – Sonja Zekri: Kinder verseucht, aber gegen Masern geimpft. Süddeutsche Zeitung, 17.05.2010

[«29] MEW 4, Berlin 1964, S. 488


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Warren Buffett/Berkshire Hathaway gjør sitt første oppkjøp siden coronakrisen startet i mars, melder E24.

    For 4 milliarder, dollar, kjøper selskapet gassvirksomheten til Dominion Energy. I tillegg til forutsetningen av gjeld utgjør avtalen 10 milliarder dollar, om lag 95 milliarder kroner, skriver CNBC.

    Etter Dominion-kjøpet transporterer Buffetts energiselskap Berkshire Hathaway Energy 18 prosent av naturgassoverføring i USA. Før oppkjøpet hadde selskapet en andel på 8 prosent…

    Oljefondet har pr. des. 2019 0,68% eierskap i Dominion Energy, og slik ser eierskapet ut ellers:
    Denergy

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere