Covid-19: 42 prosent av dødsfallene i USA fra 0,6 prosent av befolkninga

70
Illustrasjon: Shutterstock

Per 1. juli 2020 har USA registrert 127.000 dødsfall knyttet til covid-19. Men dødsfallene fordeler seg på ingen måte jevnt over befolkninga. En analyse som ble gjort i tidsskriftet Forbes på grunnlag av tallene i mai 2020 sier at de innlagte på pleiehjemmene er ekstremt overrepresentert i statistikken. Avik Roy skriver at på det tidspunktet var 42 prosent av de døde personer som var innlagt på sjukehjem. Det totale antallet innlagte på sjukehjem i USA er 2,1 millioner. Det er 0,6 prosent av USAs befolkning. Over førti prosent av dødsfallene har altså skjedd i en så liten del av befolkninga.

Denne analysen ble først gjort for Foundation for Research on Equal Opportunity.

Tallet på 42 prosent kan til og med være for lavt, skriver Avik Roy, fordi enkelte stater som har gjort detaljerte undersøkelser av akkurat dette har kommet til langt høyere tall, Ohio 70 prosent og Minnesota 81 prosent.

Dette reiser en serie med spørsmål. Det første er naturligvis: Hvorfor dør så mange på sjukehjemmene? Tilsvarende rapporter har vi fått fra Sverige og Italia. Hva er årsaken? Det viser seg så at New York, New Jersey og Michigan i hvert fall tvang sjukehjemmene til å ta inn pasienter med covid-19. Antakelig bidro det til å øke tallet på smittede og døde på disse institusjonene.

Det reiser også spørsmålet om hvordan forholdene er på sjukehjemmene. Hvordan har smittevernet vært? Hvordan har bemanningssituasjonen vært? Forskning.no skrev i 2012 at «94 prosent av pleiehjemmene i USA bryter den føderale loven for pleiehjemsstandard. 23 prosent av hjemmene var så dårlige at de hadde forårsaket alvorlig skade for pasientene.»

Mariana Mazzucato og Giulio Quaggiotto skriver i Agenda magasin at «Flere tiår med privatisering, outsourcing og budsjettkutt i «effektivitetens» navn har hemmet mange styresmakters svar på COVID-19-krisen.»

Bare i 2018 outsourcet britiske myndigheter helsekontrakter verdt 9,2 milliarder britiske pund og ga aktører i privat sektor (deriblant firmaer med privat eierkapital) ansvaret for 84 prosent av sengeplassene i omsorgsboligene i landet. Om ikke det skulle være ille nok, har den britiske offentlige helse- og sykepleien NHS (National Health Service) måttet gjennomføre budsjettkutt på 1 milliard britiske pund.

USA har jo ikke en gang noe ordentlig offentlig helsesystem. Det har vi til gangs fått demonstrert under denne krisa.

Også i Italia er privatisering og nedbemanning viktige årsaker til høye dødstall på sjuke- og pleiehjem. Italia hadde en gang et av verdens beste helsesystemer, men det er blitt svekket og vanskjøttet gjennom minst to tiår. Vi har fått høre fra ansatte i helsevesenet at det jobbes med så små stillingsbrøker at ansatte har gått fra intensivavdelinger, til barneavdelinger til polyklinikker og tilbake igjen.

En rimelig påstand er at det viruset som kanskje drepte flest under denne krisa kan kalles privatiseringsviruset. Mot det hjelper verken masker eller sosial distansering.

En annen konklusjon av undersøkelsen til Avik Roy er at 99,4 prosent av USAs befolkning ikke lever på steder der dødsrisikoen er så høy. Hva er så hensikten med å stenge hele samfunnet hvis det er særlig i helseinstitusjonene at krisa er så alvorlig?

Også for USA viser tallene at det særlig er gamle mennesker som har dødd av viruset. Hva er så hensikten med å stenge skoler og universiteter?

18. oktober 2019 gjennomførte Johns Hopkins Center for Health Security, World Economic Forum og Bill & Melinda Gates Foundation det de kalte Event 201 i New York. Dette var en scenariobasert øvelse på en nCov-pandemi. Anbefalingene deres ligger her. Og som vanlig fra den kanten går de inn for «offentlig-privat samarbeid», eller privatisering. Men tilsier ikke erfaringene at nettopp privatisering og profittstyrt helsevesen er det motsatte av det vi trenger? Nå var riktignok Event 201 basert på et hypotetisk scenario, men i dette scenarioet skulle en pandemi kunne drepe 65 millioner mennesker. Har slike fiktive tall bidratt til å skremme regjeringer til å ta drastiske tiltak som det ikke var grunnlag for?

Blant anbefalingene fra Event 201 var at regjeringer og multinasjonale selskaper i tilfelle en pandemi skulle «oversvømme mediene» for å motvirke «feilinformasjon». Denne anbefalinga ble fulgt, men har den ikke bidratt til å hindre en nøktern diskusjon av politikk og tiltak? Har den ikke ført til ensretting og stigmatisering av kritiske røster?

Det er første gang i verdenshistorien at man har reagert på en virusepidemi med å stenge hele samfunn. Myndighetene både i Norge og andre land står tydeligvis klare til å gjøre det samme igjen. Men tilsier erfaringene at det er en riktig politikk? Har ikke lockdown ført til større skader på samfunnet enn det som kan forsvares? Til nå har menneskeheten basert seg på immunsystemet sitt for å bygge opp motstand mot sjukdommer. Når ble det feil? Vil ikke sosial distansering over tid kunne svekke immunsystemet og gjøre oss mer sårbare overfor epidemier?

Det er fortsatt svært mange spørsmål som står ubesvart etter denne pandemien, ja vi kjenner ikke en gang til hele historikken til viruset. Virologer i Spania sier at de har funnet spor av covid-19 i avløpsvann fra mars 2019. Om det skulle holde stikk forandrer det hele det kjente forløpet for epidemien. Og juryen er fortsatt ute når det gjelder å trekke definitive konklusjoner om de tiltakene som er tatt nasjonalt og internasjonalt.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Historien tilsier at det er bedre å stenge ned, enn å risikere helsa til befolkningen. Når en vet mer, kan en åpne opp igjen. Hvis vi ikke kan tåle det, så tåler vi i hvertfall ikke en alvorlig epidemi!

    Det er erfaringen fra både svartedauen og spanskesjuka.

    https://www.youtube.com/watch?v=q2TZehW36kY
  2. Mari says:

    Er det virkelig så vanskelig å se sammenhengen mellom tullet på svineinfluensaen og coronainfluensaen?
    Svineinfluensaen fikk også stempel som pandemi. Folk ble oppfordret til å vaksinere seg. Så viste det seg i ettertid at alt var mediahype for å selge vaksiner. Det ble i ettertid fordømt som media skapt skandale. Hvor dårlig hukommelse er det mulig å ha?

  3. Norske helsemyndigheter lærte av SARS i 2003, som er er koronavirs som gir samme symptomer og er farlig for gamle (10% dødelighet over 70 år), at en måtte spesielt passe på helseinstitusjoner(!). https://tidsskriftet.no/2003/11/fra-redaktoren/influensa-eller-sars
    Det glemte de ut. En stengte også landet alt for sent. Erna var sen på labben og tiltakene strengere enn nødvendig. Det var aldri noen fare for overfylte sykehus, tverr i mot. Alle land stengte for sent. Det var smittede kinesere over alt i flere måneder før land stengte. Italia og USA ønsket å stoppe fly fra Kina, men ble kritiserte og kalt rasister. Er det en pekepinger som må rettes så er det mot «uangripelige» WHO og dens sponsorer.

  4. Jeg er ikke det minste redd, siden jeg igrunnen hadde sett døden som en lettelse. Men jeg synes det er temmelig egoistisk av deg å la oss andre i stikken, bare for at du mener deg trygg.

  5. At 42 prosent av alle dødsfall på det tidspunktet var i sykehjemmene, burde ikke forbause noen som helst.
    For det første er samtlige innvånere på sykehjemmene gamle og syke, og for det andre skal vi ikke glemme, at gjennomsnittlig levealder på sykehjem er noe rundt 2 år. Det vil si at de aller fleste sykehjemspasienter i alle fall er døde etter 2-3 år. Når vi da vet at disse som fra før er svake og har lav motstandskraft er de som alltid blir overrepresentert i epidemiske dødsfall, så er vi klart innenfor “normalen”.
    Det vil være tøvete å lese noe mystisk eller klassefiendtlig inn i dette.

  6. Enebak says:

    Slappe av fra tommestokk, antibac og angiveri og sette bestefar på 90 i fare for å bli brått revet fra oss, mener du? At jeg gir så f… at jeg setter meg ved siden av noen på bussen og DREPER bestefar?

    Koronakrisa handler ikke om et nytt virus som gjør at en liten brøkdel av befolkningen kan dø.
    Koronakrisa handler om at myndighetene og milliardæren oversvømmer media med skrekkpropaganda for å få befolkningen til å oppføre seg som lydige lam i stedet for plagsomme geiter.

    De sier at hver av oss må ta ansvar og bære vår del av byrden for å redde befolkningen (vaske hender, akseptere arbeidsledighet og fattigdom, etc.) og så overøser de hverandre med milliarder.

    Hadde Hitler sett det myndighetene har greid å få til av undertrykkelse og kontroll på bare seks måneder, bare ved å holde en gjeng bestefedre som gisler, ville han ha vært mektig imponert og grønn av misunnelse.

  7. Enebak says:

    Hvis verden for deg handler om pubrunder og paristurer, så du om det. Det er gjerne slik status kapitalistene belønner lakeiene sine med og for mange er dette viktig. Jeg skjønner det.
    For oss som lever i virkeligheta, handler koronakrisa om retten til å slåss for ærlig arbeid og muligheten til å sikre brød på bordet. Rettigheter som mange av oss holder på å miste.
    Er det virkelig OK at unger blir fattige, småbedrifter blir overtatt av konsernene og familier må gå fra hus og heim fordi “ingen skal dø”?
    Mulig det ikke har gått opp for deg, men alle dør. Ingen har noensinne overlevd. Spørsmålet er om vi har et verdig liv i mellomtida.
    Hva er verdig med det vi holder på med nå?

  8. INK says:

    Hvorfor skriver du at noen har bedre råd enn andre? Jeg har også enkelte slektninger som er blitt utgamle og unner min nå eneste gjenlevede slektning over nitti så mange gode år som hun kan få.
    Men det betyr ikke at vi skal stenge ned samfunnet i måneder og år, eller for ethvert kjipt sesongvirus som er farlig for de som er gamle og har alvorlige underliggende sykdommer. Også influensaene er farlige for dem. Hver eneste sesong. (Selv trodde jeg at jeg skulle stryke med av den jeg fikk i 2018, og noen gjorde jo nettopp det. )

    Kanskje var det rett å stenge ned en stund i 2020 for å få den behandlingskapasiteten og det smittevernutstyret på plass, som man strengt burde hatt i utgangspunktet - og som man ville ha hatt om det ikke var for de evinnelige innstrammingene og “effektiviseringen” av helsevesenet.

    Spesielt sykehjem og hjemmetjeneste burde hatt mye bedre smittevern - og i alle fall må man unngå å gjøre det som ble gjort i deler av USA, Nord-Italia og jeg tror også i Sverige, der de la inn Covid-19-virussyke på gamlehjem sammen med mennesker i risikogruppen (samtidig som de i tillegg manglet grunnleggende smittevernutstyr og -prosedyrer). Det er i seg selv ganske spesielt at man stenger ned hele samfunnet “av hensyn til de gamle og risikogrupper” samtidig som man nonchalant utsetter nettopp de eldre og risikogrupper for unødvendig smittefare - ved med åpne øyne å innføre smitte - der de burde vært beskyttet mest mulig.

    Å stenge ned hele samfunnet i årevis vil selvsagt ha ødeleggende konsekvenser som ikke kan forsvares med hensynet til en risikogruppe som også kan dø (og dør - hver sesong) av influensavirus og andre infeksjoner.

    Det å frata folk flest forsamlingsfrihet og bevegelsesfrihet innen eget land er mildest talt alvorlig. Det samme er å gi regjeringer utvidede fullmakter. Jeg begriper ikke at ikke flere er mer kritiske.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

62 flere kommentarer

Deltakere