Regjeringas vaksinepolitikk risikabel og hastverkspreget

0
Illustrasjon: Bjørn Richter. www.bjornrichter.no

Med koronaviruset som argument har regjeringa fremmet endringer i bioteknologiloven som gjør det mulig å ta i bruk vaksiner som bygger på uprøvd teknologi og som ikke vil være forsvarlig testet før de tas i bruk.

Storingsrepresentant Kjersti Toppe fra Senterpartiet uttalte til Morgenbladet 22. mai 2020


“I mine år som folkevalgt har jeg ikke opplevd maken til useriøs prosess –
Nye lovparagrafer blir til på bakrommet. Uten åpenhet og uten ordinær offentlig høring. Viktige fagmiljø får ikke gitt sine vurderinger av lovendringene, innrammingene eller konsekvensene. I mine år som folkevalgt har jeg ikke opplevd maken til useriøs prosess.”

Kjersti Toppe har medisinsk embetseksamen fra Universitetet i Bergen og har praktisert som kommunelege i to omganger.

Den vaksinen som regjeringa ønsker å satse på er en ny type vaksine som utvikles av ModeRNA Therapeutics. ModeRNA skriver sjøl på sine hjemmesider at deres teknologi går ut på å «bruke mRNA-medisiner for å instruere pasientens egne celler til å produsere proteiner som kan forhindre, behandle og kurere sjukdommer.» mRNA eller budbringer-RNA er et type RNA-molekyl som inneholder genetisk informasjon til DNA-koden i cellene.

I januar 2020 fikk ModeRNA økonomisk støtte fra Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI). Norge er en av CEPIs viktigste finansieringskilder. Samtidig ga CEPI støtte til selskapet Inovio som også utvikler en DNA-orientert vaksine. I begge selskapene er de vanlige mistenkte Vanguard og BlackRock store aksjonærer. Begge de to selskapene har fått støtte fra Pentagon.

Det er det militærindustrielle komplekset i USA anført av Pentagons Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) som har stått i spissen for å utvikle nanoteknologier av den typen som ModeRNA satser på. Og allerede i 2013 fikk ModeRNA 25 millioner dollar av DARPA for å utvikle «terapeutiske molekyler».

Og ModeRNA gjør da også et nummer av det på sine nettsider at de samarbeider med Pentagon og DARPA.

Vi har altså en høyrisikoteknologi som er drevet fram i lynhastighet av børsspekulanter og Pentagon i samarbeid. Teknologien går ut på angivelig å kurere sjukdom ved å endre arvestoffene på molekylnivå, og den er til nå ikke prøvd ut. Hva kan gå galt?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelSyrias hær med offensiv mot terroristene i Latakia
Neste artikkelHva må gjøres?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).